– Dette er noe vi bør ha snakket gjennom på forhånd
Hva om det blir en atomulykke og vi får en innemelding mens vi er på jobb?
Nordre Follo kommune
.jpg)
Janne Bjørkvall er hovedtillitsvalgt i Nordre Follo kommune, og deltaker i kommunens helseberedskapsnettverk.
I Nordre Follo kommunes beredskapsnettverk har de tatt for seg hva som kan skje under en atomulykke. Hovedtillitsvalgt for Delta, Janne Bjørkvall er med i nettverket. For en stund siden dukket spørsmålet opp: Hva om det blir en atomulykke og ansatte i helse- og omsorgstjenesten får en innemelding mens de er på jobb?
Innemelding betyr at myndighetene anbefaler alle å holde seg innendørs i inntil to døgn for å unngå radioaktiv forurensning. Beskjeden kan komme på kort varsel. Hva da med personell på institusjoner og i boliger, vil de kunne bli pålagt å bli på jobben? Vil personell i hjemmetjenesten bli pålagt å reise ut til pasientene?
– Dette er noe vi bør ha snakket gjennom på forhånd, sier Bjørkvall.
Ikke bare innad i kommunene, men på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste.
– Jeg regner med at de fleste kommuner jobber med dette. Det er beredskapsåret og vi ser hvordan verden er om dagen.
Kanskje Delta burde hatt et beredskapsnettverk der vi snakker om hvordan kriser påvirker de ansatte, og hva slags rettigheter de har, undrer hun.
Beredskapsforum i Delta
I dag har Delta et beredskapsforum for erfaringsutveksling, informasjonsdeling, samarbeid, samordning og kompetanseheving. Det er spesielt rettet mot medlemmer som jobber med beredskap.
– Vi tar i hovedsak opp politiske og faglige spørsmål knyttet til beredskap, sier spesialrådgiver Else Marie Brodshaug som er koordinator for forumet.
Hun tar imot innspillet fra Janne Bjørkvall og skal undersøke om det framover er behov for et forum som ser på det arbeidsrettslige.
For selv om arbeidet under vanlige omstendigheter er regulert gjennom arbeidsmiljøloven, så kan ekstraordinære situasjoner oppstå der det vedtas forskrifter som setter lover og avtaler til side, i henhold til sivilsbeskyttelsesloven og helseberedskapsloven.
– Rammeverket rundt alt dette er godt, mye bedre enn i mange andre land, hevder Per Terje Engedal som jobber med beredskap i Bergen kommune.
– Men vi er kanskje ikke gode nok til å snakke om konsekvensene, sier han.
Sivil arbeidsplikt
Myndighetene kan pålegge personer sivil arbeidsplikt når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, eller ved alvorlige hendelser.
Lov om sivil beskyttelse og beredskap: Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur. Den tilrettelegger for bruk av det sivile samfunnets samlede ressurser i forbindelse med krig, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid.
Lov om helsemessig og sosial beredskap: Loven har retningslinjer for tiltak som helsevesenet kan sette i verk under bestemte forhold, blant annet utvidet arbeidstid.
Kilde: Lovdata
Hvem tar seg av barna?
Ansatte i helsevesenet må være forberedt på å gå på jobb, uansett. Men om både mamma og pappa jobber i helsevesenet, hva da med de små barna?
– Om vi får en alvorlig hendelse, knyttet til krig, klima eller at noe skjer med systemene våre, så må det være en rigg rundt, så vi vet at barna våre er trygge, sier Engedal.– Ellers kommer ikke foreldrene på jobb.
Han mener både barnehagepersonell og skoleansatte må regnes som kritisk personell, noe de ikke ble under pandemien.
– I mitt enkle hode er det innlysende at barnehagepersonell er en kritisk funksjon. Noen må ta vare på mine om jeg skal være på jobb lenger.
Hvem skal ta risikoen?
Åtti år med fredstid gjør det vanskelig for oss i Norge å forestille hva som kan skje, tror Engedal. Men med krigen i Ukraina har det verst tenkelige kommet mye nærmere.
– Når atomkraftverket i Zaporizjzja ble bombet første gangen måtte vi børste støv av de gamle atomplanene, sier han.
Samtidig finnes det ingen beredskapsplan som fastslår hvem i hjemmetjenesten som skal ta risikoen og dra ut til pasientene om innbyggerne blir bedt om å holde seg innendørs under en atomulykke.
– Da går vi fra beredskapsplaner til å snakke om moral og etikk, sier Engedal.
– Jeg er gammel og har fått de barna jeg skal ha. Da er det i mitt hode naturlig at det er jeg som tar den vakten istedenfor en nyutdannet sykepleier som enten har små barn eller skal ha små barn.
Han tror alle i helsevesenet er enige om at tjenestene må opprettholdes, men slike situasjoner kan ikke reguleres av lovtekster og avtaler.
– Da må vi heller snakke om det: Hvem sender vi ut? Og det nytter ikke å vente med å snakke til den dagen det smeller.