Det er greit å spørre om selvmord
Selv om det er vanskelig, er det bedre å ta praten enn å la det være dersom en mistanke dukker opp. Men det kan være lurt å ha trent på samtalen på forhånd.
.jpg)
.jpg)
Eivind Aakhus er utdannet lege og psykater. Han har tidligere vært avdelingsoverlege for alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet. Nå jobber han som fagsjef i Aldring og helse, blant annet med å utvikle fagressurser for helsepersonell.
Tanker rundt selvmord deles sjelden med andre. Fagsjefen i Aldring og Helse, Eivind Aakhus ønsker å bryte tausheten. Det å spørre, øker ikke risikoen for selvmord. Snarere er det tvert imot, fastslår legen.
– Det at helsepersonell tar opp temaet kan bidra til å redusere følelsen av skam og utenforskap.
Derfor mener han at alle som jobber i eldreomsorgen, uansett faglig bakgrunn, bør kunne identifisere situasjoner der det er naturlig å spørre.
– Mann over åtti år som nylig har blitt enkemann, der har du klassikeren, sier han.
Risiko for at ensomhet leder til depresjon er mye større hos de eldste mennene enn hos yngre menn og kvinner, ifølge Aakhus som oppfordrer helsepersonell til å være spesielt oppmerksom på mannen som nylig har blitt alene.
Her er noen spørsmål som kan bidra til å vurdere risiko:
Hva slags sosialt nettverk har han?
Hvilke aktiviteter fylles dagene med?
Trekker han seg stadig mer tilbake fra samfunnet?
Hva slags perspektiv har han på livet framover?
Har han kroniske smerter som ikke blir tilstrekkelig ivaretatt?
Drikker han mer alkohol enn han burde?
Ensomhet, rus og ubehandlede kroniske smerter er triggere for selvmord. – Det er tilstander som vi skal være ekstra obs på, sier Aakhus.
– Hvordan kan en helsefagarbeider ta initiativet til å prate om et så vanskelig tema?
– Med erkjennelsen av at en person med selvmordstanker også går med opplevelsen av utenforskap, så tenker jeg at et helsepersonell som snakker kan bidra til å inkludere inn i et slags fellesskap, for eksempel gjennom å si:
«Jeg vet at mennesker kan ha tanker om at det beste hadde vært å slippe å våkne opp om morgenen. Er det slik for deg nå?»
– Hvis helsefagarbeideren får en bekreftelse på at dødsønsker er til stede, er det også lettere å starte en samtale om selvmordstanker, sier Aakhus.
Hvis det er overhengende fare for at personen kan ta sitt liv, må helsefagarbeideren iverksette tiltak der og da.
Gå til nærmeste leder
– Hva er riktig å gjøre, for eksempel for en ansatt i hjemmetjenesten som fatter mistanke om at en person har planer om å ta livet sitt?
– En helsefagarbeider er ikke spesialist på psykisk helse eller forebygging av selvmord. De kan som hovedregel ikke gjøre noe mot en persons vilje. Men de har plikt til ås yte helsehjelp dersom de ser at det er fare for liv eller helse, sier Aakhus.
I en slik situasjon bør nærmeste leder alltid involveres. Så må leder avgjøre hvordan saken skal følges opp videre.
Unngå allianser
Personer med selvmordstanker kan av og til forsøke å inngå en allianse med helsepersonell om at dette må du ikke dele med noen. Slike allianser vil Eivind Aakhus sterkt advare mot.
– Helsepersonell skal ikke gå alene med en bekymring om at en person planlegger å ta livet sitt eller har tanker om det, og det kan du si til pasienten.
«Dette syns jeg er vanskelig, at du har kommet i en slik situasjon. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, så dette må jeg diskutere med min leder.»
Å uttrykke usikkerhet rundt et spørsmål er helt i orden. Det gjør leger også, påpeker Aakhus.
Det er heller ikke slik at taushetsplikten er til hinder for å bringe informasjonen videre når det er fare for liv og helse. Det reguleres av helsepersonellovens paragraf 23, bokstav d.
Det kan være pasienten blir misfornøyd. – Men det får vi heller leve med, sier Aakhus.
Tren på samtalen
Hvordan spørsmål blir stilt, vil ha mye å si for samtalen. Dessuten må man kunne uttrykke seg med egne ord og opptre på en måte som faller naturlig. Aldring og Helse har laget et eget undervisningsopplegg som kan forberede helsepersonell til å snakke med eldre pasienter om selvmord.
– Å oppleve at en pasient tar selvmord kan være en påkjenning. Kan den bli større om man kjente til risikoen på forhånd?
– Det er helt forferdelig, spesielt om du har gått alene med det. Hvis noe sånt skjer, er det rart om man ikke går med en følelse av om noe kunne ha vært gjort annerledes, svarer Aakhus.
– Derfor er jeg opptatt av at helsepersonell ikke skal gå alene med sånne tanker, men være del av et profesjonelt fellesskap.
« Å ta dette opp som et tema på arbeidsplassen, mener vi er klokt og nødvendig.»
Signe Vea Tretteteig
– Bare det å dele en bekymring vil forebygge at man går med skyldfølelse, eller følelse av å være mislykket, etterpå.
– Det kan være en tungt å få vite, hva vil du si til de som kvier seg for å spørre?
– Det er bedre å spørre ti ganger for mye, enn én gang for lite. Det øker ikke risiko for at en pasient tar sitt liv. Det er ikke slik at du planter ideer, så det er ufarlig å spørre, men nyttig å trene på det.
Å trene på den vanskelige praten
Aldring og Helse har laget undervisningsmateriell om selvmordsforebygging. Hensikten er å forberede helsepersonell på samtaler om selvmord. Materiellet kan tas i bruk under en fagdag på jobben, i undervisningen av helsefagelever, eller av enkeltpersoner.
– Det er bare å åpne PowerPoint-en. Der ligger alt tilgjengelig, sier opplæringskoordinator i Aldring og Helse, Signe Vea Tretteteig.
Undervisningen egner seg for alle, både helsefagarbeidere, vernepleiere, sykepleiere og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten.
– Vi håper også lærere i helsefag vil ta i bruk ressursene og sette selvmord hos elder på timeplanen, sier Tretteteig.
Etter gjennomføringen skal helsepersonell fått kunnskap om tegn som kan tyde på at personen har selvmordstanker, og hvordan de kan vurdere hvor akutt situasjonen er.
Det gis forslag til hvordan man kan uttrykke seg for å innlede og avslutte samtaler. Man kan også trene på samtalene gjennom rollespill som etterpå evalueres i plenum.
– Det er nyttig å bli observert og observere andre. Da oppdager man ofte nye ting, sier Tretteteig.
.png)
Opplæringsmateriellet finnes gratis tilgjengelig på nettsidene aldringoghelse.no.