BILAG – Fagskole
Utgave 4 – 20. november 2023

Ny utdanning i digital sansestimulering fra vinteren 2024

Bruk av sansene kan reaktivere gamle minner og ferdigheter hos personer med kognitiv svikt. Teknologi har ført til nye måter å gjøre det på.

Studentene i Digital sansestimulering skal dra på studietur til sanserommet på Bokko bo- og behandlingssenter i Odda. Foreløpig er dette sanserommet det eneste av sitt slag i Norge. Snart skal et nytt være klart i tilknytning til sykehjemmet Dronning Ingrids hage i Oslo, ifølge Artur Serrano.

Mange institusjoner har begynt å investere i teknologi til å stimulere sansene på ulike måter, som VR-briller, «magiske bord» og sykler koblet til skjermer. Da trengs kompetanse for å forstå det helsefaglige og det teknologiske i sammenheng.

Til neste år starter AOF Fagskolen opp med en helt ny utdanning i digital sansestimulering.

- Om vi kan benytte sansestimulering som fag og skaffe til veie digitale eller virtuelle hjelpemidler, så er vi langt på vei til å bygge opp tap av funksjoner, økt språkforståelse og reaktivering av ferdigheter.

Det sier vernepleier Liz Hege Moi Thele som har utviklet utdanningen sammen med tre sykepleiere.

Utdanningen passer for helsefagarbeidere både i eldreomsorgen, i tjenester til personer med utviklingshemming og for barn med lærevansker.

Utdanningen passer for helsefagarbeidere både i eldreomsorgen, i tjenester til personer med utviklingshemming og for barn med lærevansker.

Få som kan det

Det faglige grunnlaget for utdanningen bygger blant annet på forskningen til Artur Serrano som er professor i velferdsteknologi ved NTNU, og en av dem som har jobbet lengst med dette fagfeltet i Norge.

Han erfarer at denne kompetansen foreløpig er lite tilgjengelig i helsesektoren.

- Det er vanskelig å finne profesjonelle til å implementere det nye, og det er vanskelig å prioritere det for helsetjenestene. Det er et paradoks, for vi har løsninger, og vi vet at de fungerer, sier Serrano.

Han er selv teknolog, og har jobbet med digital sansestimulering i rundt tjue år, i flere europeiske land.

Slik virker det

Det som skjer, forklarer Serrano, er at den delen av hjernen som er koblet til emosjoner kan aktivere glemte minner.

- Gjennom sansestimulering våkner minnene, og det forsterker kognitive funksjoner. Det er dokumentert. Det er mye forskning på dette, sier han.

- Når vi kombinerer flere sanser, da får vi en forsterket effekt.

Man kan involvere sanser som syn, lyd og lukt, og det som kalles propriosepsjon, som er knyttet til balanse. Det kan gjøres gjennom berøring, lukt, fargebelysning, bilder og bevegelse.

«Mulighetene er enorme, og vi trenger at helsefagarbeidere tar større del av det»

Egne sanserom

På Bokko bo- og behandlingshjem i Odda har de et eget rom til å påvirke sansene på ulike måter for å vekke opp gamle minner.

- Rommet tilpasser seg livshistorien til personen som kommer inn i rommet. Du ser mennesker og steder du er glad i. Du lytter til musikk. Alt er tilpasset deg, og det som skjer er veldig vakkert, sier Serrano, som har bidratt til å lage rommet gjennom foreningen Sense Garden.

For at sansestimuleringen skal ha full effekt må man kjenne personen godt nok til å vite hvilke interesser og minner som kan ha emosjonell kobling. Da kan store forandringer inntreffe i kognitiv funksjon, sier Serrano.

Han deler en opplevelse som har gjort sterkt inntrykk, fra da han jobbet som frivillig ved et sykehjem. En pasient hadde ikke snakket på flere måneder. En som tidligere i livet hadde jobbet som gartner ved en botanisk hage.

Serrano tok rede på hvilke blomster som er i den hagen, og så begynte han å snakke med beboeren om dem.

- Jeg ble overrasket da han begynte å svare tilbake med blomsternavn. Dette var noe han var interessert i og hadde en sterk emosjonell kobling til. Han begynte med å si noen ord, men det var bare det første steget. Det førte til en fullstendig forandring i ham. Noe som ga Artur Serrano ideen om å skape Sense Garden.

Gøy å jobbe med

Sansestimulering kan gi tilfriskning hos personer med demens, på måter som inviterer til lek.

- Det er gøy å jobbe med, sier vernepleier Liz Hege Moi Thele.

Du kan bruke VR-briller til å dra på sydentur. Med TV-skjerm koblet til en sykkel kan du reise rundt i byen du vokste opp i.

Mange lever seg veldig inn i simuleringene. Det skaper glede og komiske situasjoner. Som denne tilbakemeldingen fra hun som fikk beskjed om at det var på tide å avslutte en digital sykkeltur:

«Er du galen? Jeg kan ikke stoppe her midt i sentrum, jeg må sykle hjem igjen.»

- Er det ikke en fare for at det digitale blir et substitutt for mer naturlig sansestimulering?

- Det er et supplement, svarer Cathrine Westmork som er utdannet sykepleier og fagskolerektor ved AOF Fagskolen.

- Man vil aldri kunne erstatte fysisk kontakt, men berøring alene kan ikke aktivere minnedatabasen hos et menneske slik sammensatt sansestimulering kan, fortsetter hun.

- Det kan dessuten begrense ensomhet og uro. Mulighetene er enorme, og vi trenger at helsefagarbeidere tar større del av det.

AOF Fagskolen har mottatt utviklingsmidler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til å utvikle og starte utdanningen, som i første omgang blir organisert med fysiske samlinger i Kvinesdal, Odda og Hjelmeland. Oppstarten er i februar.

Om interessen er stor nok vil AOF kunne utvide til flere steder, og kanskje også tilby utdanningen som e-læring.