Språk og helse – side om side

Hva kommer frem når en taster inn ordene flerkulturell, språk og helsefagarbeider på en søkemotor som Google? Topptreffene var både relativt gamle og langt fra positive. En artikkel fra Fredrikstad kommune sine hjemmesider utmerket seg motsatt og fanget interesse. Her forteller kommunen om et på­gående prosjekt i helsevesenet, der de forener språkopplæring og muligheten for å være lærling som helsefagarbeider.

Dette måtte undersøkes ­nærmere, og bladet Helsefag­arbeideren la turen til Østsiden sykehjem i Fredrikstad. Der ­arbeider tre lærlinger som mottar språkstøtte under opplæringen. De har hver sin helsefagarbeider som har fått opplæring i dette å være veileder med språkstøtte.

Dårlig språk går over

Kommunene Fredrikstad, Lørenskog og Drammen har startet et unikt prosjekt for utdanning av lærlinger med flerkulturell bakgrunn. Dette ble påbegynt i ­samarbeid med daværende Viken fylkeskommune. Minoritetsspråklige lærlinger får språkstøtte på norsk for å gjøre dem bedre rustet for arbeidet som helsefagarbeidere.

– Å være dårlig i et språk er noe som går over. Det er et midlertidig problem.

Ordene kommer fra Mariann Hovda, som er HR-rådgiver i Fredrikstad kommune, og prosjektleder for disse lærlingene og veilederne deres.

– I den offentlige debatten kan det noen ganger virke som om folk tror at dersom du er dårlig i norsk, så forblir du dårlig i norsk resten av livet. Slik er det på ingen måte, språk må øves på for å bli bedre. Vi må hjelpe folk. Vi må finne metoder som fungerer og vi vet at språkopplæring fung­erer best i praksis, sier Mariann.

Hun forteller videre at det nå er ni veiledere med språkstøttekompetanse. Disse har hver sin lærling. Neste år kommer det enda ti nye helsefagarbeiderlærlinger som trenger språkstøtte.

Mariann samler språkstøtteveilederne en gang i måneden. Der utveksler de erfaringer, de støttes og motiveres. Det er krav om å møte forberedt til disse møtene. Det har også vært fellessamlinger med veiledere fra kommunene Lørenskog og ­Drammen, som også er med i språkstøtte-prosjektet.

Ler mye sammen

Lærlingene Kanchada Boonmee og Lamis Aktaa, på Østsiden sykehjem i Fredrikstad, forteller med entusiasme og store smil at de setter pris denne mulig­heten.

– Vi ler mye sammen av våre språkfeil, og det er mye lettere lære norsk og «helsenorsk» når vi er sammen i arbeid enn når vi sitter på skolebenken, sier de.

At feil blir rettet på der og da oppleves ikke som kritikk, de ser på det som omtanke og veiledning.

– Vi ler ofte, det gjør også at vi tør gjøre språkfeil. Vi føler veilederne ler med oss, vi ler med verdighet. Det er ingen som ler AV oss. Vi ler med hverandre.

Språkstøtte i lærebedrifter

Prosjektet, som heter «Språkstøtte i lærebedrifter», ble igangsatt av Viken fylkeskommune, der Ingeborg Horn var prosjektleder. Kommunene Fredrikstad, Lørenskog og Drammen er pionerer.

Målet er å sikre god kvalitet i fagopplæringen og at flere skal lykkes med å gjennomføre videregående opplæring. Samtidig skal det øke bevisstheten rundt dette med språk og språkutfordringer. Veiledere skal få «verktøy» for å bruke i språkstøtten.

Språkstøtte – hva er nå det?

I kursinformasjonen til prosjektet står det å lese at det ikke er en formell norskopplæring, men en støtte til læringens språkutvikling på arbeidsplassen. Alle kan bidra til utviklingen, og veileder/­instruktør har et spesielt ansvar. Videre står det å lese at lærlingen selv har et ansvar for å bruke språket i arbeidet og i pauser. Det er viktig at alle ser at dette vil være til felles beste for hele kollegiet, og for pasienter.

Språkstøtte-veiledere

Veilederne Marina Lazarevic, Sladana Todorovic og Tone Britt Hansen var alle tre helt enige om at dette er innovativt, fremtidsrettet og at det fremmer læring på alle plan.

De la samtidig til at det også krevde mye innsats av de som veiledere. De må forberede seg hele tiden, og de må hele tiden jobbe en-til-en med lærlingen sin. Allikevel synes de det er veldig nyttig og en flott investering.

– Dette blir litt «vår dugnad» til fremtidens helsevesen, sier de unisont.

Tone Britt Hansen forklarer det veldig fint slik: -Ved å sette fokus på språkopplæring og tettere oppfølging av lærlingene med språklige utfordringer, vil vi bidra til å skape bedre medarbeidere, bedre kollegaer for oss selv senere, samt at det vil gi mer trygghet for pasienter, pårørende og oss kollegaer. Dette er en investering for en bedre fremtid for oss alle.

«Dette blir litt «vår dugnad» til fremtidens helsevesen»

Veiledere ved Østsiden sykehjem

Boks med ord

Hver lærling har en boks med «helseord» og «vanskelige» ord. Disse trekker de og har samtale omkring med sin veileder. De har også hver sin lille notatbok i lommen på arbeidsfrakken. Her skriver de ned ord de ikke forstår, slik at de kan be om forklaring og øve på dem.

– Norsk har mange ord som heter nesten det samme, men som er veldig ulikt, det kan være veldig forvirrende, sier Lamis Aktaa.

– Jeg er så takknemlig for at jeg har god kjemi med min veileder, og at hun retter på meg med vennlighet. Jeg opplever det som veiledning, ikke som kritikk, sier hun.

Veilederne er gode til å våge å gi lærlingene tillitt og ansvar, og de lærer av å arbeide tett sammen.

Som Mariann Hovda sier, - den flerkulturelle tankegangen er først å se person, deretter sak, slik at de spør alltid hvordan den andre har det, før de starter dagens gjøremål. Der har vi mye å lære, vi kan ofte være litt kalde og sakfokuserte.

«Jeg er så takknemlig for at jeg har god kjemi med min veileder, og at hun retter på meg med vennlighet»

Lamis Aktaa, lærling

Også kulturopplæring

Denne språkstøttede opplæringen viser seg å være viktig for mer enn bare språket. Det at de går en-til-en sammen gjør at lærling­ene også får mer opplæring om det norske språket, den norske kulturen og matvanene.

Det kan være ting vi tar helt for gitt, som de med en helt annen bakgrunn ikke har for­utsetning for å vite før de blir fortalt og vist det. Et eksempel her er at risgrøt og riskrem ­serveres med ulikt tilbehør.

Veileder Marina Lazarevic avslutter med å si at hun anbefaler sine lærlinger å se norsk tv, og da gjerne barne-tv som Supernytt og NRK super, der er norsken enklere. Hun oppfordrer også sine lærlinger til å lese norske aviser, blader og bøker.

En viktig ting til sier hun: - Denne lærlingegruppen har lite å hente av språkopplæring på å gå nattevakter. Det er for få på jobb om natten og de har ingen prate med. Dag- og kveldsvakter er det viktige og riktige.

Et ønske hadde vært om flere kommuner starter opp med tilsvarende språkstøtte-opplæring til sine minoritetsspråkelige lærlinger.

Hver lærling har sin lille boks med ord. Dagens ord er «under­ernæring». Lamis Aktaa forklarer og kommer med eksempler til sin veileder, og viser at hun forstår betydningen og bruken av ordet. Samtidig forklares faglig hva hun skal gjøre med pasientens problem.