Er vi i mål med nattillegget?

Ikke minst er det positivt at nattevakten nå får tillegg for natt til kl.08 på morgenen, som ofte betyr at tillegg for natt gis for hele vakta. Dette har vært en viktig sak for mange ansatte gjennom flere år. Nattarbeid er belastende, både fysisk og psykisk, og det er derfor riktig at dette i større grad anerkjennes økonomisk.

Samtidig sitter jeg igjen med et spørsmål: Er vi helt i mål med den saken?

Etter det jeg forstår, gjelder ordningen for nattevaktene frem til klokken 08.00. For mange avsluttes imidlertid ikke arbeidsdagen på dette tidspunktet. Belastningen ved å jobbe natt forsvinner heller ikke idet klokken passerer åtte. Derfor mener jeg det er naturlig å diskutere om dette er en endelig løsning, eller om det fortsatt finnes rom for forbedringer?

Fagskole må verdsettes mer

Selv om jeg er fornøyd med mye av det som er oppnådd i årets oppgjør, er det særlig ett område jeg mener fortsatt mangler en tilfredsstillende løsning: lønn for videreutdanning.

Gjennom årene har jeg møtt mange helsefagarbeidere som har brukt fritid, penger og betydelig innsats på å utvikle kompetansen sin. Noen har tatt ettårige videreutdanninger. Andre har tatt toårige utdanninger eller spesialisert seg innen ulike fagområder. Felles for dem er at de har investert i kompetanse som helsevesenet etterspør. Likevel ser vi at mange av disse ikke får noen tydelig lønnsmessig uttelling for utdanningen sin. Jeg synes det er vanskelig å forstå.

Arbeidsgivere oppfordrer ansatte til å ta mer utdanning. Politikere snakker om behovet for økt kompetanse i tjenestene. Samtidig ser vi at lønnssys temene ikke alltid følger opp de samme ambisjonene.

Etter min mening må utdanning lønne seg. Det handler ikke bare om den enkelte ansatte. Det handler også om hvordan vi skal sikre kompetansen som helsevesenet trenger i framtiden.

Dersom vi ønsker at flere skal videreutdanne seg, må det være tydelig at innsatsen blir verdsatt. Jeg mener derfor at vi må fortsette arbeidet med å få på plass bedre løsninger for helsefagarbeidere med videreutdanning. Det gjelder både ettårige og toårige videreutdanninger. Det gjelder høyere yrkesfaglig utdanning. Og det gjelder spørsmålet om yrkesfaglig bachelor.

Trengs tydeligere karriereveier

I tidligere innlegg har jeg skrevet at jeg ønsker tydeligere karriereveier for helsefagarbeidere. Det mener jeg fortsatt. Altfor ofte opplever ansatte at de må bytte yrke eller forlate faget for å få nye utfordringer eller mer ansvar. Slik burde det ikke være! Helsefagarbeidere utvikler seg gjennom hele karrieren. Vi får ny kunnskap, nye arbeidsoppgaver og større ansvar. Da må det også finnes systemer som anerkjenner denne utviklingen.

Derfor håper jeg at neste steg blir å se nærmere på hvordan videreutdanning og høyere yrkesfaglig kompetanse kan få en tydeligere plass i lønnssystemet.

Med dette sagt ønsker jeg ikke at de positive resultatene fra årets oppgjør skal drukne i det som fortsatt gjenstår.

• Vi har fått en lønnsøkning som merkes.

• Vi har fått økte tillegg.

• Vi har fått forbedringer knyttet til nattarbeid.

Dette er viktige resultater som mange har jobbet hardt for å oppnå. Det fortjener både anerkjennelse og respekt. Men samtidig må vi fortsette å stille spørsmålene som ennå ikke er besvart:

Hvordan skal videreutdanning verdsettes?

Hvordan skal høyere yrkesfaglig utdanning innplasseres i lønnssystemet?

Og hvordan skal vi sikre at helsefagarbeidere som investerer i kompetanseutvikling faktisk får uttelling for dette?

Jeg håper disse spørsmålene står høyt på dagsordenen når neste års forhandlinger starter. For selv om vi har tatt viktige steg fremover i år, er jeg overbevist om at arbeidet med å løfte helsefagarbeidernes kompetanse og lønn ikke er ferdig. Det har bare begynt.