Når maten ikke kommer
Hva skjer hvis strømmen blir borte på sykehjemmet ditt? Hvem skal lage maten til beboerne, hvis matleveransene ikke kommer fram og sykehjemmet ikke har kjøkkenpersonell? Hva skal de få å spise?
Leder i Kost- og Ernæringsforbundet Delta
.jpg)
To år med pandemi og fire år med krig har gjort beredskap til en del av den offentlige samtalen. Mye handler om forsvar og blålys, men de siste par årene har man også begynt iå snakke om matberedskap. Hvordan skal vi skaffe nok mat til befolkningen dersom Norge blir isolert, når vi samtidig er avhengige av iå importere store deler av maten vi spiser?
Slik har vi debatter rundt selvforsyningsgrad og jordvern, og myndighetene har oppfordret alle til iå ha et eget beredskapslager hjemme, med tørrvarer, hermetikk og nok vann for sju dager. På et sykehjem handler det om noe annet. Der er beboerne avhengige av at de ansatte klarer iå skaffe, tilberede og servere riktig mat, også når noe uforutsett skjer.
Det er derfor et paradoks at det ikke har vært mer snakk om matberedskap på storkjøkken.
Beboerne på sykehjem er de svakeste i samfunnet, og spiser alle måltidene sine der. Mange av beboerne er underernærte, og flere har behov for spesialkost. De er fullstendig avhengig av at de får nok mat, og ikke minst riktig mat. Det handler ikke bare om trivsel og livskvalitet, det handler om helse og behandling.
Hva om strømmen blir borte?
.jpg)
En kompliserende faktor er at rundt halvparten av landets sykehjem ikke har produksjonskjøkken, men får måltider og råvarer levert fra et eksternt kjøkken, som kan ligge langt unna. Det forutsetter at driften går som normalt, at det er stabile leveranser, at ingen blir syke og at verden oppfører seg forutsigbart.
Men hva hvis strømmen blir borte? Vet man egentlig om kjøkkenet er koplet på sykehjemmets nødaggregat, hvis det ligger i nabobygningen? Eller hva hvis vannet forsvinner? Jeg hører ofte folk si i møter at brannvesen eller teknisk etat kan levere vanntanker, men har sykehjemmet gjort en avtale med dem om dette. Det er for sent iå ringe den dagen det smeller.
Og hvis man ikke får den daglige leveransen av middag og råvarer, hva da? Ikke alle sykehjem har kjøkkenpersonell. Hvordan skal beboerne få mat? Og ikke minst, hvem skal i så fall lage maten?
En mangel i beredskapsarbeidet
Man skulle jo tro at sentrale myndighetene har retningslinjer og prosedyrer for ulike scenarier, dersom slike ting skulle skje. Men nei. Ingenting finnes. Ikke engang et avsnitt.
Heldigvis er det lys i tunellen. Kost- og ernæringsforbundet begynte iå nøste i dette i 2022. Vi spurte Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om det fantes noen retningslinjer eller anbefalinger for matberedskap på storkjøkken, eller om det var planer om iå lage det. Svaret var nei. Direktoratene var for så vidt enige i at det kunne vært lurt, men direktorater setter ikke i gang med slike prosesser uten at det kommer en bestilling fra oven, det vil si fra departementet.
Vi spilte dermed temaet inn til Totalberedskapskommisjonen samme år, og foreslo at myndighetene lagde en beredskapshåndbok for offentlige kjøkken, slik Livsmedelsverket nettopp hadde gjort i Sverige. I mylderet av innspill fra myndigheter og organisasjoner var vi de eneste som nevnte dette. Men noen ganger er det tilstrekkelig med ett klart budskap, for kommisjonen tok innspillet med ordrett i NOU-rapporten Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid, som kom i 2023.
Da begynte ting iå skje. Helsedirektoratet skulle i 2024 starte arbeidet med iå revidere Kosthåndboken, og oppgradere den til nasjonal faglig retningslinje. Som følge av budskapet fra Totalberedskapskommisjonen ble matberedskap på storkjøkken tatt inn i dette arbeidet. Kost- og ernæringsforbundet og Helsefagarbeiderforbundet har sittet i arbeidsgruppen, som ferdigstilte arbeidet rett før sommeren 2026.
Matberedskap er alles ansvar
Den nye retningslinjen vil få betydning for alle som arbeider i helseinstitusjoner. Den anbefaler at virksomheten skal sørge for matberedskap for iå opprettholde et mattilbud under kriser. Det høres ut som en selvfølge, men i praksis betyr dette at virksomheten skal tenke igjennom ulike scenarioer, og lage en plan for hva man skal gjøre i ulike situasjoner. Hva er det mest sannsynlig at vi kan bli utsatt for på nettop vårt sykehjem?
Det som også er verdt iå merke seg er at dette ikke vil bli et skriveborddokument som skal samle støv hos virksomhetsleder. I praksis vil alle som arbeider på et sykehjem eller en institusjon kunne involveres i beredskapsarbeidet knyttet til mat, enten man er helsefagarbeider, vernepleier eller sykepleier.
Det betyr i praksis at alle skal være klar over hva man skal gjøre ved ulike kriser. Dette kan innebære endring av arbeidsoppgaver. Ansatte kan måtte lage enkle middager basert på en krisemeny. Det kan også bety at krisemenyen må øves på i praksis, og at matberedskap blir en del av kommunens beredskapsøvelser.
Nasjonal faglig retningslinje for mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten skal ut på høring i løpet av denne høsten, og skal etter planen lanseres i 2027.
Med beredskap tenker mange på sirener, våpen og forsvarsevne. Men beredskap handler også om frokosten, middagen og kveldsmaten til dem som er avhengige av at vi går på jobb. Derfor er matberedskap i helse- og omsorgstjenesten langt mer enn et kjøkkenspørsmål. Det handler om trygghet, verdighet og god omsorg.