Nyheter
Utgave 4 – 17. november 2025

Fordeler og ulemper med langvakter – dette vet vi så langt

Bruk av langvakter øker. Da øker også behovet for å vite hvordan denne organiseringen av arbeidstiden påvirker pasientbehandlingen og de ansatte.

Tekst:
Ann Beate Grasdalen

Vi vet lite om hvordan langvakter fungerer på lang sikt, sier Vilde Hoff Bernstrøm ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI.

Forskningsprosjektet Compressed har allerede pågått i fire år og skal vare til 2027. Vilde Hoff Bernstrøm er prosjektleder.

– Hvorfor har dere kalt forskning på langvakter for «compressed»?

– Prosjektet heter compressed som i komprimert arbeidstid. Langvakter har blitt forsket på i mange land, men i land som England og USA, jobber du ofte både lange vakter og lange uker. Det blir flere arbeidstimer i uken enn i Norge.

I Norge jobber vi like mange timer i uken, men færre dager.

– Hvor utbredt er langvakter i Norge i dag?

– I kommunal helse og omsorg har det vokst veldig i omfang. I 2018 var det rundt 20 prosent av alle virksomheter hvor noen jobbet langvakt. Nå er det 60 prosent. Det har vært en markant vekst, og den er stabilt økende fra år til år.

Det aller vanligste er at man jobber lange vakter i helgen og vanlige vakter på ukedager. Vi har også sett vekst i lange vakter gjennom uken, men de fleste jobber da fortsatt langvakter i en kombinasjon med normale vakter.

Det er en vesentlig mindre gruppe som bare jobber lange vakter. Det er vanligst i boliger, men finnes også i sykehjem og hjemmetjenester.

– Finnes avdelinger der alle jobber langvakter?

– Det finnes, men de aller fleste har en kombinasjon, i alle fall på virksomhetsnivå. Et sykehjem kan ha avdelinger der ingen jobber langvakt, og andre der nesten alle jobber langvakt. Noen steder varierer ordningene ut fra yrkesgruppene, der helsefagarbeidere kan ha en annen ordning enn sykepleierne.

Det åpner for forskjellige dilemmaer, for om du jobber langvakt bare i helgen, så får du færre lange vakter, men heller ikke de lange restitusjonsperiodene som mange opplyser om som viktig årsak til å gå lange vakter.

Jo flere lange vakter ansatte jobber – jo mer får de også gevinsten av lengre sammenhengende fri perioder.

– Hva vet vi nå om fordeler og ulemper ved langvakter?

– Flere studier er gjort på langvakt i en løsning som ikke er komprimert, og flere konkluderer med at det er helseskadelig og en risiko for pasientsikkerheten. Vi har gjort en systematisk litteraturgjennomgang hvor vi utelukkende så på det i komprimert løsning, og innenfor en ukentlig arbeidstid som reflekterer normen i Europa. Da var det blandede funn, både for de ansattes helse, og pasientsikkerheten.

Noen finner bedre helse blant ansatte, noen dårligere, noen ikke forskjell. Noen finner at ansatte gjør mer, feil andre ikke. Noen finner litt bedre pasientsikkerhet andre ingen forskjell.

Vår mistanke er at dette har å gjøre med hvordan vi organiserer langvaktene. Vi vil grave mer i dette, hvordan konsekvensene av langvakter kan slå ut forskjellig, ut fra hvordan vi organiserer vaktene.

Positive funn

– Det vi har sett så langt på det positive, er at de som jobber langvakter opplever bedre arbeidsmiljø, i form av mer innflytelse på jobben og lavere arbeidstempo.

Muligheten for å kunne skyve på oppgaver gir mer autonomi, og man kan regulere tempo gjennom å forskyve oppgaven til et roligere tidspunkt. Eller man kan dusje en pasient til når pasienten selv ønsker å dusje.

Negative funn

– På det negative så er bekymring for ansattes helse. Den siste studien, som er gjort av Frischsenteret, så fant de ingen signifikant endring i sykefraværet, men med usikre tall. De kan ikke utelukke at det er en forskjell der.

Det er foreløpig ikke en klar støtte for at det kan være negativt for ansatte helse, men også ingen klar støtte til at det ikke er det.

– Hva vet vi om pasientsikkerheten ved langvakter?

– I den systematiske litteraturgjennomgangen, fant vi to steder hvor de ansatte opplevde bedre pasientsikkerhet eller pasientsikkerhetskultur, og to uten signifikant forskjell.

Det er flere mulige grunner til at pasientbehandlingen kan bli både bedre og dårligere, på den negative kan det være vanskeligere for ansatte å gjøre en god jobb om de er slitne på slutten av en lang vakt, og de lange friperiodene kan gjøre at de er mer utdatert når de kommer på jobb. Men på den positive siden kan de lange vaktene gi mer kontinuitet i pasientbehandlingen mens man er på jobb, og et vaktbytte mindre per dag fjerner også en viktig kilde til feil.

Vi har sett på uheldige hendelser hos pasienter og brukere i Norge gjennom å undersøke diagnoser som liggesår, depresjon, fall og uhell. Vi finner ingen signifikant endring. Ingen støtte til at det bedrer pasientsikkerheten, men heller ikke at det reduserer. Når vi tittet nærmere på tallene så vi noe tegn til at det kunne være positivt på enkelte arbeidsplasser, som sykehjem.

– Vet vi noe om hvordan langvakter vil påvirke helsa til de ansatte og pasientsikkerheten på lang sikt?

– Det er veldig få studier som har sett på konsekvenser over lengre tid. Det er for eksempel mulig at du opplever en boost i tilfredshet når man bytter over til langvakter. Over tid kan man kanskje oppleve slitasje, men det vet vi altfor lite om.

Og så er det viktig å ta med at det kan være vi framover vil se andre former for langvakter, og andre organiseringsprosesser knyttet til langvakter enn det vi har hatt tidligere. Det er ikke to streker under svaret at langvakter ikke vil ha negativ effekt. De siste fem årene ser vi ingen negativ effekt på pasientbehandling, men det funnet er basert på hvordan vi har organisert vaktene til nå. Håpet er å finne ut hva som kjennetegner de som lykkes med å få positive utfall for ansatte og pasienter.

– Er det mulig å vekte fordelene og ulempene opp mot hverandre?

– Det er veldig vanskelig å vekte forskjellige fordeler og ulempe opp mot hverandre. Det er et dilemma som både arbeidsgiver og fagforening står i, og også den enkelte ansatte. Dilemma blir større ved at disse vurderingene må gjøres med stor grad av usikkerhet.

– Er langvakter frivillig for de ansatte?

– Ja. De aller fleste virksomheter svarer at alle de ansatte kan slutte med langvakter og likevel bli i sin stilling. I dag er det i de fleste virksomheter en blanding, som igjen skulle tilsi at det er frivillig.

– Har du noe råd å gi til arbeidsplasser som vurderer å innføre langvakter?

– Tenk på å ha en retrettplan. Det er usikkerhet knyttet til hvordan det fungerer på lang sikt. Snakk sammen om hvor lenge skal vi prøve, og hvordan skal vi gå ut, dersom vi ønsker å gå ut av det.

Noen tidligere studier får positive, andre får negative helseutfall av langvakter. Ennå vet vi ikke hva som skal til for å få positivt utfall.

Et annet råd er å tenke gjennom, hvorfor ønsker vi dette og hva tror vi at vi får av gevinst. Det argumentet som brukes oftest politisk, er å få opp stillingsprosenten, men den går ikke opp så mye. Om du skal ha opp stillingsprosenten vesentlig er det ikke tilstrekkelig å kun innføre langvakter.

Forskningsprosjektet Compressed gjennomføres i samarbeid med Delta, Fagforbundet, Norsk sykepleierforbund og Oslo kommune.

Prosjektet varer over flere år, og skal undersøke:

  1. Konsekvensene av komprimerte arbeidstidsordninger for ansattes helse, arbeidsutførelse og bemanning.

  2. Under hvilke forhold komprimerte arbeidstidsordninger har positive og negative konsekvenser, inkludert betydningen av det psykososiale arbeidsmiljøet.

  3. Mekanismene som ligger bak.