Trengs statlig grep

Vatland har merket en tendens til at det ofte er lederne som kan benytte seg av ordninger som gir lønn under omsorgspermisjon for voksne, mens vanlige ansatte ikke kan det. Den urettferdigheten vil hun til livs.

– Dette må bli et statlig grep og gjøres likt for alle, sier hun.

I dag finnes en lignende ordning for arbeidstakere med sykt barn. Der er det arbeidsgiver som dekker de ti første dagene. Men det er ikke denne løsningen Pårørendealliansen ønsker, på­peker Vatland, for den kan slå uheldig ut for arbeidsgivere.

– Vi mener staten må stille opp og dekke disse for voksne, så det ikke rammer arbeidsgiverne, men gir samme ordning for alle, sier hun.

– Det gjør staten med syke barn-dager til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser eller alvorlig sykdom

Kompensasjonen bør være som ved foreldrepermisjon, det vil si dekning inntil 6G.

Må sikres mot misbruk

For at ordningen ikke skal misbrukes må det gå klart fram når en arbeidstaker omfattes av ordningen. Dokumentasjon bør sendes fra fastlegen til arbeids­giver. - Slik gjøres det for foreldre i dag, ifølge Vatland.

Hvem som er nærmeste pårør­ende, bør være opp til pasienten. Det kan ikke slik at hvem som helst kan få fri for å hjelpe en gammel tante eller onkel, presiserer Vatland.

Regelverket skal gjennomgås

Like før jul vedtok Stortinget at regjeringen skal gjennomgå og forbedre regelverket for pårør­endes permisjonsmuligheter i arbeidslivet. Det har foreløpig ikke blitt gjort.

Å få på plass bedre ordninger begynner å haste, for det blir stadig vanligere at helsetjen­estene ber pårørende om å ­hjelpe, ifølge Pårørendealliansen.

De får ofte høre fra pårørende som stilles innfor vanskelige situasjoner.

Ta hun som har en mor som må på sykehus. Moren bor i Nord-Norge. For å komme seg til sykehuset må hun ta fly. Hun kan ikke fly alene, så helsetjenesten spør den pårørende om å være ledsager, men er det riktig at hun tar seg fri fra jobben uten å få kompensasjon for det?

– Det er når tjenestene spør oss om å gjøre deres jobb at det blir så viktig med rett til fri med lønn, sier Vatland.

Mange oppgaver kan løses i fritiden, men når det ikke er mulig, så trengs en lønnet permisjonsordning. Konsekvensen av manglende ordning, er at mange arbeidstakere velger å sykemelde seg selv.

Undersøkelser presentert i høst tyder på at en betydelig del av sykefraværet skyldes omsorgsoppgaver overfor gamle foreldre. Feilbruken av sykemeldinger kan være opp mot 800 millioner kroner, viser en rapport bestilt av Pårørendesenteret. (Les mer i egen sak på neste side.)

Men det kan straffe seg å bruke av egenmeldingen for å ivareta ansvar som pårørende. - Om du skulle bli syk, så har du brukt dine dager til å hjelpe andre, sier Vatland, som mener myndighetene ikke kan forvente at folk tar seg ulønnet fri.

Dette har pårørende rett på i dag

– Ordningen med pleiepenger ved livets sluttfase er det mange arbeidstakere som ikke kjenner til.

Som arbeidstaker har du rett på 60 dager permisjon med pleiepenger utbetalt fra NAV for å ta vare på en person som er i siste fase av livet. Ordningen gjelder også for selvstendig nærings­drivende. Pårørendealliansen erfarer at ordningen er ukjent for mange.

– Disse dagene kan tas over tid, for eksempel en dag per uke, eller to dager i måneden, eller det kan være sammenhengende i opptil tre måneder.

Det er en fleksibel ordning som legger opp til at både ­arbeidsgiver og arbeidstaker kan planlegge. Den kan også deles av flere, for eksempel søsken, og kan også benyttes av venner, opplyser Vatland.

– Ulempen er at den bare kan brukes en gang, og seksti dager kan være for kort.

Pårørendealliansen ønsker derfor at ordningen skal vare lenger. I Sverige er den utvidet til hundre dager.