Straffes økonomisk

Rundt hver tredje kvinne får en diagnose knyttet til overgangsalder. I en norsksvensk studie har de regnet seg fram til hvor mye penger disse kvinnene taper.

Universitetet i Bergen har bidratt til studien som er kalt The Menopause Penalty. Den viser et tap av inntekt på 4,3 prosent i snitt de fire første årene etter diagnosen.

– Om man er av og på sykemelding og uførhet så har det en økonomisk konsekvens, både for kvinnene selv og for samfunnet. Det har effekt på alle nivå, sier Sølvik.

Det er også sannsynlig at en del kvinner ikke orker å jobbe i full stilling, eller takker nei til økt ansvar i jobben som følge av overgangsplager, men vi vet det ikke. Foreløpig er det forsket lite på i Norge, og det allmenne kunnskapsnivået rundt overgangsalder er lavt.

Mer enn hetetokter

– De fleste tenker at overgangsalderen er hetetokter og søvnproblemer. Mange blir overrasket over at det er så mange flere symptomer, sier Sølvik.

Noen av dem er hukommelsesproblemer og hjernetåke, muskel- og leddsmerter, hjertebank og utmattelse. På Helsenorge. no finnes god informasjon om hva overgangsalder er og en oversikt over mange av de kjente symptomene.

Foreløpig er det usikkert hvor mye av sykefraværet hos kvinner mellom 45 og 55 år som faktisk skyldes overgangsalder. Det er noe av det forskningsprosjektet KLAR – Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv  ønsker å finne ut av.

Hvis vi tar plager og symptomer som forbindes med overgangsalder, så vet vi ikke om de skyldes reduksjon i østrogen. Det kan være at noe annet som skjer i livet på samme tid, er den egentlige hovedårsak, eller medvirker til plagene.

Flere av symptomene kan ha sammenheng med at man blir eldre, eller at man har barn som flytter hjemmefra, tenåringsbarn i en vanskelig fase, eller eldre foreldre som krever økt oppmerksomhet.

Gjennom forskningen vil vi om noen år vite mer om kvinners overgangsalder her i landet, og hvordan den påvirker arbeidsdeltakelsen. Men noe kan slås fast allerede nå.

Kunnskap er makt

– Hvis kvinner får kunnskap om overgangsalderen og kjenne seg igjen i symptomer som beskrives, da opplever kvinnene «empowerment », sier Sølvik.

Da settes de i stand til å få mer makt og myndighet over egen helse og livssituasjon.

Plager kan dessuten bli enklere å bære av å vite at de er en naturlig del av overgangsalderen. Det kan redusere stress skapt av usikkerhet og frykt.

Helsepersonell vet ikke nok

Men det er ikke bare kvinnene selv som trenger mer kunnskap. Også fastleger og annet helsepersonell må kjenne til hvilke plager som kan være forårsaket av overgangsalderen, fortsetter Sølvik.

– Mange kvinner opplever at fastleger har lite kunnskap. Da får de ikke den behandlingen de trenger, sier hun.

– Samtidig er det flere kvinner som forteller at de er veldig fornøyde med fastlegen sin, legger hun til.

En vanlig misoppfatning er at man må ha hetetokter for å kunne si at man er kommet i overgangsalder. Samtidig anses ikke andre plager, som søvnvansker, leddsmerter og angst som symptomer. Det kan minske mulighetene for å gi riktig og effektiv behandling.

Vanligvis behandles disse plagene uavhengig av hverandre. For eksempel ved å gi sovemedisin mot søvnplager. Fysiske plager behandles av en fysioterapeut, og psykiske plager av en psykolog. Men dersom årsaken til alle plagene er overgangsalder, kan det være at hormonterapi hjelper mot mange av plagene, påpeker Sølvik. Det kan gi bedre og mer effektiv behandling som også kan redusere jobbfravær.

Mer åpenhet på arbeidsplassen

Også i arbeidslivet er kunnskapsbehovet stort, erfarer Sølvik. Overgangsalder er noe det snakkes veldig lite om i dag. Alle trenger å vite mer.

Et godt sted å begynne, er å ha et foredrag for alle ansatte, og å oppdatere intranettsidene med informasjon. Det kan bidra til felles forståelse.

– Det viktigste er åpenhet på arbeidsplassen. At det ikke skal være et stigma knyttet til overgangsalder, eller at det latterliggjøres eller bagatelliseres når man snakker om det, sier Sølvik.

Samtidig må man ha respekt for at ikke alle kvinner vil snakke om det. Det kan være for personlig, påpeker hun. Noen er også bekymret for at dersom man står fram med at man har plager i overgangsalderen, kan det påvirke videre karriere negativt.

1 av 3 har store plager

Det er også kvinner som gjennomgår overgangsalderen uten at det merkes nevneverdig, og noen opplever den positivt. – Det er viktig å få fram, sier Sølvik.

Det er vanlig å gå ut fra at en tredjedel ikke merker så mye til overgangsalderen. En tredjedel får moderate plager, og den siste tredjedelen får store plager.

Da er det i hovedsak hetetokter og nattesvette som er undersøkt.

Menn trenger også å vite

Medlemmene i forskningsgruppa KLAR, som Sølvik er en del av, holder foredrag for bedrifter og organisasjoner. Som regel er det flest kvinner som møter opp, og noen ledere.

– Vi prøver å si når vi avtaler foredrag, at dette er viktig for kvinner selv og for ledere, men også for menn.

– De aller fleste menn er i kontakt med kvinner både på arbeidsplassen og privat. Alle har en mor, kanskje en søster og kone. At alle får kjennskap til symptomene, er viktig, særlig for å forstå de kvinner som opplever store plager, påpeker Sølvik.

Vet lite om omsorgsyrker

I undersøkelser har behovet for fleksibilitet blitt trukket fram som viktig for dem med plager. Å vite at man kan ta en pause når man trenger det, at temperaturen kan reguleres med en bordvifte eller lufting, og at det er tilgang på toaletter og rent drikkevann under arbeidstiden.

Men mange av studiene er gjort på kvinner med kontorjobb, ifølge Sølvik. Derfor vet vi foreløpig vet lite om hvordan sykefraværet innen helse og omsorg påvirkes av overgangsalder. Det er noe som skal undersøkes framover.

For tiden er KLAR i gang med å tilpasse internasjonale retningslinjer for hvordan arbeidsplassen kan legge til rette for kvinner med plager i overgangsalderen for norske arbeidsforhold. De har innhentet tilbakemeldinger fra over 350 kvinner i privat og offentlig sektor, og holder nå på med analyser og artikkelskriving.

Bergen er i gang

Som en av de første kommunene i landet har Bergen kommune allerede satt i gang med arbeidet, i samarbeid med KLAR.

– Selv om tre fjerdedeler som jobber hos oss er kvinner, så har vi ikke hatt særlig fokus på kvinnehelse, annet enn svangerskap, sier Ida Saxevik.

Hun er prosjektleder for Nærværsprosjektet. Der er kvinnehelse er et av temaene.

– Det er naturlig å anta at kunnskapen trenger et løft, både blant ansatte og ledere i Bergen kommune, fortsetter hun.

Økt kunnskap om tilrettelegging på arbeidsplassen, og mer åpenhet for å fjerne stigma er blant tiltakene.

I januar i år lanserte kommunen en veileder om overgangsalder for ansatte og ledere. Siden har de holdt webinar og temakvelder. På intranettsidene ligger nå en liste med podkaster for dem som vil vite mer, og på arbeidsplassene er det hengt opp plakater.

Snakk om det!

For å kunne tilrettelegge for de som er rammet, er første skritt å begynne å prate åpent om overgangsalderen for å øke kunnskapen, mener Saxevik.

– Hvis vi begynner å snake om disse tingene, så vil flere kvinner forstår hva som skjer med dem. De som har plager, vil kunne søke hjelp. De vil våge å snakke med lederen sin, fordi de vet at de vil bli tatt på alvor.