Nyheter
Utgave 1 – 19. februar 2024

Femti prosent syk, men hundre prosent til stede

Har du noen gang vært i dårlig form og tenkt, det er bedre at jeg holder meg borte fra jobben, for da kommer en vikar? Drammen kommune vil gjøre det greiere å være på jobb med redusert ­arbeidsevne.

Tekst:
Ann Beate Grasdalen
Foto:
Yngvar Brekke

I Drammen kommune jobber de for tiden med å bli bedre på å tilrettelegge. Marianne Antoniusen, som er ansatt i hjemmetjenesten, fikk administrative oppgaver da hun skadet foten.

Da spesialhjelpepleier Marianne Antoniusen var uheldig med å tråkke over på jobb ble hun sykemeldt fra hjemmetjenesten på Strømsø i Drammen. Å reise ut på opdrag var umulig. Marianne kunne like­vel jobbe i 20 prosent om arbeids­giver tilrettela for andre opgaver.

I helse- og omsorgssektoren er det utfordrende å tilrettelegge for sykemeldte i turnus. Går du på arbeid uten å kunne bidra fullt ut, så kan det gå utover kollegaer. Da er det lett å tenke at det er bedre å holde seg hjemme, så kan arbeids­plassen ta inn en vikar isteden.

Om du tas ut av turnus, hva skal du gjøre da?

Mer tilrettelegging

I Drammen kommune jobber de for tiden med å bli bedre på å tilrettelegge. Så da Marianne snakket med sin nærmeste leder på telefonen, ble hun spurt om hun kunne komme et par-tre timer på de dagene hun egentlig skulle ha jobbet, om hun ikke hadde vært sykemeldt, istedenfor en full arbeidsdag en gang i uka.

Det godtok hun, og gjorde avtale om når hun skulle komme og gå.

Under den første delen av sykemeldingen tok hun telefoner, jobbet med arbeidslister og gjorde andre forefallende oppgaver.

Tre uker senere var hun fremdeles 50 prosent sykemeldt. Da ble hun satt inn i turnus igjen, men istedenfor å jobbe to dager den ene uka og tre dager den andre, så jobbet hun halve dager.

Vaktene ble omgjort til bare å være på dagtid. Kvelden ville ha vært vanskelig å dele opp.

Basert på samarbeid

Ordningen er basert på samarbeid. Det var viktig for Marianne Antoniusen, som er tillitsvalgt for Delta på arbeidsplassen.

– Du skal være villig til det selv, påpeker hun, og er usikker på om det vil passe for alle.

For henne fungerte det bra, men hun tror det kan være vanskeligere for en som er utbrent, for eksempel.

Samtidig ser hun det positive i å legge lista lavere for å møte opp også når man ikke kan bidra hundre prosent. Særlig for å unngå at langtidssykemeldte mister tilknytning til arbeids­plassen. For da kan det bli veldig tungt å komme tilbake igjen.

Ny måte å tenke på

Fra venstre, Jeanette Nordnes Vislie, Marianne Antoniusen og Janita Holmquist Kortgaard.

Mens Marianne var på jobb med tilrettelagte oppgaver, reagerte noen av kollegaene. Hun ble nødt til å forklare at hun var tatt ut av turnus og at vikar var leid inn.

Hun forstår reaksjonene.

– Dette er nytt, og uvant for alle, egentlig, at du skal komme og gjøre noe på jobb, sier hun.

Det er ikke bare på hennes arbeidsplass at tanken er fremmed. Jeanette Nordnes Vislie tror det trengs en kulturendring i hele sektoren, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker. Hun er leder for et prosjekt for å redusere sykefraværet i Drammen, gjennom å vende oppmerksomheten bort fra fraværet, over til å handle om nærvær.

– Nærvær handler om mye mer enn å være til stede på jobb, sier Jeanette. - Du må også føle deg velkommen på jobb og at du er viktig for arbeidsplassen. Du må føle at du mestrer de arbeidsoppgaver du har, og at du utvikler deg.

Prosjektet heter «Alle til stede for arbeidsglede». Det har pågått siden høsten 2022. Alle enheter innen institusjon og hjemmetjen­este i Drammen kommune er involvert. Jeanette har vært hos mange avdelinger for å snakke om endringene som er på gang.

På møtene er mange opptatt av at arbeidsbyrden kan øke for kollegaer om man møter på jobb uten å kunne bidra fullt ut.

– Det er kjempefint at du tenker på kollegaene dine. Det bruker Jeanette å svare. - Men det er ikke ditt ansvar. Det er leders ansvar.

Kan du jobbe noe?

I Drammen får alle som ringer inn syke, spørsmål om det er mulig å tilrettelegge.

– Arbeidsgiver kan ikke spørre om hvorfor du er syk, understreker Jeanette, - bare om du tror det er noe jobb du kan gjøre med de plagene du har.

Det kalles for en funksjons­vurdering. Kanskje du ikke kan gjøre pasientrettet arbeid, men kan servere eller ta oppvasken etter frokost.

Så må leder også vurdere om det trengs en vikar til å ­steppe inn i turnusen. Men den beslutningen skal ikke være avhengig av at den sykemeldte holder seg helt borte fra arbeidsplassen.

– Vi har vært veldig styrt av antall folk i vaktboka, sier Jeanette.

– Som leder må jeg tenke, ­fantastisk om du kan komme på kjøkkenet, eller være til stede så vikarene har noen å spørre.

– Eller hvis din primærpasient skal dusje, så fint om du kan være med inn, sammen med vikaren.

Mål: Å redusere dagens sykefravær i sykehjem og ­hjemmetjeneste i ­Drammen kommune med ti prosent, og forebygge framtidig fravær.

Viktige Tiltak

Nye sykefraværs­rutiner
Oppfølging av ansatte som har hyppig eller gjentakende fravær.

Fokus på arbeidsevne
Tilrettelegging for ansatte med sykdom eller skade, med alternative arbeids­metoder og oppgaver.

Månedlig oppfølging
Regelmessige møter med avdelingene for å overvåke ­sykefraværet.

Kompetanseheving i HMS
HMS-grupper som hånd­terer arbeidsmiljøutfordr­inger ­effektivt.

Spillbasert læring
Interaktivt spill om ansattes rettigheter og plikter ved ­sykefravær.

Verdsette nærværet

Framover skal det ikke være noen tvil om at de ansatte er ønsket på arbeidsplassen, selv når de ikke er i toppform.

– Det er viktig at du kommer på jobb. Det er forskjell på deg som er fast ansatt, og en vikar. Du betyr noe. Du sitter med kompetanse.

Jeanette Nordnes Vislie snakker engasjert, slik hun bruker å gjøre når hun er rundt på avdelings­møter.

Å verdsette de ansattes nærvær på arbeidsplassen, selv når de bare kan yte litt av hva de vanligvis kan, innebærer en grunnleggende holdningsendring for alle. Det vil ta tid å gjøre alle trygge på den.

Ledere må settes i stand til å gjøre individuelle vurderinger. De må være sikre på at det er greit å leie inn vikarer, selv om den syke ikke er helt borte fra arbeidet. Og det trengs et nytt syn på hva en sykemelding ­egentlig innebærer.

Sykemeldt fra oppgaver

– Mitt kanskje aller viktigste budskap, er at du ikke er sykemeldt fra arbeidstiden din, men fra arbeidsoppgavene, sier Jeanette.

Det vanlige er å tenke at sykemeldingen styrer hvor mye du er på jobb, ikke hvilken jobb du gjør. Om du er sykemeldt 50 prosent så skal du være borte fra jobb 50 prosent av tiden.

Det er noe merkelig med den praksisen, synes Jeanette.

– Det er veldig rart å være syk tirsdag og torsdag, og så være hundre prosent de andre dagene, påpeker hun.

Med den nye ordningen kan en ansatt som er 50 prosent sykemeldt, avtale med leder å være på jobben i 80 prosent, men med lavere arbeidsbelastning.

«Mitt kanskje aller viktigste budskap, er at du ikke er ­sykemeldt fra ­arbeidstiden din, men fra arbeidsoppgavene»

Jeanette Nordnes Vislie

Er dette greit?

Hovedtillitsvalgt for Delta i Drammen, Janita Holmquist Kortgaard har blitt kontaktet av medlemmer som lurer på hvordan de bør forholde seg til de nye tonene fra arbeidsgiver.

Alle ansatte med en viss mengde egenmeldinger eller sykefravær blir nå kalt inn til samtale med leder. Innkallingen kan virke skummel, fordi den kommer via Altinn.

– Vi har fått spørsmål om ­arbeidsgiver har lov til å føre slike samtaler, sier Janita.

Hun vil understreke at en leder ikke har noe med å grave i hvorfor du er borte fra jobb.

Men at arbeidsgiver inviterer til en formell samtale om hva som kan gjøres for at du skal kunne jobbe, det synes hun er fint. For eksempel om det vil hjelpe med endringer i turnusen. Da blir det mulig å følge opp, på en måte som det ellers ikke er tid til i en travel arbeidshverdag.

Hun deler oppfatningen at det trengs en holdningsendring for å gjøre noe med en følelse som mange kan kjenne på: At det er bedre at jeg holder meg borte fra jobben, for da kommer en vikar.

Innkaller til nærværssamtaler

Det har vært de som har gruet seg til dette møtet, som blir kalt for en nærværssamtale. Noen har ønsket å ta med seg en tillitsvalgt. Tidligere plasstillitsvalgt for Delta på Hamborgstrøm bo - og servicesenter, Gro Lunden har deltatt på noen av møtene.

– Det var fine samtaler, egentlig, sier hun.

Det ble snakket hva som kan gjøres annerledes.

– Om man er i en alder der man begynner å slite, kanskje kan det hjelpe å kutte ut sein-­tidlig vakter, sier hun.

Eller om du har fravær til bestemte tider. Kanskje er høsten ekstra tung, eller at du trenger mer fri hver fjerde uke.

Gro erfarte at de fleste medlemmer var positive etterpå. De følte seg ivaretatt.

I likhet med hovedtillitsvalgt Janita Holmquist Kortgaard, ser hun også hvor viktig det er å få tydelig beskjed om at selv om du møter opp på jobb, så kan lederne leie inn vikar for deg.

– Det er fint å vite at man kan være på jobb selv om du har vondt i ryggen, for eksempel, og ikke kan stå i tunge stell, sier hun.

Hun vil dessuten trekke fram hvor viktig det er med et godt arbeidsmiljø. Da blir det enklere å komme på jobb når du ikke er helt i form.

Handler om arbeidsmiljø

I Drammen kommune har alle avdelingene sett på hva som kan gjøres for å forbedre arbeidsmiljøet. De ansatte har kommet fram til tiltak på ulike områder. Det kan være strengere disiplin rundt oppmøte til riktig tid, en klarere fordeling av roller og ansvar, eller bedre rutiner overfor de pårørende.

De har brukt et opplegg utviklet av STAMI, som er tilgjeng­elig for alle. Det heter En bra dag på jobb.

Å snakke sammen og bli enige om å gjøre endringer har vært positivt for alle, tror Gro Lunden.

– Jo mer du er på jobb med godt arbeidsmiljø og gode kolleger, jo mer eierskap får du også. Om du har det bra på jobben, så er det der du vil være, sier hun. lll

En bra dag på jobb

Et gratis verktøy for å skape et bedre arbeidsmiljø, spesialtilpasset både for sykehjem og ­hjemmetjeneste. Hensikten er å få bedre arbeidsflyt, mer motivasjon og mindre sykefravær.

Opplegget starter med å se filmer som berører arbeidet med ulike temaer. Deretter samles ansatte til to møter på halvannen til to timer. Basert på alles innspill lages en konkret ­handlingsplan.