- Det bør være like naturlig å trene på sikkerhet som på førstehjelp
Regelmessig trening må til for at teknikkene skal sitte når det virkelig gjelder.
Kursdeltakerne får innføring i hvordan trekke seg ut av situasjoner på en god måte. Det kalles for frigjøring.
Det er fullt mulig å forberede seg på akutt farlige situasjoner. Monica Slettvåg Nordmo sammenligner det med å trene på å håndtere akutt sykdom og skade hos pasienter.
- På samme måte som man kan forberede seg på at noen kan få et hjerteinfarkt, så kan vi også her være proaktive for å unngå hendelser, sier Nordmo, som har lang erfaring fra jobb på legevakt.
Hun synes det bør være like naturlig å trene på situasjoner der helsepersonells liv og helse står på spill, og tror kommunene har mye å lære av hvordan helseforetakene jobber med sikkerhet. Blant annet har de utarbeidet et felles opplæringsprogram for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.
22 % er årlig utsatt
Sykepleier Monica Slettvåg Nordmo holder sikkerhetskurs for helsepersonell, sammen med vekterne Christian Helleberg (til venstre) og Tom Frias Blomquist.
Nesten hver fjerde helsefagarbeider er utsatt for vold i løpet av et år. Det viser tall fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt STAMI. Det er mange ganger høyere enn gjennomsnittet for sysselsatte i Norge.
22 prosent av alle helsefagarbeidere har rapportert om vold, og 20 prosent har vært utsatt for hets eller trusler.
Å kjenne seg trygg på jobb er avgjørende for et godt arbeidsmiljø.
- Vold og trusler i arbeidslivet er en av de største grunnene til at folk forsvinner ut av jobben sin, enten du jobber i helse, butikk eller offentlig kontor, sier Nordmo.
Arbeidsgivers ansvar
Hennes erfaring er at helsepersonell ofte er for risikovillige i arbeidssituasjoner, og at trening på voldsforebygging ikke settes i system.
Det er arbeidsgivers ansvar å påse at den ansatte er kjent med hva slags risiko jobben innebærer. Et dagskurs kan gi en grunnleggende innføring, men regelmessig trening må til for å klare å reagere riktig i en situasjon som truer sikkerheten, understreker Nordmo.
Under kurset får deltakerne trene på ulike scenarier, og på teknikker for å frigjøre seg om noen tar tak i armen eller klærne, lugger eller kveler. Det gis også en teoretisk innføring.
På arbeidsplassen bør det finnes et rammeverk med prosedyrer for hvordan risiko skal håndteres. Det kan handle om alt fra utforming av lokaler, alarmer og rømningsveier, til å vurdere hver enkelt pasient for risiko.
- Har det vært voldshendelser før? Skal vi ta imot pasient alene eller være to? Bør spisse gjenstander tas bort?
Særlig for helsepersonell som drar på hjemmebesøk kan det være viktig å lære seg hvordan lese omgivelsene.
Scenariotrening
Det trenes altfor lite på hvordan håndtere situasjoner der helsepersonells sikkerhet står på spill, mener Monica Slettvåg Nordmo
Det er mulig å trene på håndteringen av en situasjon slik at den ikke eskalerer. Det finnes måter å kommunisere på for å dempe konflikter og unngå eskalering, og metoder for å trekke seg ut av situasjoner på en god måte.
Men så hjelper det ikke å øve bare en gang, man må øve fast.
Når det virkelig gjelder og det parasympatiske nervesystemet tar over i kroppen, vil mange risikere å fryse fast. Derfor er det viktig å trene regelmessig slik at teknikkene automatiseres.
- Jeg husker godt den første hjertestansen jeg var med på. Jeg gikk helt i blank, og frøs helt, forteller Nordmo.
En erfaren sykepleier ga henne veiledning slik at hun klarte å fokusere på oppgaven hun skulle utføre. Så det gikk bra, men opplevelsen fikk henne etterpå til å lure på om hun kanskje ikke er av den typen som kan jobbe på legevakt.
- Heldigvis hadde jeg gode kollegaer rundt meg, sier hun.
De minnet henne på at å reagere med å fryse fast eller ville rømme vekk, er en helt normal reaksjon som har med det autonome nervesystemet å gjøre.
- Den gode nyheten er at øving på spesifikke hendelser gjør at vi kommer oss ut av «fight or flight»-mobiliseringen. Og kan handle i tråd med det som er innarbeidede og hensiktsmessig, sier hun.
Riktig kunnskap
De ansatte bør også kjenne til hvilke tilstander som kan lede til økt risiko, og basere kunnskapen på vitenskap. En utbredt myte er at rusavhengige er farlige. Det stemmer ikke, påpeker Nordmo, som tror slike myter i seg selv kan være farlige.
- Vi vet at avmakt, stigma og negativ personaladferd er viktige predikatorer for utfordrende adferd i møte med pasienter med ruslidelser. Derfor er det viktig å jobbe kunnskapsbasert, sier Nordmo.
- Kunnskap handler også om hvilke holdninger vi har som helsepersonell. Hvordan vi omtaler pasienter, og evne til å se, lytte og vise sympati med mennesker som er bekymret, syke, redde eller har smerte.
Helsepersonell bør også få opplæring i hvor grensene går for hva som anses som trusler og brudd på arbeidsmiljøloven. Nordmo erfarer at helsepersonell generelt har høy terskel for hva de melder fra som avvik. Samtidig er det mange som risikerer slitasjeskader fra å være utsatt for risiko på jobb, dag etter dag.
Sikkerhetskurs: Bevisstgjorde hva man ikke bare «må finne seg i
Over to dager var til sammen nesten 60 helsefagarbeidere og helsesekretærer samlet til sikkerhetskurs i Tromsø.
Hva er egentlig vold og hvilke typer vold og trusler kan man bli utsatt for i helsevesenet? Det er kanskje ikke noe man tenker så mye på i hverdagen. Dette kurset bevisstgjorde hva man ikke bare «må finne seg i» fordi man har den jobben man har.
Det viste seg at flere av kursdeltakerne innså at de faktisk har vært utsatt for vold og trusler på jobb. Man fikk en innføring i lovverket, og hvilke rettigheter man har.
En annen bevisstgjøring er hvor viktig det er å skrive avvik. Det skrives alt for lite avvik i dag. Er det ikke dokumentert, så har det egentlig ikke skjedd.
Det var satt sammen caser for å beskrive ulike typer situasjoner man kan havne i. Her lærte man hvordan man kan løse situasjonen, eller komme seg ut av den på best mulig måte. Alle fikk trene på ulike frigjøringsteknikker med hjelp fra flinke instruktører. Kroppen vil kanskje senere huske i slike situasjoner, om man har trent på det.
Det var veldig gode tilbakemeldinger fra deltakere på kurset. Sikkerhet er helt klart et viktig tema man bør ha på dagsorden.
Kursinnhold
Aggresjonsforståelse
Voldsrisiko vurdering og håndtering
Samhandling-selvregulering og deeskalering
Forebyggende arbeid - teoretiske og praktiske aspekter
Håndteringsstrategier i kritiske situasjoner
Juridisk forankring
Kollegastøtte-defusing og debriefing