Nyheter
Utgave 3 – 18. september 2023

Stadig flere tegner fremtidsfullmakter, men mange er for sent ute

Foto: Rido/stock.adobe.com

En fremtidsfullmakt regulerer hvordan dine interesser skal ivaretas om demens eller annen alvorlig sykdom fører til at du trenger hjelp. Med en slik avtale på plass, kan det bli enklere for pårørende å bistå.

  • Fullmakten må inngås mens personen fremdeles er samtykkekompetent.

  • Ordningen ble innført i 2013, som en del av vergemålsreformen.

  • Antallet har mer enn fordoblet seg på landsbasis de siste tre årene.

  • Om det ikke finnes en fremtidsfullmakt å vise til, må Statsforvalteren oppnevne verge.

  • Flere banker anbefaler kunder å inngå fremtidsfullmakt.

– En fremtidsfullmakt må tegnes mens du har full forståelse for konsekvensene av fullmakten for deg i fremtiden

Advokat Solveig Brorson Olsen er ofte i kontakt med demenskoordinatorer i kommuner, pårørendeskoler og pensjonistforeninger, og merker at interessen for fremtidsfullmakter er økende, men mange er for sent ute.

Tekst:
Ann Beate Grasdalen

Advokat Solveig Brorson Olsen blir kontaktet av mange som lurer på om de trenger fremtidsfullmakt, eller om deres interesser vil bli godt nok ivaretatt med en verge.

En fremtidsfullmakt må tegnes på forhånd, før behovet inntreffer, og vil gjelde fram til du dør. Avtalen er særlig aktuell for personer som forvalter verdier hvor det er krav om signatur for å ta beslutninger på vegne av deg.

En godt gjennomarbeidet fremtidsfullmakt kan også være nyttig for oppgjør ved plutselig død, forklarer advokaten.

Uten fremtidsfullmakt avgjøres slike spørsmål gjennom vergemål. Da er det Statsforvalteren som bestemmer omfanget av hjelpebehovet og som oppnevner en verge. Når bolig skal selges, eller store gaver gis bort, må det skje i henhold til retningslinjer vergemålsloven.

Når advokaten bistår klienter med å sette opp en fremtidsfullmakt, innledes den med informasjon om personen og under hvilke betingelser avtalen trer ikke kraft. Videre bør livsarvinger listes opp. Deretter setter hun opp en del om helse, og en om økonomi.

Olsen blir ofte invitert til pårørendeskoler for å snakke om temaet. Der treffer hun barn av personer med demens som innser at det er for sent for forelderen å inngå en fremtidsfullmakt. I stedet kan de finne ut at det er de selv som trenger en slik avtale

– Ved det tidspunktet du får verdier å forvalte, er det interessant å stoppe opp og undersøke om du kan trenge en fremtidsfullmakt. Det er ikke når man får en sinnslidelse eller er trett av dage.

Godkjennes av Statsforvalteren

En fremtidsfullmakt kan inngås uten juridisk hjelp. Det finnes maler på internett som kan brukes som et utgangspunkt. Så blir det opp til deg å avgjøre hva som skal omfattes av avtalen. Det kan være mange forhold å ta stilling til. Dessuten må kravene kunne godkjennes av Statsforvalteren.

Mange som tar kontakt med Olsens advokatkontor, har funnet ut at valg av maler og utforming av fremtidsfullmakt ikke var så enkelt.

Noe som kan komplisere, er spørsmål knyttet til uskiftet bo. Det kan være at en ektefelle er død og at man sitter i uskiftet bo, eller en slik situasjon kan oppstå i fremtiden.

GPS og medisiner

Olsen anbefaler sine klienter å inkludere noe om betingelser rundt bruk av GPS-sporing og elektroniske sikkerhetstiltak.

Gjennom å godkjenne bruk av GPS i en fremtidsfullmakt, trenger fullmektigen ikke gå veien om kommunelegen og be om at det fattes tvangsvedtak.

På samme måte kan fremtidsfullmakten gi samtykke til at det kan brukes tvang hvis du nekter å ta livsnødvendige medisiner.

Men vær nøye med formuleringen, slik at man ikke gir sin godkjennelse til alle slags medisiner, oppfordrer Olsen.

Mange lurer på om de bør ha med noe om livsforlengende helsehjelp i fremtidsfullmakten. Det er ikke nødvendig i Norge. I og med at helsepersonell vil stille det spørsmålet til de pårørende, om det skulle bli aktuelt.

Derimot oppfordrer Olsen til å ta det opp med familien, slik at pårørende får vite hvilken innstilling man har til livsforlengende helsehjelp.

Hvem eier?

I den delen av fremtidsfullmakten som omhandler økonomi, nevnes verdigjenstander, eiendommer og disposisjonsfullmakt i bank og finansielle institusjoner.

– Mange tenker ikke på at de bare har fullmakt til å gi bort det de selv eier, sier Olsen.

Selv om man som ektefeller har betraktet mye som felles, slik som biler, bankkontoer, forsikringer og andre kundeforhold. Så er det ofte slik at en av partene rent formelt star oppført som eier.

– Når ektefeller sier at de har felles konto. Da sier jeg, nei. En av dere eier kontoen. Og den som eier, kan gi ektefellen en disposisjonsfullmakt på sin konto. Men på det tidspunktet du ikke kan ivareta dine egne interesser, så kan kontoer uten disposisjonsfullmakt bli stengt for den som ikke er eier.

Også salg av hus og hytte kan det være aktuelt å si noe om. Kanskje at den faste boligen ikke skal selges før man har fått varig bosted på en institusjon, eller at fritidseiendom ikke skal selges før man selv, av medisinske årsaker, ikke lenger kan bruke den.

– Dersom boligen eller annen eiendom skal overføres til arvinger, er det å regne som forskudd på arv hvis det ikke gjennomføres ordinært kjøp. Da må man forholde seg til arvelovgivningen og tinglysningslovens regler om selvkontrahering, sier Olsen.

Det vil si at fullmektigen må fullmakt til å overføre eiendom fra fullmaktsgiver til seg selv.

– Uten en slik regulering i fremtidsfullmakten nekter Kartverket tinglysning av et skjøte.

Fullmektig og fullmaktsgiver

I fremtidsfullmakten utpekes en eller flere til å gjøre oppgaver på vegne av deg. En slik person kalles en fullmektig, og du er fullmaktsgiver.

Foto: Halfpoint/stock.adobe.com

Mange lurer på om ektefelle eller samboer kan være fullmektig, det kan de, sier Olsen, men da anbefales det at du har alternativer, såkalte sekundærfullmektiger. Det kan være aktuelt hvis ektefelle dør før deg, eller vedkommende av medisinske årsaker ikke kan skjøtte oppgavene.

Ofte velges egne barn som sekundærfullmektig, og da dukker et spørsmål gjerne opp: om alle barna må være fullmektiger i fellesskap?

– Nei, bare hvis du ønsker det slik, bruker Olsen å svare.

– Det er ikke slik at du favoriserer et av barna ved å la en av dem være fullmektig alene, sier hun.

Det kan være upraktisk å ha en ordning der alle barna må signere i fellesskap, særlig med lange geografiske avstander. Et alternativ er å bestemme at i noen avgjørelser ønsker du at det skal være konsensus og at alle skal signere. For eksempel i beslutninger knyttet til hus, hytte, båt, bil, og ved konkrete verdisaker, bilder og lignende

– Dette kan man ta med for å unngå at noen skal føle det urettferdig at en skal stå som fullmektig, sier Olsen

– Hvis du ikke har barn kan, kan du spørre om andre du har tiltro til kan påta seg oppgaven, for eksempel nevøer eller nieser.

Olsen anbefaler å velge noen som er praktisk anlagt. Du bør også tenke gjennom om fullmektigen skal få kompensasjon for jobben. Hva som er riktig å gjøre her, vil variere. Noen fullmektiger får store oppgaver, andre veldig lite.

– Hva skal fullmektig ta vare på?

Først og fremst at du får nødvendig helsehjelp og de tjenester og tiltak som er viktig for at du kan leve et godt liv, sier Olsen.

Det vil si arbeid med å søke offentlige tjenester og tiltak, samt klage på eventuelle vedtak om avslag på bistand. Det kan også innebære at fullmektigen får fullmakt til å kjøpe private tjenester og tiltak, om du har økonomi til det.

Vær konkret

Mange som oppsøker Olsen, trenger bistand på dette med forskudd på arv.

Hun ber folk passe på at de ikke gir bort for mye på forskudd. For noen kan det være riktig å skrive noe om dette i fremtidsfullmakten. Ikke alle er klar over at de ikke får dekket klær, hårklipp og fotpleier av kommunen når de er på sykehjem.

Det er mulig å gå detaljert til verks om sine ønskemål. Olsen kjenner til en som har i sin fullmakt at fullmektig skal møte opp med en blomsterkvast og en halvliter vin hver uke. En annen ønsker å delta på konsert en gang i året.

Generelt anbefaler Olsen å gjøre fullmaktene konkrete. Både for å speile hva som er viktig, og sørge for at fullmektig har ryggen fri til å oppfylle ønskene.

Vitner skriver under

To vitner trengs til å skrive under på at du har evne til å forstå avtalens betydning. Kanskje du tilkaller en nabo. Men kan vedkommende gå god for at du er samtykkekompetent? Etter hva Olsen erfarer, er mange vitner ikke klar over hva de skriver under på.

Olsen blir ofte spurt om å være vitne. Om hun er i tvil om samtykkekompetansen, for eksempel om personen har startet en utredning for demens, så ber hun om at spørsmålet vurderes av en medisinsk sakkyndig.

Stadsfestelse

Om du kommer i en tilstand hvor du ikke lenger er samtykkekompetent, først da kan fullmektigen søke Statsforvalteren om at avtalen skal tre i kraft. Sammen med fremtidsfullmakten sendes en legeerklæring om at de medisinske vilkårene i avtalen er oppfylt, og en bekreftelse på at fullmaktsgiver er informert om at fullmakten sendes til Statsforvalteren. Også arvinger skal signere på at de er gjort kjent med innholdet.

Når vilkårene er vurdert som gyldige, settes fremtidsfullmakten i kraft og fullmektigen får attest fra Statsforvalteren.

Hva er forskjellen på vergemål og fremtidsfullmakt?

Ved opprettelse av vergemål vil Statsforvalteren gi en tredjeperson fullmakt til å opptre på vegne av deg. Statsforvalteren vil da avgjøre omfanget av vergemålet og på hvilke områder vergen kan hjelpe.

Vergen må ha Statsforvalterens forhåndsgodkjenning for å kunne selge bolig, gi større gaver og gjennomføre andre større disposisjoner på vegne av vergehaver.

Vergemålet må da følge vergemålslovens oppsett når det gjelder blant annet forskudd på arv.

I tillegg skal Statsforvalteren føre tilsyn med at vergen tar hånd om vergehaver i samsvar med regelverket, blant annet gjennom å innhente årlig vergeregnskap.

Ved fremtidsfullmakt bestemmer fullmaktsgiver selv hvilke områder fullmakten skal omfatte. Den gir dermed mulighet til å styre hvordan du skal tas hånd om når du ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv, samt hvem som skal ha denne fullmakten.

En fullmektig må ha fylt 18 år og ikke selv ha verge. Det anbefales å peke ut flere enn en fullmektig. Det kan være ektefelle, samboer, barn, søsken, barnebarn, venn, regnskapsfører eller advokat.

Kilde: Statsforvalteren.no

I 2022 ble 2489 avtaler sendt inn til Statsforvalteren.

Kilde: NRK