Jobbet som turnusinnleier

I en periode var hun noe som ble kalt en turnusinnleier. Arbeidet bestod blant annet av å få tak på vikarer og følge opp sykemeldte. En jobb Ann Helen opplevde å beherske godt, og hun fikk gode tilbakemeldinger på den.

Men dette var bare en prosjektstilling. For rundt et år siden forsvant den. Oppgavene har siden tilfalt en sykepleier, ifølge Ann Helen, som ønsker å holde etternavnet skjult.

Da hun jobbet som turnusinnleier var det ingen andre hjelpepleiere eller helsefagarbeidere som hadde en lignende administrativ stilling i pleie- og omsorgstjenesten i Sør-Aurdal kommune. Ikke som hun kjenner til.

Er denne praksisen unik for denne kommunen?

Vi spør Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeiderforbundet. Etter hennes erfaring er dette regelen, ikke unntaket.

Er det nødvendig med en bachelorgrad for å ringe etter folk, skrive turnus eller fordele arbeidsoppgaver?

Jette Dyrnes, Helsefagarbeiderforbundet

- Unødvendig med bachelorgrad

- Jeg snakker med mange som kunne ha tenkt seg noen andre oppgaver, men er bare kjent med et fåtall helsefagarbeidere og hjelpepleiere som har blitt tilbudt administrative stillinger, sier hun.

Hun kan ikke begripe at det skal være nødvendig med en bachelorgrad for å ringe etter folk, skrive turnus eller fordele arbeidsoppgaver.

I Norge er vanlig at administrative stillinger i kommunal pleie og omsorg krever en bachelorgad. Det innebærer at mange sykepleiere ansettes i stillinger som ikke krever sykepleiefaglig kompetanse.

- Så vidt jeg vet, er det kun et fåtall helsefagarbeidere og hjelpepleiere som tilbys administrative stillinger som en form for forfremmelse, sier Dyrnes.

Har negative konsekvenser

Ekskluderingen av folk med fagarbeiderutdanning bidrar til sykepleiermangelen ute i tjenestene, og innskrenker helsefagarbeideres mulighet til karriereutvikling innenfor yrket.

Om de ønsker flere muligheter må de bli sykepleiere.

Gjennom å dele sin historie håper Ann Helen på mer oppmerksomhet rundt negative konsekvenser av en ansettelsespraksis som mange virker å ta for gitt.

Arbeidsgiver kjenner seg ikke igjen

Vi tok kontakt med Sør-Aurdal kommune for å høre hva de har å si. Arbeidsgiver har fått oppgitt Ann Helens fulle navn, men ønsker ikke å kommentere hennes situasjon. Annet enn at de «vurderer aktuelle tilretteleggingsmuligheter i hvert enkelt tilfelle, og ut fra kompetanse tilbys alternative oppgaver og/eller arbeidsplasser», skriver de til oss.

De deler heller ikke Ann Helens oppfatning av at helsefagarbeidere ikke tilbys administrative oppgaver. De skriver:

«Flere helsefagarbeidere i vår kommune har imidlertid stillinger der de har administrative oppgaver, som leder for dagtilbud for hjemmeboende personer med demens, hovedveileder og lærlingeansvarlig, rekvirenter for hjelpemidler, innleieansvarlig og oppfølging av beredskapslager, for å gi noen eksempler. Vi kjenner oss dermed ikke igjen i at helsefagarbeidere i liten grad jobber med administrative oppgaver.»

Jeg tenker at de ikke kan skrike så høyt at det er for få hender, for da må de begynne å se på hva de har tilgjengelig.

Ann Helen, hjelpepleier

Kritiserer bruken av kompetanse

Ann Helen synes det er godt å høre at kommunen bruker helsefagarbeidere på administrative oppgaver, selv om mange av oppgavene som ramses opp, ikke er egne stillinger.

- Jeg vet det er en hjelpepleier som fyller opp lager. Hun får tildelt tid til å gjøre den oppgaven, sier hun.

At kommunen bruker helsefagarbeidere som innleieansvarlige er hun positivt overrasket over.

- Da kan den sykepleieren som sitter hundre prosent på kontoret i en koordinatorstilling, heller jobbe noe ute, påpeker hun.

- Det er det jeg vil ha fram her, bruken av kompetanse, sier hun.

- Det skrikes om at vi trenger flere hender, men når arbeidsgiver ikke kan se at de kan sjonglere litt på bruken av personell, det reagerer jeg på.

Alle bør jobbe noe ute

Hun vil oppfordre Sør-Aurdal kommune og andre arbeidsgivere, til å begynne å se på hva de har tilgjengelig av kompetanse hos sine egne ansatte, og fordele oppgavene annerledes.

Hun mener alle pleiere i hjemmetjenesten som kan jobbe pasientrettet, bør gjøre det. Det vil redusere presset på ansatte ute i tjenestene og gi slike som henne mulighet til å gjøre kontorarbeid, «gamle travere» som ikke lenger kan jobbe ute.

Sykefraværet i hjemmetjenesten er nesten dobbelt så høyt som i resten av yrkesbefolkningen, ifølge Statens Arbeidsmiljøinstitutt STAMI. Det er også vanligere å bli ufør og forlate yrket tidlig.

I en tid der ny oppgavedeling mellom sykepleiere og helsefagarbeidere får så mye oppmerksomhet, synes hun det er rart at administrative stillinger holdes utenfor. En nytenkning også her tror hun kunne ha ført til at slike som henne ble værende lenger i jobb.

Å ansette som koordinatorer unge sykepleiere med liten erfaring fra pleie, er et eksempel på dårlig ressursutnyttelse, mener hun, og får støtte i fra lederen i Helsefagarbeiderforbundet.

- Jeg har en følelse av at det blir stadig færre helsefagarbeidere i andre stillinger enn i pleien, sier Jette Dyrnes.

Skummel utvikling

Sykepleiere kan bygge karriere på å få lederstillinger med høyere lønn, påpeker Ann Helen. - Da trenger de ikke å jobbe helger, røde dager eller om nettene.

Hun synes utviklingen er skummel, fordi pleien blir tappet for ressurser.

- Jeg hører med mange at de springer beina av seg.

- ‘Kan du ikke bare spørre koordinatoren som sitter på kontoret, om hjelp?’

- Nei, det kan de ikke, konstaterer hun.

Ann Helen har over tretti års erfaring fra sektoren, først som assistent, siden som hjelpepleier. Hun husker en tid der alle sykepleierne hadde pleieansvar ute i tjenesten. Å bare sitte inne på kontoret, var uvanlig.

Det er slik det burde være, synes hun.

- Jeg kan ikke skjønne at det må være egne stillinger for «det» og «det». Det er en fin ting å kunne kombinere. Når du har helse til det, i alle fall, sier Ann Helen.

Hun bemerker at det jo er slik de fleste helsefagarbeidere jobber administrativt i dag, enten det er som veileder eller lærlingeansvarlig, med oppfølging av hjelpemidler eller beredskapslager.

Er dette økonomisk lønnsomt?

I sitt svar til oss henviser kommunen til økonomi for hvorfor de ansetter slik de gjør.

«Vår kommune, i likhet med andre kommuner, har mindre ressurser og er derfor avhengig av å kunne ivareta alle oppgaver og ansvar på en best mulig måte i alle ledd i organisasjonen.»

Ann Helen har ingen tro på at det er økonomisk lønnsomt å lage rent administrative stillinger utav oppgaver som kunne ha vært fordelt på pleierne, og som kunne ha bidratt til at slike som henne kunne ha jobbet lenger i sektoren.

- Når kommunen står i så mange utfordringer med at det er for få hender, så føler jeg at de sier noe og gjør noe annet, sier hun.

For tiden er Ann Helen på arbeidstrening gjennom NAV, og utplassert på SFO på en skole, men jobben innebærer at hun må stå i mye støy, noe som tærer for mye på helsa. I framtiden håper hun på en jobb som assistentlærer, for det er noe hun også har utdanning til.

Det er synd, for hun tror at hun fremdeles kunne ha bidratt innenfor helse og omsorg, selv om hun ikke lenger kan jobbe i ordinær pleie.