– Når vi trenger flere, men blir færre, må det legges til rette for at folk får utdanne seg
Økt kompetanse trengs for å håndtere innstramminger i tjenestetilbudet. PAS bidrar til diskusjoner rundt arbeidsmetodikk, særlig om gråsonene for hva som er tvang.
styremedlem i Helsefagarbeiderforbundet og representant for region Vest.
.jpg)
Helsefagarbeider Iris Torvanger har drevet miljøarbeid for mennesker med utviklingshemming siden nitti-tallet. Den gang de store institusjonene ble lagt ned til fordel for små boenheter.
Hun har jobbet i samme enhet de siste femten årene, et sted på Vestlandet. Underveis har bemanningen blitt mer enn halvert, og boenheter er slått sammen slik at de ansatte rullerer på flere brukere enn tidligere.
– Vi kommer aldri tilbake til det vi hadde. Vi hadde god tid til brukerne og til å bygge gode relasjoner, sier Iris Torvanger.
I dag er arbeidsplanen strammere, men den må vike dersom brukeren ikke vil. Det hender de ansatte må løpe mellom boenhetene. Dårlig tid kan i seg selv bidra til å skape utfordrende situasjoner.
Innstrammingen i personalet og sammenslåingen av enheter gjør det mer krevende å være helsefagarbeider. De samme oppgavene som før, skal løses. Da blir kompetanseutvikling gjennom arbeidsplassen ekstra viktig.
I Torvangers kommune får assistenter som har jobbet i bolig en stund, tilbud om å bli helsefagarbeider, og det legges til rette for at helsefagarbeidere tar videreutdanning. Arbeidsgiver dekker studieavgift og bøker.
Utdanner seg i PAS
For tiden tar Iris Torvanger PAS-utdanning gjennom fagskolen Tirna, sammen med fire andre fra samme arbeidsplass. Det er et viktig tiltak for å dekke inn kompetansebehovet, mener hun.
Kort og godt så handler PAS om å gi selvbestemmelse og legge hverdagen til rette på en god måte. Da blir det mindre utfordrende atferd, og dermed minsker behovet for å utøve makt og tvang.
PAS står for positiv atferdsstøtte. Utdanningen sikter særlig inn på håndtering av utfordrende atferd, ved å endre miljøet og tilby støtte. Arbeidsmetoden legger vekt på livskvalitet, relasjoner og selvbestemmelse, forklarer Torvanger
- Det er en spennende utdanning. Mange av oss har jobbet i mange år. Vi har mye kunnskap i bunnen, men det er alltid kjekt å lære noe nytt, få oppfriskning og reflektere over hva jeg gjør på jobb, sier hun.
Små marginer i gråsonene
Siden hun og kollegene startet utdanningen i fjor høst, har de begynt å reflektere mer over hvordan de jobber, særlig i gråsonene for hva som er tvang, der marginene kan være små. De ansatte bør legge til rette for at brukeren skal ta gode valg, for eksempel når det frister med en sjokolade på en helt vanlig hverdag.
– Det er fort gjort å bare si nei. Men man bør ta seg tid til å forklare hvorfor noe ikke kan gjøres, på en måte som er tilpasset brukerens nivå.
Ved å involvere brukeren i å planlegge egen hverdag øker sjansen for at de forstår valgene.
Hva som er riktig tilnærming, kommer an på brukeren og situasjonen. Mye handler om å legge til rette for en god hverdag, snakke godt sammen og utvikle gode relasjoner, påpeker Torvanger.
Reflekterer og diskuterer mer
Å opprettholde gode relasjoner er vanskeligere når det er mange å forholde seg til. Da blir det å jobbe faglig godt desto viktigere. PAS-utdanningen bidrar til at Iris Torvanger reflekterer og diskuterer mer rundt hvordan hun jobber, og hvordan situasjoner kan håndteres annerledes.
– Jeg tror vi alle tåler å bli korrigert, men det er viktig å tenke på hvordan vi gjør det, både med kroppsspråk og språk.
Til sommeren er hun ferdig. I den avsluttende oppgaven skal hun skrive om belønningssystem som forsterker ønsket atferd. Ved å gi positiv respons som ros, eller gjenstander når en handling er utført, øker sannsynligheten for gjentakelse.
– Før har jeg tenkt at du må være robust for å jobbe med utagering, men det handler om å forstå brukeren og trygge dem i forskjellige situasjoner, sier Torvanger.