«Kan du forklare meg hvorfor du gjør det på denne måten?»
Blir du stilt et slikt spørsmål, kan du velge å se det som et tegn på interesse for måten du arbeider på, fremfor kritikk.
.jpg)
Stig Fagerland har bachelor i sosiologi og jobber som miljøterapeut i et bofellesskap Stavanger kommune.
Fagerland er medlem av Helsefagarbeiderens redaksjonsråd.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler om å føle seg trygg på jobb, både faglig, fysisk, følelsesmessig og sosialt. Det betyr å kunne si ifra, stille undrende spørsmål eller være faglig uenig, uten å være redd for konsekvensene.
Når ansatte ikke tør å si hva de mener eller unngår å ta opp faglige spørsmål, kan det føre til frustrasjon, baksnakking eller interne konflikter. Over tid kan dette svekke både arbeidsmiljøet og kvaliteten på tjenestene.
Uenighet kan være en styrke
Vi som arbeidstakere i helsesektoren møter mennesker i sårbare situasjoner, enten det gjelder somatisk eller psykisk uhelse. Dette gjør at arbeidet krever faglig kompetanse, men vel så viktig er relasjonen vi etablerer med våre pasienter. Derfor vil det være forskjeller i hvordan vi utfører arbeidet vårt. Det må vi anerkjenne.
Men faglige uenigheter trenger ikke være noe negativt. Tvert imot kan det være en styrke, både for deg og dine kollegaer. Når kollegaer stiller undrende spørsmål til hverandre, kan det bidra til refleksjon og kompetanseheving.
Spørsmålet «Kan du forklare meg hvorfor du gjør det på denne måten?» kan åpne for faglig utvikling, så lenge det stilles med respekt og undring. Blir du stilt et slikt spørsmål, kan du velge å se det som et tegn på interesse for måten du arbeider på, fremfor kritikk. Det betyr ikke at du må endre din arbeidsmetode, men at du får mulighet til å forklare og tenke gjennom egne valg.
Skaper et bedre fagmiljø
Når det blir vanlig på en arbeidsplass å stille undrende spørsmål uten at det oppfattes som angrep, kan det skape et bedre fagmiljø. Du og dine kollegaer blir tryggere på hverandre, og det blir lettere å samarbeide. Det blir som regel en vinn-vinn-situasjon for alle.
Samtidig er det viktig å erkjenne at faglige uenigheter kan være vanskelige og belastende. Noen kan føle seg usikre eller sårbare når arbeidsmetodene de bruker blir stilt spørsmål ved. Dersom arbeidsmiljøet allerede er preget av konflikter eller manglende tillit, kan faglige diskusjoner let bli personlige. Det bør vi unngå.
I en hektisk arbeidshverdag med høyt tempo og stort ansvar kan det også oppleves som krevende å ta seg tid til refleksjon og dialog. Da kan faglig uenighet bli sett på som et problem i stedet for noe nyttig.
Åpenhet og anerkjennelse
For å skape et trygt psykososialt arbeidsmiljø der faglige uenigheter kan tas opp på en god måte, er det behov for åpenhet og anerkjennelse for andres arbeidsmetoder. Det bør være enighet om at man snakker til hverandre med respekt og skiller mellom sak og person.
Det er forskjell på å si «jeg lurer på hvorfor du valgte denne løsningen» og «du gjør dette feil». Måten vi spør på, har stor betydning for hvordan budskapet blir mottatt.
Når det blir en norm på arbeidsplassen at man kan stille undrende spørsmål uten frykt for reaksjoner, styrkes både fagmiljøet og det psykososiale arbeidsmiljøet. Når vi tåler uenighet og møter hverandre med nysgjerrighet i stedet for forsvar, legger vi grunnlaget for en arbeidsplass der både ansatte og pasienter får det bedre.
Nye regler i arbeidsmiljøloven fra 2026
Kravene til arbeidsmiljøet blir nå klarere. Framover må arbeidsgiver jobbe systematisk med psykososiale forhold, som trivsel, samarbeid, konflikthåndtering og forebygging av trakassering. Dette skal bidra til tryggere, mer motiverende og helsefremmende arbeidsplasser.
Kilde: Delta