Høyere fagskolegrad

Fagskolen Innlandet kommer til å være først ute med å tilby helsefagarbeidere det som kalles høyere fagskolegrad, og som består av 120 studiepoeng. Det vil si at det er en toårig utdanning, som på deltid tar fire år. Den nye utdanningen vil komme til å hete Klinisk helsefagarbeid.

Studenter som allerede har en relevant fagskolegrad fra før, kan søke seg rett til andreåret.

- Utdanningen skal svare på utfordringen fra Helsepersonellkommisjonen på at vi ikke får tak i nok kompetanse i helsesektoren i dag, sier Line Narvesen Jørgentvedt. Hun er assisterende rektor, med ansvar for helse ved Fagskolen Innlandet.

Blant emnene som inngår, er anatomi, fysiologi og sykdomslære, klinisk observasjons- og vurderingskompetanse, medikamenthåndtering og instruktør- og veiledningskompetanse.

Dette blir den første utdanningen i Norge som gir helsefagarbeidere høyere fagskolegrad. Foreløpig er det ikke kjent om andre fagskoler følger etter.

I prosjektgruppa for det nye studiet sitter Delta, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, KS, kommunehelsetjenesten, Sykehuset Innlandet og NTNU.

- Vi samarbeider tett med sykehus, kommunehelsetjeneste og fagforbund. Jeg opplever stor entusiasme rundt utdanningen, forteller Jørgentvedt.

Hun mener utdanningen er egnet for helsefagarbeidere i mange ulike deler av helsetjenesten, blant annet sykehjem, hjemmetjeneste og sykehus.

Bygger videre på kompetanse

Å ta en fagskoleutdanning på 120 studiepoeng er annerledes enn å ta to fagskoleutdanninger som hver er på 60 studiepoeng.

- Du har forskjellige grader i utdanningssystemet, forklarer Jørgentvedt. - I dag kan fagarbeidere innen pleie- og omsorg oppnå én fagskolegrad. Framover kan du bygge på denne graden for å få en høyere fagskolegrad. Da bygger du videre på den kompetansen du har i dag, istedenfor å bygge i bredden, sier hun.

Det stilles høyere krav til hvilken kompetanse man skal ende opp med i en høyere fagskolegrad. Den skal gå mer i dybden, og gi bedre teoretisk forståelse enn i en fagskolegrad.

- Man blir opplært til å gjøre en del ting som man ikke gjør i dag, forteller Jørgentvedt, som vil understreke at det til syvende og sist er opp til den enkelte arbeidsgiver å bestemme hva helsefagarbeidere skal utføre av oppgaver.

Skal bli ressurspersoner

Sentralt for denne videreutdanningen er å sette utøverne i stand til å bli ressurspersoner på arbeidsplassen, gjennom å kunne veilede og instruere kolleger og pasienter.

- Du skal kunne utvikle arbeidsplassen din mer, og være med i endringsprosesser på en annen måte enn før, sier Jørgentvedt.

Hun vil anbefale Klinisk helsefagarbeid til helsefagarbeidere og ambulansefagarbeidere som har lyst til å heve sin kliniske kompetanse innen somatisk helse, og som ønsker å være med å gjøre en forskjell på egen arbeidsplass, ved å bidra til kompetanseheving og oppgaveglidning.

Veien går via fagskole

Mange har lenge etterlyst muligheter for helsefagfagarbeidere til å bli sykepleiere, uten først å måtte ta omveien om videregående skole og ta fag som norsk og matematikk for å få studiekompetanse.

I 2017 vedtok Stortinget at helsefagarbeidere skulle ha mulighet til å utdanne seg til sykepleier gjennom et eget utdanningsløp som kalles y-veien. Det ble bevilget midler til et forsøksprosjekt. En skoleklasse begynte høsten 2017, men etterpå strandet det.

Nå åpner en ny mulighet seg, men du må innom en fagskole først.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) samarbeider for tiden med to fagskoler, Fagskolen Viken og Fagskolen Vestfold og Telemark. Formålet er blant annet å utvikle tilrettelagte overgangsordninger innen helse- og oppvekstfag.

Trengs å bygge broer

Tidligere i år viste en evaluering av fagskolene at det finnes få overgangsordninger mellom fagskole og universitet og høyskole. Det gjelder for de fleste fag, bortsett fra tekniske og maritime fag.

I dag er det for tette skott mellom systemene, fastslår rapporten. Den foreslår å arbeide for å etablere noen felles løsninger for overganger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og universiteter og høyskoler.

Det er nettopp hva disse tre utdanningsinstitusjonene er i ferd med å gjøre. De håper å ha ordninger klare allerede til neste år. Det forteller Pia Bing-Jonsson som er dekan ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved USN.

- Fagskolene ser at noen kandidater absolutt er egnet for høyere utdanning. Nå er det ikke noen mulighet for dem annet enn å skaffe seg studiekompetanse i voksen alder, sier Bing-Jonsson.

Dekanen kan absolutt se fordelene av å utdanne helsefagarbeidere i sykepleie.

- Vi har behov for utøvere som kan stå i yrket, og som passer i det. Helsefagarbeidere kjenner arbeidet fra innsiden, sier hun.

Mer samarbeid

Pia Bing-Jonsson, som er påtroppende rektor for USN fra 2024, ønsker å styrke det faglige samarbeidet med fagskolene. Hun setter overgangsordningen som snart er på trappene inn i et større bilde der yrkesgruppene i helsesektoren trenger å jobbe tettere sammen.

- Oppgavedeling ligger foran oss. Vi må kjenne hverandres kompetanse bedre, sier hun, og får støtte av Tommy Hvidsten fra Fagskolen i Viken, som leder styringsgruppa for samarbeidsprosjektet.

– Vi vil strekke oss langt for å etablere gode overgangsordninger til USN for våre kandidater. Forhåpentligvis er dette starten på et sømløst utdanningssystem som legger til rette for livslang læring til beste for studenten og arbeidslivet.