Den glemte empatien
Det er mange forventninger som settes til deg som helsefagarbeider. Du skal være empatisk, effektiv, god i faget ditt og ta initiativ. I teorien høres dette relativt enkelt ut, men etter min erfaring er det vanskelig å oppfylle alle disse kravene i praksis.
Helsefagelev
.jpg)
Jeg er en veldig empatisk person, og det er en av egenskapene jeg verdsetter mest med meg selv. Dette gjorde at jeg søkte meg inn på helsearbeiderfaget, og det er grunnen til at jeg jobber på sykehjem.
Å være glad i mennesker og ønske å være til hjelp for andre, var et fantastisk utgangspunkt – helt til jeg kom meg i jobb.
Under 15 min på stell
Realiteten sto i stor kontrast til det jeg hadde sett for meg. Sykehjemmet var underbemannet, og det var satt av svært lite tid til stell for hver beboer. På skolen lærer vi om helhetlig omsorg og å sette brukeren i sentrum, men allikevel forventes det at vi skal bruke under 15 minutter på morgenstell.
15 minutter på å få beboeren opp av senga, kartlegge allmenntilstand, utføre et stell i tråd med hygieniske retningslinjer – og samtidig ha tid til en god samtale. Jeg har aldri brukt så lite som 15 minutter, og det har jeg fått høre.
Det er mye som går under begrepet faglig forsvarlighet; du skal følge gjeldene lovverk, ta utgangspunkt i helhetlig omsorg og et bærekraftig pasientforløp, du skal kun jobbe innenfor ditt eget kompetanseområde, du skal arbeide strukturert, alltid kartlegge, observere og dokumentere, for å nevne noen.
Å være effektiv og bruke maks 15 minutter per stell, er ikke en del av pensum eller noen kompetansemål vi har gått gjennom. Allikevel er det realiteten.
Går utover empatien
Ansatte steller så mange beboere som mulig, og det sitter en gjeng forvirrede og trøtte beboere ved frokostbordet allerede før klokken er halv ni. Vi som prøver å ta oss god tid og holder hardt fast ved empatien vår, er dessverre ofte i mindretall.
Jeg verdsetter å bygge relasjoner med beboerne og ta meg tid til dem, og jeg får høre det samme av alle:
«Jeg føler ikke at det er noen som ser meg»
«Jeg føler meg som et tall i rekka og at dere bare venter på at jeg skal dø»
«Jeg føler meg helt alene».
Hver eneste samtale gir beboerne uttrykk for disse følelsene.
Den viktigste egenskapen
Selvfølgelig er det viktig å ha god faglig kompetanse, kunne gjeldene regelverk og arbeide effektivt, men vi har glemt den viktigste egenskapen av de alle:
empati.
For å være en god helsefagarbeider må du kunne sette deg inn i den andre personens situasjon og ha et genuint ønske om å hjelpe dem. Dette legger grunnlaget for gode relasjoner, god kartlegging og tillit mellom oss som yrkesutøvere og brukere.
Når vi jobber med mennesker, kommer vi oss ikke unna empatien eller å ta oss god tid. Bare tenk hvordan du selv ønsker å bli behandlet når det er din tur.