– Da spør jeg, hva tenker dere å oppnå med å konkurranseutsette?
Mangel på folk og dårlig økonomi. De to temaene er gjengangere når Arnt Ove Pettersen snakker med folk rundt om i kommune-Norge. Det samme er politikernes drøm om en «quick fix».
-2.jpg)
Arnt Ove Pettersen, nestleder i Helsefagarbeiderforbundet
For å bøte på ressursmangelen i kommunene utfordres de ansatte på arbeidstid og helgefrekvens. Det betyr mer ubekvem arbeidstid og flere arbeidshelger. Arnt Ove kjenner seg igjen. Han er selv hovedtillitsvalgt i en kommune i Region Nord, og nestleder i Helsefagarbeiderforbundet.
Problemene i sektoren er store. Løsningene er kompliserte. Omorganiseringer tar tid, men han opplever at de er på rett vei.
– I min kommune og i andre kommuner er det mye bra arbeid på gang. Man må la det få tid til å virke.
Men så kommer en kommunepolitiker på ideen: kanskje de bare skal konkurranseutsette? Så kan andre finne løsningene. Da bruker han å spørre, hva håper de å oppnå med det?
Svarene inneholder gjerne ord som innovasjon og fleksibilitet. Det handler om å utnytte ressursene bedre.
– Og hvem er de ressursene? Jo, det er våre medlemmer. Det er våre ansatte som blir å bære den belastningen, sier Arnt Ove.
Dårligere vilkår i det private
I Arnt Oves kommune finnes private boliger for personer med utviklingshemming, og innen rus og psykiatri. Han har en del medlemmer i det private, og kan bare konstatere:
– De jobber oftere helg, de har lengre vakter, kortere hviletid mellom skiftene, og de er mer underbemannet.
– Vi i Delta er positive til fleksible turnusordninger. Vi skal strekke oss langt, men det må bygge på frivillighet, sier han.
Private aktørers kreativitet for å oppnå bedre lønnsomhet går gjerne på bekostning av de ansatte, slik han erfarer det. Det fører til dårligere lønn og bruk av turnuser som ikke er helsefremmende.
Selv om det finnes private bedrifter som har alt på stell, så melder medlemmer derfra om at de får stadig nye turnuser, eller blir flyttet til nye arbeidssteder, ofte med kort varsel. Varslingskravet i arbeidsmiljøloven er bare på to uker. Det gjør det vanskelig å planlegge livet.
I kommunen har de rutiner som gir mer forutsigbarhet. Blant annet skal en ny turnus varsles minst tre måneder i forveien.
Noen private bedrifter mangler dessuten tariffavtale. Da finnes ingen minimumslønn, og de ansatte har ingen plasstillitsvalgt til å ivareta dem og godkjenne turnusene. Dessuten er arbeidstidsreglene bedre i tariffavtalen enn i arbeidsmiljøloven.
– Har dine medlemmer i det private noen fordeler?
– Ja, kanskje, at det åpner i større grad for såkalt medlever-turnus. Det bruker vi i liten grad i kommunen, svarer Arnt Ove.
Medlever-turnus er en turnusordning der ansatte bor på en institusjon over flere dager sammen med beboerne.
– Så er det kanskje lettere i det private å søke nye utfordringer enn i en kommune. I det private skifter de oftere arbeidssted. Det kan være en fordel for de som ønsker å reise nye steder.
– Men flertallet har familie og barn, og må planlegge hverdagen sin, legger han til.
– Hva er ditt svar til politikere som vil konkurranseutsette?
– De private kan snu seg fortere, men det går på bekostning av de ansatte, svarer han.
Han tror manglende kunnskap er årsaken til at forslag om konkurranseutsetting kommer, og at nærmere undersøkelser vil vise at det alt i alt er lite å spare. Dessuten er det en risiko at enda flere av de ansatte vil søke seg bort. Det skjer allerede i dag på grunn av for høy belastning.
– Det finnes ikke noen «quick fix» uten å ha en god dialog med de ansatte rundt arbeidsplan og oppgavedeling, konkluderer han.