Minst 50 kommuner

Ifølge KS er rundt femti kommuner over hele landet i gang med mentorordninger for ansatte i helsesektoren, fra Hammerfest i nord til Lister i sør.

Trondheim kommune var først ut med å teste ut mentorordning i 2017, for å få sykepleiere til å bli i jobben. Seks virksomheter i kommunen hadde en turnover blant nyansatte sykepleiere på nesten 50 prosent. I det første året med mentorer var det bare en av 24 personer som sluttet.

– Det var et fantastisk resultat, sier prosjektveileder i KS-prosjektet Jobbvinner, Sissel Kvam.

Året etter inngikk Jobbvinner et samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold og Trondheim kommune for å starte læringsnettverk for kommuner som ønsker å begynne med ordningen. Siden den gang har de regelmessig startet nye kull som hver varer over to år.

For høy turnover

– Mange kommuner kjenner at de ikke har noe valg, de er nødt til å foreta seg noe, det er for stor turnover.

I starten var ordningen bare for sykepleiere, men i dag er det like vanlig at helsefagarbeidere og andre høyskoleutdannede får mentor, opplyser Sissel Kvam.

– Det er helsefagarbeiderne mange kommuner nå rapporterer at det er mest utfordrende å rekruttere.

Ikke bare kan et godt mentorprogram føre til at færre slutter. Det kan også bidra til økt rekruttering og bedre arbeidsmiljø.

– Når det står i utlysningsteksten at hos oss får du mentor, så kommer flere søkere, sier Kvam.

Dessuten går opplæringen raskere og bedre med en mentor

– Mentoren får god oversikt hva den nye trenger opplæring på. Man kan også raskere fange opp om mentee har andre oppstartsproblemer knyttet til oppstart i ny jobb, sier hun.

Alltid noen å kontakte

Furumoen i Narvik er et stort sykehjem. Over hundre beboere er fordelt på tolv avdelinger, samt et dagsenter. Da kan det være lett å miste oversikten for en som er ny på bygget.

– Om noe oppstår, så vet den nyansatte hvor man skal gå, eller om det er noe de lurer på, så kan mentoren svare, eller styre de i riktig retning, sier mentoren Kevin Blockx.

Han vet hva det vil si å komme til Norge fra et annet land. For 17 år siden kom han hit fra Belgia.

Peace Fabian er opprinnelig fra Nigeria og har erfaring fra å jobbe på sykehus derfra. De siste årene har hun bodd i Polen og utdannet seg til sykepleier.

Hun kom til Norge i september i fjor. Samtidig begynte hun i fast stilling på sykehjemmet. Helt i oppstarten var det uklart hvor på huset hun skulle jobbe. Hun ble flyttet fra en avdeling til en annen. Da skjedde en glipp. Hun fikk ikke noen omvisning på huset. Heldigvis var Kevin der og oppdaget mangelen.

Det blir ikke så mye stress for meg som kommer til et annet land med et nytt språk.

Peace Fabian

Lyste ut stilling

Ordningen på Furumoen har vart siden i fjor høst. Før sommeren i fjor ble helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere med minst 80 prosent ansettelse og minst tre års arbeidserfaring på sykehjemmet, oppfordret til å søke. I utlysningsteksten stod det:

«Vi søker deg som har erfaring fra egen arbeidsplass, som er trygg på oppgaver og fremstår som en positiv rollemodell.»

Oppgaven gir et funksjonstillegg på 15 000 årlig til lønna. De har et eget kontor for å gjennomføre samtalene og månedlige samlinger for alle mentorer, med opplæring i hvordan lytte aktivt og være en trygg veileder.

Fagskole i veiledning

Flere av mentorene kan tenke seg å ta videreutdanning i veiledning på fagskole, opplyser Frøydis.

– Vi har mentorer på blokka som ønsker videreutdanning, sier hun, og håper veiledning vil bli en del av utdanningstilbudet ved Nordland fagskole neste år.

Rektor Inge Holm med fagskolen kan bekrefte over e-post at en veilederutdanning er under utvikling. Den vil starte opp i januar, om alt går etter planen.

Kommer i tillegg

Den vanlige opplæringen av nyansatte foregår utenfor ordningen. En mentor skal heller ikke erstatte vanlig kontakt med kolleger. Dette er noe som kommer i tillegg, understreker avdelingsleder Frøydis Helen Andersen.

– Hele poenget med å ha mentorer er å kunne tilby noe ekstra for de som vurderer å søke jobb hos oss, og at vi lykkes med å få enda bedre miljø og arbeidsforhold. Det er viktig at vi trives alle sammen på jobb, sier hun.

Jeg har vært her som avdelingsleder i halvannet år og har vært fulgt opp av mine kolleger. Jeg tror mentorer passer for absolutt alle.

Frøydis Helen Andersen

Faste møter

Blockx er mentor for maks to nyansatte om gangen. Han har hatt faste møter med Fabian to ganger i måneden siden september i fjor. Dessuten treffer de på hverandre i gangene. Det gir også mulighet til å slå av en prat.

De to bestemmer selv når de skal treffes. Avtalen gjøres over e-post. Det gjelder å finne tid i arbeidshverdagen når de begge er på jobb. Da tas de ut av avdelingen i opptil en time. Det kan være vanskelig å få til, men ikke verre enn å frigjøre ansatte til å delta på kurs eller gjennomføre innkomstsamtaler med nye beboere.

– Hva kan nyansatte lure på?

– Rutiner på huset, hvor de kan finne forskjellig utstyr, hvor de kan finne sin timeliste, hvem de skal snakke med om turnus og vakter …

Lista er lang, viser det seg.

Mentorordningen passer bra for de som kommer fra et annet land, men det passer selvfølgelig fint for de som er norske også.

Kevin Blockx

Mye kan være nytt

Under de faste møtene har Kevin og Peace gjennomgått ulike systemer og rutiner. Det er mye å sette seg inn i: elektronisk pasientsystem, den elektroniske vaktboka, kvalitetsforbedringsprotalen for melding av avvik, kursportalen, og lønnsslippen.

Særlig for ansatte som nylig har flyttet til Norge så kan måten å jobbe på være ny. Som at vi har fagforeninger, for eksempel.

En mentor kan også bidra til at en nyansatt finner seg til rette sosialt og på fritiden. For en som nettopp har kommet til byen, kan mentoren være en å snakke med som kjenner Narvik godt. Kanskje lurer de på bussforbindelser, hva byen har å by på av kulturtilbud, eller nærmiljøet av friluftsaktiviteter.

Uansett bakgrunn, så får alle nyansatte tilbud om mentor.

– Gjelder det også deltidsansatte og nattevakter?

– Ja, det gjelder alle, men når vi lyser ut, så lyser vi hovedsakelig ut i hundre prosent, sier avdelingsleder Andersen.

De aller fleste ved Furumoen har fulle stillinger. De som går i reduserte stillinger, gjør det av helsemessige årsaker.

– Koster ikke dette mye penger for kommunen?

– Det koster femten tusen per år per mentor, men så koster det ganske mye for en kommune å miste en ansatt. Det ligger betydelig med ressursbruk i å finne en ny, sier Andersen.

– Mistrivsel kan lede til sykefravær og det har også sin pris. Jeg tror vi har et godt arbeidsmiljø i dag, men vi kan ikke late oss. Vi må jobbe med mulighetene vi har til å forbedre.