Hvordan få til godt samarbeid med frivillige i eldreomsorgen?
Jeg synes det gir mening at vi stiller opp for hverandre, så lenge man kan, sier Laila Chistoffersen som er besøksvenn på et sykehjem. Frivillige bidrar med mye positivt i eldreomsorgen, men et godt samarbeid med frivillige kommer ikke av seg selv.
ved avdeling frivillighet og kultur i Verdighetsenteret
Frivillig innsats blir i denne sammenheng forstått som en aktivitet som er ulønnet, utøvet av fri vilje og til fordel for samfunnet eller andre enn nære slektninger eller personer i egen husholdning
Kilde: ILO (International Labor organization)
Frivillige skal ikke erstatte ansatte i utførelsen av lovpålagte oppgaver – eller utføre helsehjelp. Offentlig og frivillig sektor har ulike roller i eldreomsorgen.
Foto: Silje Robinson
Laila Christoffersen er en ekte hverdagshelt. I mer enn 17 år har hun vært frivillig og besøksvenn på sykehjem. Egen alderdom og helseutfordringer stopper henne ikke. Ved å gi av sin tid og livserfaring – er hun med å berike dagens helse- omsorgstilbud for eldre. I fjor mottok hun Omsorgsprisen, som deles ut av Bergen kommune, sammen med fire andre personer.
Mange sykehjem og aktivitetstilbud for eldre samarbeider med frivillige. Dette bidrar til et kreativt og variert aktivitetstilbud til glede for alle involverte. Ikke som en erstatning, men som et supplement til helsepersonell og verdifull avlastning for pårørende.
Frivillige vil kunne bidra til at de om har et redusert sosialt nettverk kan fortsette med de aktivitetene de er glade i, og at de kan opprettholde sosial kontakt. Frivillige kan tilrettelegge for at den som opplever funksjonstap kan være en ressurs i andres og eget liv. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til.
Gjennom Verdighetsenterets arbeid ser vi hvordan frivillige over hele landet er med på å tilrettelegge for at de som selv har vansker med å oppsøke aktivitet og fellesskap kan delta på de aktivitetene som skjer i nærmiljøet. For dem som bor på sykehjem kan frivillige være verdifulle samarbeidspartnere for å skape aktivitet og tilrettelegge for sosialt fellesskap inne på sykehjemmet, eller å bidra til at beboerne kan være med på aktiviteter utenfor sykehjemmet.
Verdighetsenteret er et nasjonalt kompetansesenter som formidler og utvikler kunnskap innen eldreomsorg. Temaene her tas særlig opp på etterutdanningen «Frivillighet i eldreomsorg»
Se mer på verdighetsenteret.no
Som mannen som fikk oppleve en omvisning på slottet. Dette fordi sykehjemmet hadde fokus på å fange opp den enkelte beboers ønsker, og å oppfylle dem i samarbeid med frivillige. Eller gjengen som fikk delta på et dagtilbud på idrettshuset, spesielt tilpasset menn med demens. Et tilbud som ble en realitet gjennom et samarbeid med det lokale idrettslaget.
Vi ser også at å bidra med frivillig innsats kan være positivt for den frivillige. De som gir av sin tid til frivilligheten, opplever at de får meningsfulle aktiviteter i hverdagen og de kan bygge sosiale relasjoner som går utover de frivillige aktivitetene.
For at samarbeidet skal oppleves godt for alle parter, og for at det skal vare over tid, er det viktig med tydelige rammer.
Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og frivillig sektor krever en særlig bevissthet om kommunens plikter, innbyggernes rett til helse- og omsorgstjenester, og regler om taushetsplikt, samtykke og samtykkekompetanse. Her er kunnskap nøkkelen for et velfungerende samarbeid. Ledere og medarbeidere i kommunen bør ha kunnskap om frivillig sektor, og de frivillige bør ha kunnskap om kommunen og målgruppen for den frivillige innsatsen. Et godt system for dette samarbeidet, og en ansatt med særlig ansvar for tilretteleggingen av samarbeidet er viktig for at det skal være mest mulig forutsigbart for alle parter.
Viktig med tydelige rammer
Et godt samarbeid med frivillige i kommunens helse- og omsorgstjenester kan redusere ensomhet og styrke aktivitet og fellesskap. I flere nasjonale planer pekes det på at frivilligheten er en viktig samarbeidspart i arbeidet for en god eldreomsorg. Blant annet i kvalitetsreformen for eldre Leve hele livet, hvor aktivitet og fellesskap var grunnleggende mål. I den nye eldrereformen Fellesskap og meistring – Bu trygt heime (Helse- og omsorgsdepartementet, 2023) og i ny folkehelsemelding (Helse- og omsorgsdepartementet, 2023) understrekes det også at det er viktig med et godt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor.
Hvilke oppgaver kan de frivillige bidra med?
Frivillige skal ikke erstatte ansatte i utførelsen av lovpålagte oppgaver – eller utføre helsehjelp. Offentlig og frivillig sektor har ulike roller i eldreomsorgen. Dette gjelder også dersom den frivillige har helsefaglig bakgrunn. Det er ikke kompetanse til å utføre oppgavene som her er avgjørende. Den frivillige bidrar ikke som en del av et ansettelsesforhold, og skal dermed ikke bidra med det samme som helsepersonell.
Noen oppgaver er det lett for alle å definere som uaktuelle for frivillige, som hjelp til stell og utdeling av medisin. Andre oppgaver kan skape mer usikkerhet. Det å utvikle en tydelig rolleavklaring, og oversikt over hvilke oppgaver frivillige kan bidra med og ikke - vil gjøre det mer forutsigbart for den enkelte ansatte som møter de frivillige i hverdagen. Derfor er det viktig å inkludere en klar og tydelig rollefordeling når det legges planer for samarbeid med frivillige i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Typiske oppgaver for frivillige innen eldreomsorg er knyttet til aktivitet og sosialt fellesskap. Som å forberede og gjennomføre ulike arrangementer, være turvenn, samtalepartner og liknende.
Det er også viktig å være oppmerksom på at frivillige ikke kan settes til oppgaver de ikke ønsker å gjøre. En forventningsavklaring rundt hva den enkelte ønsker å bidra med er nødvendig for at det skal bli et samarbeid som er godt for alle over tid.
Hva med taushetsplikten?
Laila Christoffersen (i midten) har vært frivillig besøksvenn i 17 år. Hun fikk tildelt Omsorgsprisen fra Bergen kommune for 2022, sammen med fire andre personer. Her står hun sammen med politiker og prisutdeler Ruth Grung (Ap) og konferansier Samuel Messi.
Mange av de ansatte vi møter er særlig usikre på taushetsplikten og hvilke opplysninger de kan videreformidle til frivillige. Helsepersonell har taushetsplikt og kan ikke dele opplysninger om sykdom, andre personlige forhold eller annen informasjon om pasienten som de får tilgang til i egenskap av å være helsepersonell. Dette gjelder også ovenfor frivillige.
Helsepersonell kan kun dele taushetsbelagt informasjon med den frivillige når den som mottar frivillig hjelp eller samvær, har samtykket til dette. Hvis mottaker av den frivillige innsatsen ikke har samtykkekompetanse, men helsepersonellet vurderer at tilbudet kan gis på en trygg måte og at mottaker av den frivillige innsatsen vil ha glede/nytte av tilbudet, kan nærmeste pårørende samtykke til at relevant og nødvendig informasjon gis til den frivillige.
Dersom den som mottar hjelp eller samvær fra frivillige, eventuelt pårørende, samtykker til at den frivillige får tilgang på taushetsbelagte opplysninger, bør de frivillige undertegne taushetsløfte.
Også i dette tilfellet vil det være mer forutsigbart for den enkelte ansatte dersom virksomheten utvikler tydelige retningslinjer omkring dette. Gode rutiner for innhenting av samtykke til deling av informasjon er også viktig. Dette kan blant annet gjøres ved å inkludere frivillighet som tema i forhåndssamtaler, eller ved en samtale i oppstart av en tjeneste.
Hvordan møte den frivillige på en god måte?
Røde Kors gjorde en undersøkelse blant sine besøksvenner om deres møte med eldreomsorgen. Der kom det blant annet frem noen punkter som var viktige for de frivillige* Norges Røde Kors (2018), Ingen tid til omsorg? Eldreomsorgen slik vi møter den. Besøksvennene trakk frem at samarbeidet måtte være godt forankret, både innenfor organisasjonen, og hos ledelse og ansatte der hvor de gjorde sine oppgaver. Å ha faste kontaktpersoner på tjenestestedet, at personalet var informert om aktiviteten, og at de la til rette for at beboerne deltok på aktivitet, var også viktig for dem. At ansatte er klar over hvilke aktiviteter som skal skje på avdelingen, hvilke frivillige som kommer, at det tilrettelegges for aktiviteten og motiveres til deltakelse har stor betydning.
For at dette skal kunne skje, uten at det oppleves som merarbeid i en allerede hektisk hverdag, er det av stor betydning at aktivitet og frivillighet er et tema som er en del av informasjonsflyten i virksomheten. Det bør være lett for den ansatte å orientere seg om hvilke aktiviteter som skal skje, hvilke frivillige som kommer, og eventuelt om det trengs noe tilrettelegging fra ansattes side. For eksempel kan det henges opp en aktivitetsplan på vaktrommet. Dersom aktivitet og frivillighet er et av informasjonspunktene på arenaer hvor informasjon gis (rapporter, avdelingsmøter osv.) vil det bidra til god informasjonsflyt. Det at den frivillige har en kontaktperson, og at det er gitt god informasjon ved oppstart av samarbeidet, vil være med å bidra til at samarbeidet glir godt.
Det viktigste er at alle som møter frivillige i arbeidshverdagen husker å ønske dem velkommen med et smil og takker for innsatsen når de går.
*Norges Røde Kors (2018), Ingen tid til omsorg? Eldreomsorgen slik vi møter den
Tips til godt samarbeid
Forankre. Forankre samarbeidet med frivillig sektor i kommuneplaner og i en lokal frivillighetspolitikk. Tilrettelegge for at frivillige organisasjoner og frivilligsentraler har gode forutsetninger for å jobbe med sine aktiviteter.
Kartlegg. Behovene til målgruppen bør kartlegges for å sikre at aktivitetene blir tilpasset de som skal delta. Kartlegg også potensielle samarbeidspartnere i frivillig sektor og nærmiljø (for eksempel barnehager og skoler) slik at dere sikrer at dere ser bredden av muligheter. Og kartlegg egne ressurser som kan være til nytte for dem dere skal samarbeide med.
Inviter inn. Det er nyttig å invitere organisasjonen, frivilligsentralen eller andre aktører til et møte hvor dere kan avklare forventninger til samarbeidet på overordnet nivå. Det kan anbefales å ha en skriftlig samarbeidsavtale med en bestemt varighet. Ta med frivillig sektor i planleggingen av aktiviteter.
Utvikle tydelige rutiner. Rutiner for hvordan dere skal innlede og ivareta samarbeid med frivillige er viktig. Dersom rutinene samles og gjøres lett tilgjengelig for både ledere, ansatte og frivillige vil dette kunne bidra til forutsigbarhet for alle involverte. Det er positivt om ansatte og frivillige samarbeider om å utvikle rutinene.
Frivillighetskoordinering på tjenestestedene. Ved å opprette en funksjon som frivillighetskoordinator på tjenestestedene tilrettelegges det for en konsekvent og god mottakelse og ivaretakelse av frivillige på tvers av kommunens helse- og omsorgssektor.
Inviter til introduksjonssamtale. I en introduksjonssamtale tilrettelegges det for en rolle- og forventningsavklaring med den frivillige. Den frivillige kan fortelle om sin motivasjon og sine ønsker for samarbeidet, og høre hvilke forventninger virksomheten har. Taushetserklæring kan underskrives.
Sett frivillighet på agendaen. Gjør samarbeid med frivillige til et tema på arenaer for kompetanseheving og informasjonsutveksling slik at det blir en naturlig del av informasjonsflyten i virksomheten. Ha aktivitet og frivillighet som et naturlig punkt på for eksempel morgenmøtet, avdelingsmøtet, ledermøtet, faglunsjen, rapporten ved vaktskifte.
Lag en aktivitetsplan. I en aktivitetsplan kan det legges inn en samlet oversikt over aktiviteter. Det blir da lett for alle å orientere seg om hvilke aktiviteter som skal skje, hvem som skal bidra som frivillig og når de kommer.
Anerkjenn innsatsen. Det er viktig for alle å bli sett og hørt. Hils de frivillige velkommen og si takk for innsatsen når de går. Skap gjerne møteplasser hvor frivillige og ansatte kan møtes.