– Det ble et resultat vi kan være fornøyde med!
Tillegg på 16 000–20 500 kroner, kombinert med ny plassering i lønnssystemet. Vi har fått et viktig løft med det nye lønnstrinnet for toårig fagskoleutdanning.
.jpg)
Zarko Veselinovic er autorisert helsefagarbeider med videreutdanning i helseadministrasjon og velferdsteknologi. Han jobber på et bo- og service senter for psykisk utviklingshemmede og er tillitsvalgt på arbeidsplassen sin.
Veselinovic er medlem av Helsefagarbeiderens redaksjonsråd.
I januar skrev jeg en artikkel i dette bladet med tittelen «Nytt lønnstrinn, men lønnsøkningen må også på plass». Da var min største bekymring at nye ansiennitetstrinn og minstelønnssatser ikke nødvendigvis ville føre til bedre lønn for helsefagarbeidere – med mindre forhandlingene faktisk leverte.
Nå, etter årets lønnsoppgjør, kan jeg si: det ble et resultat vi kan være fornøyd med.
Vi har fått et viktig løft med det nye lønnstrinnet for toårig fagskoleutdanning, og anerkjennelse for utdanning og kompetanse som mange helsefagarbeidere innehar.
Det er mange som har jobbet for dette lenge, og det krevde stor innsats å få dette på plass. Til alle dem sier jeg tusen takk!
En reel forbedring i lønna
Jeg, som veldig mange andre helsefagarbeidere, har brukt lang tid på å utvikle min kompetanse. Jeg har tatt videreutdanninger for å kunne være bedre rustet til å stå i jobboppgavene, som stadig endrer seg og blir mer krevende. Jeg var derfor veldig spent på å se om min innsats og kompetanse ville bli verdsatt av arbeidsgiver når det gjelder lønn også.
Når vi snakker om tillegg i størrelsesorden 16 000–20 500 kroner, kombinert med ny plassering i lønnssystemet, så utgjør dette en reell forbedring i helsefagarbeiderlønn. Dette er lønn som merkes i hverdagen – og som viser at vi ikke lenger aksepterer å bli stående nederst på stigen. Men dette må ikke bli en hvilepute!
Bør bare være begynnelsen
Etter min erfaring har mange helsefagarbeidere spesialisert seg, tatt lederansvar uten at dette har gitt utslag i verken lønn eller stillingsnivå. Både kompetanse og reell faglig erfaring må kunne åpne dører til andre karriereveier og stillinger med mer ansvar.
Min erfaring er at dette ikke er saken per i dag. Derfor synes jeg at det er viktig at helsefagarbeidere i neste runde kan få på plass eget lønnstrinn for yrkesfaglig bachelorutdanning, og tydeligere karriereveier innenfor yrket, ikke bare gjennom å bytte jobb
Personlig håper jeg at det nye lønnstrinnet bare er begynnelsen på en større bevegelse. Det finnes helsefagarbeidere i dag som i praksis innehar både yrkesfaglig bachelor og mastergrad.
Videreutdanninger bør bygge på hverandre
Jeg vet at det finnes uenigheter om dette, og at det er mange som mener at bachelor og masterutdanning ikke bare handler om antall studiepoeng, men også om fag som bygger på hverandre. Dette er jeg enig i. Samtidig er det min erfaring at helsefagarbeidere som har tatt flere videreutdanninger, i praksis har oppnådd kompetanse som bygger på hverandre, nettopp slik en bachelorutdanning gjør.
Det finnes mange ulike tilbud på videreutdanning for helsefagarbeidere i Norge – noen er mer teoretiske, noen mer praktiske, noen er nettbaserte, andre krever fysiske samlinger. Selve studietilbudet er livstilpasset, og jeg tør si at de aller fleste kan finne en studieform som gjør det mulig å foreta en videreutdanning. Men jeg mener at det trengs en mer tydelig vei for å bygge videreutdanninger på hverandre, slik at man kan fordype sin kompetanse innenfor et fagfelt.
På denne måten kunne helsefagarbeidere ha skaffet mer spisset kompetanse, og dette, etter min erfaring, er noe som det finnes behov for i dagens helsevesen – og ikke minst i framtiden.
Ikke «ferdig utlært» etter fagbrev
Etter tolv års erfaring i helsevesenet har jeg skjønt at det finnes en forestilling om at helsefagarbeidere er «ferdig utlært» etter fagbrev. Dette er noe som ikke stemmer, etter min mening.
En solid grunnmur som man får ved å ta fagbrev varer selvfølgelig hele livet, men både vårt yrke og helsevesenet i Norge er i stadig endring. Med mer komplekse behov kommer mer komplekse oppgaver. Mange av de oppgavene faller på helsefagarbeidere.
I tillegg til å være en stolt helsefagarbeider og medlem i Helsefagarbeiderforbundet, er jeg også (ikke mindre stolt!) tillitsvalgt i Delta. Jeg har hørt mange historier fra medlemmene om endret krav når det gjelder arbeidsoppgaver, arbeidsmengde og kompetanse som er nødvendig til å møte de kravene som kommer fra arbeidsgiver.
Faglig utvikling skjer gjennom hele karrieren, og da må systemene våre støtte dette. Jeg synes at påfyll av kompetanse som det i praksis er behov for, bør kunne skje innenfor virksomheten og innenfor arbeidstiden. Dette må selvfølgelig gi utslag i lønn.
Det må også være selvsagt at hvis man får anerkjent videreutdanningen sin hos en arbeidsgiver, at dette også skal gjelde alle eventuelle nye arbeidsgivere. Dagens praksis er ofte slik at hvis man er heldig nok til å få lønnsmessig uttelling for sin videreutdanning, er det ikke sikkert at man beholder lønna om man bytter jobb. Dette synes jeg er uakseptabelt! Utdanningen skal lønne seg!
Hva blir det neste lønnstrinnet?
Jeg er altså fornøyd med årets gjennomslag – men jeg håper at det ikke slippes taket nå! Det er fortsatt mye som gjelder yrkesfaglig bachelor og masterutdanning som er uklart. Jeg som helsefagarbeider, og medlem i Helsefagarbeiderforbundet i Delta, ønsker å være et stemme som tydelig spør: Hva blir det neste lønnstrinnet – og hvem skal det gjelde?
Jeg forventer å få svar allerede ved neste års forhandlinger.