Fire ulike løsninger

I prosjektet har forskerne arbeidet med fire forskjellige løsninger. Den første løsningen var en digital CV, et slags digitalt karriereverktøy som har fått navnet Kompass, som skulle bidra til en enklere overgang fra skole til arbeid.

– Der kan de fortelle om sine ønsker, preferanser og ferdigheter og hva de trenger av hjelp og støtte, forteller Safari.

Den andre løsningen som har blitt utviklet under prosjektet, var en transportløsning, for at de skulle kunne dra trygt hjemmefra til arbeidet, noe som øker selvstendigheten til brukerne. Appen Transport hjelper brukerne til å gå av på riktig stoppested.

Den tredje appen som forskerne utviklet i samarbeid med brukerne, var et støtteverktøy for kommunikasjon mellom hjem og arbeid der de blant annet kan fortelle om hvordan dagen har vært.

– Dette er en videreutvikling av JodaBook kommunikasjonsverktøy. Det dreier seg om en slags chatte-app, men den egner seg bedre til å skrive og dokumentere litt, noe som er viktig hjemme og på jobb, forklarer Safari.

Appen er tilgjengelig og kan lastes ned i App Store eller Google Play.

Den fjerde løsningen som har blitt utviklet under prosjektet er en nettside som kan brukes til å koble brukerne til aktuelle arbeidsgivere og mulige arbeidssteder.

– Her kan arbeidsgivere legge ut jobbannonser og brukere kan gå inn og finne aktuelle jobber. Denne løsningen er en del av prosjektet og skal støtte personer med utviklingshemming i å finne jobber, legger Safari til.

Fra workshops til ferdige løsninger

Disse resultatene har man ifølge Safari kommet fram til ved forskjellige typer workshops. Totalt omtrent 30 personer med utviklingshemming har vært med på prosjektet i perioden fra 2018 til 2021, men Safari presiserer at ikke alle har vært med på alt. I workshopene har de gjennomført innledende samtaler og har funnet ut hva personer med utviklingshemming trenger av støtte og hva som kunne ha vært nyttig for dem.

– Vi har involvert dem i ulike typer av teknologi-workshoper og de har vært med å designe de elementene som trengs, forteller han.

I hver workshop har det vært fire-fem personer og der har man snakket om forskjellige løsninger. Der har de også fått tilbakemeldinger på prototyper med flere ideer samtidig som de har kunnet teste ut løsningene digitalt og på papir.

Safari forteller at de fikk testet ut appen Transport ved å hyre inn en buss.

– De fikk lov til å ta bilder og vi fikk input på hvordan de opplevde reisen, forteller han. Dermed kunne de tilpasse teknologien deretter. Ti personer var ifølge ham med på dette.

Mindre standardisering

Safari presiserer at personer med utviklingshemming ikke er en enhetlig gruppe, men personene kan være veldig forskjellige og ha forskjellige behov.

– Derfor er det viktig å unngå veldig mye standardisering. Brukerne har vært involvert i de forskjellige foraene og de fikk være med å velge størrelse på skrift og mye annet, forteller han.

Safari forteller at det ikke alltid er så lett å forutse hva brukerne kunne få problemer med. Det som kan virke instinktivt for mange, ble av og til opplevd som vanskelig av personene med utviklingshemming.

– Vi fikk mye feedback på ting som vi tenker på som selvsagte. Vi tror det er enkelt, men så er det kanskje ikke det likevel, forklarer han og viser til at farge for eksempel kan være vanskelig å lese for noen.

– Teknologien hadde ikke blitt slik den ble uten denne involveringen, fastslår vernepleieren fra Universitetet i Agder.

«De som skal bruke teknologien, har rett til å være med og påvirke den»

Videreutvikles og tas i bruk

Safari forteller at to av de digitale løsningene som ble utviklet under prosjektet Inn-Arbeid har blitt utviklet videre. Transportappen er allerede tatt i bruk.

– Transportappen er videreutviklet slik at man kan trene på å ta bussen, mens den digitale CV-en prøves nå ut på en rekke bedrifter, forteller han.

De øvrige to ligger, JodaBook-appen og nettstedet skal videreutvikles, men det ligger litt på vent i mangel på endelig finansiering.