Uforberedt på usikkerheten

Da Anne utdannet seg i 1985 og startet på en arbeidskarriere innen kommunal sektor, trodde hun at hennes pensjon var godt sikret.

- Jeg har jobbet som hjelpepleier hele veien, og har bestandig fått beskjed om at vi har gode pensjonsrettigheter i kommunen. Jeg har aldri tatt meg råd til tilleggsforsikring, sier hun.

Den gang hadde hun ikke kunnet forestille seg den situasjonen hun nå befinner seg i, med så mye usikkerhet.

Gammel eller ny ordning?

Anne er født i 1963. Hennes årskull kan velge om de vil motta pensjon etter den gamle eller den nye ordningen. Det kan også de som er født i 1964.

KLP forvalter pensjonsordninger for kommuneansatte. Anne har forsøkt å bruke en kalkulator på nettsidene for å regne ut hva hun vil få i pensjon dersom hun går av ved 62, 63, 64 eller 65 år, men den virker ikke for henne som har særaldersgrense.

Derfor har hun tatt direkte kontakt med KLP for å få dem til å regne ut hva pensjonen vil bli, men det har vært vanskelig å få hjelp, og hun føler at hun maser. Dessuten er utregningene vanskelige å forstå.

Blir forvirret av å lese

Å forsøke å lese seg klok, er heller ikke enkelt. Anne har brukt mange timer på pensjonsreglene. Noe av det som er vanskelig.

- Jo mer jeg leser, jo mer forvirret blir jeg, sier hun.

Valgene hun tar nå vil påvirke hva hun får utbetalt resten av livet. Hun vil ikke risikere å velge feil.

Tidligpensjon og alderspensjon

Anne er et av de siste kullene som kan motta tidligpensjon fram til hun fyller 67 år. Da blir pensjonen etter 67 år ikke berørt.

For de som er født etter 1965 eller senere, gjelder ikke ordningen med tidligpensjon. Da mottar du alderspensjon med et tillegg kalt særalderspåslag, uansett når du går av. Om du velger å gå av tidlig, så vil pensjonen bli lavere

Å motta tidligpensjon legger begrensninger på jobb ved siden av. Det gjøres ikke med alderspensjon.

Anne har førti år bak seg i arbeidslivet, men mange av årene har hun jobbet deltid, både frivillig og ufrivillig.

Vi spør en pensjonsekspert

- Hvilken pensjonsordning bør Anne velge, den nye eller den gamle?

Arvid Åsen fra Bergen er utdannet jurist, og er selv pensjonert. Han holder foredrag om pensjon for Deltas medlemmer rundt om i landet, og understreker at han bare kan gi veiledning for å hjelpe andre med å ta bedre beslutninger. Men når det gjelder valg av pensjonsordning er han ganske sikker på at den gamle ordningen er best for Anne. I alle fall om hun velger å gå av med pensjon som 62-åring.

- Jeg har lyst til å se det regnestykket som gjør at den nye ordningen er bedre om hun går av nå, med mindre hun har femti år med opptjening, svarer han.

Forskjellig pensjonsgrunnlag

En endring mellom gammel og ny pensjonsordning i folketrygden er hvordan pensjonsgrunnlaget regnes ut.

I den gamle ordningen tas det utgangspunkt i de tjue beste årene i løpet av en periode på førti år. I den nye ordningen vil alle årene telle like mye.

- Nå settes det av et visst beløp så lenge du er i jobb. Det spilte ingen rolle før, gitt at du hadde stått i jobben i førti eller tretti år. Det er først nå, fra årskull 1963 og senere, at du må tenke på opptjening, sier Åsen.

- Hvis du sammenligner to ektefeller hvor den ene har jobbet deltid i kanskje tjue år, den andre fulltid hele tiden. Selv om de har lik lønn, så har de usedvanlig ulik pensjon med den nye ordningen, fortsetter han.

Kvinner jobber oftere deltid enn menn.

- Så den nye ordningen er dårligere for kvinner i deltid?

- Ja, jeg tror jeg er nød til å si det.

Omsorgsopptjening

Om du har omsorg for små barn, eller for andre, så kan du få kompensert inntil 4,5 G i form av omsorgsopptjening i alderspensjonen.

Ordningen ble innført i 1992, men kan også gjelde for barn født tidligere. Annes omsorgsopptjening står oppført i folketrygden.

I 2025 utgjør 4,5 G rundt 580 000 kroner.

Oppfyller 85-årsregelen

Hjelpepleiere og helsefagarbeidere kan i dag gå av med ordinær pensjon ved 65 år, og velge å gå av inntil tre år tidligere, dersom de oppfyller 85-årsregelen. Det betyr at summen av alder og opptjeningstid må være minst 85 år. Med en fartstid på 38 år som hjelpepleier er Anne godt innenfor regelen.

Hun kan altså gå av nå, men bør hun gjøre det?

Arvid Åsen anbefaler alle som vurderer å gå av med tidligpensjon å undersøke hvordan pensjonen påvirkes når alderspensjonen trer inn.

I og med at vilkårene for tidligpensjon bare gjelder fram til 67 år, er det vel så viktig å undersøke hva slags pensjon hun får fem år fram i tid.

Kontakter KLP på nytt

Etter å ha fått veiledning fra pensjonseksperten tar Anne kontakt med KLP på nytt. Denne gangen får hun beregnet pensjonen både ved pensjonsavgang, og ved 67 år for ulike aldre.

Deretter ringer hun til KLP for å få hjelp til å sortere i alle tallene, og fikk snakke med en hyggelig mann som trodde at Anne ikke vil ha så mye å tape på å ta tidligpensjon, siden hun har så godt pensjonsgrunnlag.

Han påpekte at hun kan jobbe så mye hun vil på pensjonistlønn fram til hun fyller 67 år.

Skal øke de faste tilleggene

Deretter ble hun vist et interessant regnestykke:

Det er den siste årslønna inkludert faste tillegg for helg og kveld, som danner pensjonsgrunnlaget fram til 67 år. Om hun klarer å øke den med 50 000 kroner, så vil den månedlige pensjonsutbetalingen kunne bli to tusen kroner høyere.

Så nå har Anne bestemt seg for å gå av med pensjon til neste år. Hun kommer til å vente til etter 1. juni for å få med seg det siste lønnsoppgjøret. Fram til den tid vil hun jobbe for å øke de faste tilleggene på årslønna.

- Jeg kommer til å ønske å jobbe flere kvelder, noe som i seg selv er bra for helsa mi. Dessuten vil det øke pensjonsgrunnlaget, sier hun.

En dag til, og en dag til …

Anne er lettet over å endelig ha tatt en beslutning. Samtidig er hun litt bekymret for helsa. Skulle hun bare ha tatt hensyn til den, burde hun nok ha gått av med pensjon i år.

- Jeg får bite i det sure eplet og tenke at jeg greier å gå på jobb en dag til, så en dag til, og en dag til, til jeg vet at jeg har råd til å gjøre det jeg vil som pensjonist.

KLP: – Vi har stor forståelse for at det kan være vanskelig å få oversikt over de nye pensjonsreglene for de med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere.

Mange har behov for å snakke med noen i tillegg til å lese informasjon på nettsidene og å bruke pensjonskalkulatoren, ifølge pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.

Pensjonskalkulator oppdateres

Med pensjonskalkulatoren kan du sammenligne hva du vil få ved ulike pensjonsavganger. Fra begynnelsen av september skal den være oppdatert til også å beregne pensjon for dem med særaldersgrense.

– Alle KLPs medlemmer har rett til å få god og riktig veiledning. De som skulle oppleve at de ikke forstår svaret de har fått, må gjerne ta kontakt på nytt, sier Røst.