Emosjonell dissonans

Hvilke arbeidsmiljøfaktorer som dominerer, vil variere mellom yrkene. I hjemmetjenesten, som i resten av helse- og sosialsektoren, skaper det å oppleve emosjonell dissonans økt risiko for sykefravær.

Emosjonell dissonans vil si at de følelsene man uttrykker ikke samstemmer med hva man virkelig føler.

– Man vet at det er krevende, sier Knutsen

– Du må være medmenneskelig og være til stede. Det har ikke noe å si hvordan du selv føler det. Jobben din er å stille opp for andre som har det vanskelig.

– Noen dager kan det gå å klistre på seg et smil og hjelpe, men å konstruere et annet følelsesuttrykk enn det man har, krever mye energi.

Emosjonell dissonans vil alltid være en risikofaktor i arbeid med mennesker, og særlig i arbeid med vanskeligstilte. Den belastningen er umulig å fjerne, men det er mulig å redusere de negative konsekvensene av arbeidet.

Ifølge STAMIs beregninger kan sykefravær som følger av emosjonell dissonans, reduseres med opptil tretti prosent.

– Det er definitivt mye som kan gjøres, sier Knutsen.

Kontroll over tempo

Å ha kontroll over eget arbeidstempo kan føre til mindre belastning.

– Hvis du har mulighet til å kontrollere pauser og hvor lenge de varer, så er det beskyttende mot mentale lidelser. Men snur man på det, så ser vi at manglende kontroll på når du kan ta en pause, det går utover psykisk helse.

Dette handler ikke om de regulerte pausene, men om å kunne stoppe opp litt, for eksempel etter vanskelige situasjoner, påpeker Knutsen.

– Om du har vært hos en krevende bruker som har mye følelser, og du ble sliten fordi du måtte håndtere en vanskelig situasjon, eller ble lei deg fordi du føler med dem. Det kan være mange ting. Om du da har muligheten til å hente deg inn igjen i 5-10 minutter før du reiser videre til neste bruker, så kan det hjelpe, sier hun.

Men høyt tidspress og mange arbeidsoppgaver kan føre til at man har liten innflytelse på når man kan ta en pause. Hvis man aldri får anledning til å ta en pust i bakken, roe seg ned og finne ny energi til å møte neste bruker, da blir slitasjen større over tid.

I hjemmetjenesten er det disse to psykososiale arbeidsmiljø-faktorene, emosjonell dissonans og kontroll over tempoet, som i størst grad er relatert til sykefravær grunnet psykiske lidelser.

Bøy, strekk og løft

Den andre hovedkategorien er muskel- og skjelettlidelser. Her har STAMI identifisert tre arbeidsstillinger som særlig leder til mye fravær. Den ene er å sitte på huk eller knær. Den andre er å bøye seg framover uten å kunne støtte seg på noe. Den tredje er å løfte eller støtte bruker mellom seng og stol.

I hjemmetjenesten kan det være vanskelig å unngå ubekvemme arbeidsstillinger. Likevel er det mulig å forebygge belastningen fra å måtte bøye seg ned og strekke seg fram, uten å endre på det fysiske arbeidsmiljøet.

– Vi fant ut at de psykososiale faktorene spiller inn på muskelog skjelettlidelser. Her er beslutningskrav en risikofaktor. Om man hele tiden må ta raske og mange avgjørelser, så har du mindre overskudd til å tenke på ergonomien, sier Knutsen.

Kontroll overarbeidstempo kan også bidra til å forebygge muskelog skjelettlidelse. For eksempel at du kan hente deg inn igjen etter et tungt løft eller mye knesitting. Eller at du kan du stoppe opp under arbeidet for å finne hjelpemidler, eventuelt en annen teknikk som er mindre belastende.

Gode ledere

For å sette de ansatte bedre i stand til å ta raske beslutninger, og til å hente seg inn igjen etter belastninger, trengs gode ledere.

Denne undersøkelsen dokumenterer hvor viktig lederskap er for sykefraværet i hjemmetjenesten.

– Lederatferd er veldig viktig, understreker Knutsen.

– Ved god ledelse kan man redusere psykiske plager som følge av emosjonell dissonans.

«Å ha kontroll over eget arbeidstempo kan føre til mindre belastning»

STAMI har undersøkt hvordan tre faktorer ved ledelse påvirket sykefraværet: støttende, myndiggjørende og rettferdig ledelse.

For eksempel er støttende ledelse å være tilgjengelig overfor de ansatte i krevende situasjoner. En rettferdig leder kan sørge for at de tyngste arbeidssituasjonene blir fordelt mellom de ansatte. Mens myndiggjørende ledelse kan oppmuntre de ansatte til å ta del i beslutninger, og diskutere hva som skal til for å håndtere risikoen i arbeidet.

Altså påvirker lederskapet alt av det arbeidsrelaterte sykefraværet, både det som skyldes psykisk og fysisk sykdom.

– Vår analyse viser at den myndiggjørende ledelsen og god støtte fra nærmeste leder er med på å beskytte mot muskel og skjelettlidelser. I tillegg til at det er med på å redusere negative effekter av emosjonelle krav, sier Knutsen.

Men hvordan?

STAMIs undersøkelse har regnet ut hvor mye sykefraværet kan reduseres innenfor de ulike risikofaktorene. For eksempel kan sykefravær forårsaket av å ha jobbet mye i framoverbøyd stilling, reduseres med 25 prosent.

Imidlertid finnes ikke like klare svar for hvordan det kan reduseres.

– Nå har vi funnet ut hva som er de viktigste faktorene. Så må man finne gode måter å jobbe med disse utfordringene på, sier Knutsen.

Hun håper uansett at kunnskapen kan bidra til at både ansatte og ledere i hjemmetjenesten ser nøyere på sitt eget arbeidsmiljø. Selv om forbedringsarbeid ikke kan gjøre noe med ressursmangelen som mange opplever at er hovedårsaken til belastninger i arbeidet, så kan det påvirke hvordan man jobber med de utfordringene som finnes.

– Ledere kan sørge for å snakke om hvordan vi har det på jobb, sier hun.

En bra dag på jobb

For å komme i gang med arbeidet har STAMI laget et gratis verktøy, kalt En bra dag på jobb, som de håper at hjemmetjenesten vil ta flittig i bruk.

– Verktøyet presenterer kunnskap og fakta om arbeidsmiljøet i bransjen og tilrettelegger for systematisk arbeid og samarbeid mellom partene på arbeidsplassen. Det krever litt energi, men når man ser hvor stort potensiale det har å jobbe med arbeidsmiljøet, så vil jeg si at det er verdt det, sier Knutsen.

– Det er stort potensiale for å redusere sykefraværet gjennom å jobbe med disse faktorene. Det har vi slått fast.

Særlig tre arbeidsstillinger viser seg å føre til sykefravær i hjemmetjenesten

• Å sitte på huk eller knær

• Å bøye seg fram uten støtte

• Å løfte eller støtte bruker mellom seng og stol