Endrer jobbhverdagen

I fjor høst tok hun modulen Klinisk observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse.

– Det har endret jobbhverdagen min, sier Anne Lene. - Jeg har fått tilbake motivasjon, og syns det er mer morsomt å gå på jobb nå.

– Jeg har mer styr på hva jeg skal se etter og føler meg tryggere på jobben.

Lena Katrine har også jobbet i helse- og omsorg i snart 20 år. Hun var nyansatt i hjemmetjenesten i Åmot kommune da arbeidsgiver spurte om hun kunne være interessert i å ta denne utdanningen.

Spesialhjelpepleieren med videreutdanning i psykisk helsearbeid har også tidligere jobbet i hjemmetjenesten, men de siste fem årene på demensavdeling i sykehjem.

– Sykehjem og hjemmetjeneste har to forskjellige måter å jobbe på. Det føltes riktig med litt faglig påfyll og en oppfriskning, sier hun.

– Jeg jobber mye alene i hjemmetjenesten, så det å styrke mine ferdigheter var viktig for meg.

– Før var jeg kanskje ikke like trygg på å ta ulike målinger og observere avvik hos pasienten. På sykehjemmet var det hovedsakelig sykepleier som tok vitalia og kontaktet leger. I hjemmetjenesten må du gjøre det meste selv, sier Lena Katrine.

Med mer kunnskap kjenner hun seg tryggere i jobben. Hun kan bidra med mer kompetanse og ta mer ansvar.

Anne Lene har gjort lignende erfaringer på sin arbeidsplass. Hun kan utføre flere målinger nå, og bidra til å avlaste sykepleierkolleger.

– Jeg får oftere beskjed nå om å dra ut og ta NEWS, CRP og gjennomføre observasjoner, sier hun.

Profesjonskampen på nettet

Over hele Norge blir helsefagarbeidere tillagt mer ansvar. En høyere fagskolegrad vil bidra til å heve helsefagarbeideren, ytterligere, tror Lena Katrine.

– Det er fint å kunne bygge i høyden, ikke bare i bredden. Å kunne klatre litt mer og nærme oss de høyskoleutdannede. Det er på tide, sier hun.

De ønsker at flere helsefagarbeidere skal kjenne til den nye utdanningen gjennom Fagskolen Innlandet. Derfor har de valgt å stå fram og bli intervjuet.

På jobb har de bare mottatt positive tilbakemeldinger fra sine sykepleierkolleger, men sukker litt over den såkalte profesjonskampen som utspiller seg på internett.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det fortsatt er litt stigmatisering, i forhold til dette med fagskole og høyskole, sier Lena Katrine.

– Jeg har lest masse kommentarfelt, sier Anne Lene. - Mange sykepleiere er nedlatende overfor helsefag. Det er veldig feil. Hadde det ikke vært for helsefag, så hadde ikke sykepleierne fått gjort jobben sin. Vi er et samarbeidende team.

Lena Katrine er enig. Hun har også lest noe av det som blir skrevet på internett og syns det er trist at det kan virke som en del sykepleiere ser ned på helsefagarbeidere.

– At helsefagarbeidere er assistenter til sykepleiere, den har jeg sett mange ganger, sier Anne Lene. - Da stritter jeg. Vi er like viktige som sykepleierne.

– Fokuset til sykepleierne bør heller endres til at helsefagarbeidere som tar påbygg, er en styrke for dem, ikke en trussel, synes hun.

Fagskoleutdanning bidrar dessuten til å gjøre yrket mer attraktivt å være i, påpeker hun. Det er viktig i en tid der helsevesenet skriker etter flere, både helsefagarbeidere og sykepleiere.

Anne Lene og Lena Katrine kan bli triste og opprørte over negativiteten på internett. Heldigvis er det ikke slik på arbeidsplassen.

– Det er på Facebook at man ikke har filteret på. Når man snakker ansikt til ansikt med folk, så er de fleste positive, påpeker Anne Lene.

Fått ulik støtte fra arbeidsgiver

Begge er enige om at støtte fra arbeidsgiver er viktig for å kunne ta en videreutdanning ved siden av jobb, men de har ulik erfaring.

Lena Katrine har blant annet fått permisjon med lønn på studiesamlinger, mulighet for avspasering ved digitale samlinger og dekket kjøreutgifter. Hun er fornøyd med tilretteleggingen fra arbeidsgiver så langt, men er ikke garantert å få det samme framover.

– Jeg har ikke fått noe skriftlig, men en muntlig lovnad om permisjon med lønn på fysiske samlinger, og kanskje avspasering på de digitale, sier hun.

Anne Lenes erfaringer er annerledes.

– Under første modulen jeg tok, fikk jeg ikke mye hjelp. Jeg måtte bytte vakter, ta feriedager og sånt.

Det var i fjor høst. Denne våren får hun noe mer støtte.

– Jeg får ikke kompetansemidler, men arbeidsgiver legger inn noen av dagene som kursdager så jeg får permisjon med lønn. Og jeg får avspasering for å ta digitale samlinger annenhver uke. Da legges det til rette så jeg kan gå ut av jobb.

– Det går bedre denne gangen, sier hun, og håper på å få kompetansemidler for hele studiet, hvis hun kommer inn til høsten.

Hva som trengs av tilrettelegging fra arbeidsgiver, kan variere fra modul til modul.

Lena Katrine syns den første modulen var enklere å kombinere med jobb enn Anatomi, fysiologi og sykdomslære, som de gjennomfører for tiden. Den inneholder mye mer teori, og krever mye lesing og pugging ved siden av.

– Det er viktig at arbeidsgiver ser nytteverdien og gir i andre enden, for det koster å ta utdanning. Du må jobbe for det. Det krever en god del egeninnsats, som går på bekostning av fritiden man har til rådighet, sier hun.

– Hvilke forventninger har dere til lønn?

– Det vet vi ikke ennå. Det ligger ingen føringer der fra før, i og med at dette er første gang, sier Lena Katrine.

Det er vanlig å bli plassert inn i en ny stillingskode og få et lønnstillegg på rundt 20 000 etter å ha fått fagskolegraden. Ordningen er forhandlet fram av fagforeningene. Under årets oppgjør ble partene enige om et nytt lønnsnivå for toårig utdanning.

– Veldig bra at det har blitt enighet om et nytt lønnsnivå for en høyere fagskolegrad. Da er prosessen i gang, sier Øien.

Så gjenstår å få vite hvor mye lønnsøkning det faktisk dreier seg om.

– Selv om det ikke er for å få høyere lønn vi tar utdanningen i utgangspunktet, så legger du ned mye arbeidsinnsats og tid, samt at du styrker kompetansen til fordel for arbeidsgiver. Da bør det kvalifisere til høyere lønn, sier hun.

Både Lena Katrine og Anne Lene håper at de til høsten vil få se at mange kolleger tar det nye studiet.

De har vært de eneste fra sine kommuner på pilotprosjektet, men har inntrykk av at flere har søkt om opptak til høsten.

De taler begge varmt om nytteverdien av utdanningen.

– Det er praksisnært og relatert til det virkelige liv. Det er så bra at det nå er fokus på å styrke helsefagarbeideren, sier Lena Katrine.

Men, fortsetter hun: - Om man ikke har arbeidsgiver på sin side, blir det kronglete. Da mister nok mange motivasjonen til å gjøre det.