Korte vakter – en uholdbar praksis
Jeg vil tørre å påstå at det heller er snakk om en oppskrift på utmattelse, dårlig kontinuitet og svekket kvalitet innen eldreomsorgen.
.jpg)
Hanne Christine Rynning Berg er fast skribent i Helsefagarbeideren. Hun er spesialutdannet hjelpepleier innen demensomsorg, velferdsteknologi, kroniske sykdommer og rehabilitering.
Allerede så tidlig som på 90-tallet var vi flere som reagerte på at vi gikk korte vakter veldig ofte.
Og hva mener jeg så med korte vakter?
Jo, det kan for eksempel være at en personell begynner på jobb klokken 07.30 og går hjem klokken 14.00.
Tyner ressursene
Mange korte vakter betyr at arbeidsgiver klarer å holde deg på jobb mer enn strengt tatt nødvendig.
For å klare å tyne resursene mest mulig er kreativiteten stor, vil jeg påstå. Veldig mange arbeidsgivere holder på sine ansatte i deltidsstillinger, og de bruker kynisk kortvakter for å dekke over for en knapp bemanning.
I veldig mange kommuner har det blitt ganske så vanlig å sette ansatte innen helse og omsorg på korte vakter, gjerne bare femtimers vakter- Begrunnelsen er ofte både økonomi og fleksibilitet – eller et fint ord som behovsstyrt bemanning. Men jeg vil tørre å påstå at det heller er snakk om en oppskrift på utmattelse, dårlig kontinuitet og en svekket kvalitet innen eldreomsorgen.
Med korte vakter så betyr det at den ansatte må gå flere dager på jobb for å komme opp i riktig antall timer. Har man i tillegg lang reisevei, spiser transporten til og fra både tid og krefter.
I en verden der vi snakker veldig høyt om flere varme hender, heltidskultur, langvakter, mangelen på helsepersonell, eldrebølge, ja lista er nesten utømmelig, så mener jeg at korte vakter er en uting.
Jeg skal gi noen eksempler
For noen år siden arbeidet jeg i hjemmesykepleien. Der var det slik at den ene seinvakten begynte 14.30 mens den andre begynte 16.00. Begge gikk til 22.30.
Vi fikk ny leder som så galskapen i en slik ordning og satte begge seinvaktene på 14.30.
I dag arbeider jeg på et sjukehjem, Her er det vakter som begynner 07.30 og går til 14.00, og noen fra 07.30 til 13.00. Jeg har flere ganger sagt fra om at jeg ikke ønsker slike korte vakter, men får til svar at de må til for å få turnusen til å gå opp.
Min erfaring sier at det er tull.
På en tidligere arbeidsplass gikk de i fulle stillinger, aldri korte vakter. Man var på jobb fra 07.00 til 15.00, eller fra 14.30 til 22.30. Så, å si at korte vakter kommer man ikke utenom, er bare visvas. Det går an.
Det er jo for eksempel et paradox at utdannet helsepersonell skal gå hjem klokka 13.00 eller 14.00, og så er det assistenter igjen på arbeidsplassen frem til klokka 15.00.
Men er det så farlig, da? En halvtime her og en time der? Ja faktisk så er det det.
Ved å bruke kortvakter så forutsetter det en stor del deltidsansatte, og folk som egentlig vil opp i stilling, får det ikke. De har gjerne like mange dager på jobb som tilsier full stilling, men bare ikke i timer, for de går veldig mange korte vakter.
Spiser dager av min fritid
Hva vil en haug med korte vakter utgjøre i løpet av et år?
Jo, faktisk vil så lite som en halvtime kortere arbeidsdag si at vedkommende ansatt må møte på jobb 18 ganger mer i løpet av et år, og det er for en som har full stilling.
Det er 18 dager av min fritid som jeg kunne ha brukt på andre ting. 18 dager som en i mindre stilling kunne ha fått.
Spekulerer man med enda kortere vakter enn det, vil det bety enda fler oppmøter. Det vil bety økte utgifter til transport, til barnepass, og for de som ønsker å ta ekstravakter, så gir det reduserte muligheter til det.
Min tanke er at dersom man streber etter heltidskultur, med det mener jeg å få flest mulig opp i større stillinger, så er korte vakter en uting.
Jeg arbeider i full stilling. Å gå vakter for eksempel fra 07.00 til 15.00 flere dager, vil gi meg en ekstra fridag. Den ekstra fridagen kan bli springbrett for en som vil opp i stilling.
Mister trygghet og kontinuitet
Men nå er det jo ikke bare personalet man skal tenke på. Vi er der for brukerne, pasientene. Mennesker som er syke og trenger kvalifisert helsepersonell til å mestre hverdagen. På sykehjem finner man de svakeste, de som virkelig trenger fagfolk rundt seg. Når personalet til stadighet skiftes ut og det gjerne er assistenter som sitter igjen, blir kvaliteten på tjenesten dårligere.
For all del, misforstå meg riktig. Vi har veldig mange gode assistenter som gjør en formidable jobb innen eldreomsorgen. Men de har ikke den faglige utdannelsen, og har ofte ikke enda tilegnet seg det kliniske blikket som sier noe om pasientens helsetilstand.
Innen demensomsorgen ser man ofte at pasientene blir urolige og får mindre forutsigbarhet i hverdagen.
Kynisk arbeidsgiverpolitikk
Det er nå vi må stille spørsmålet: Er dette virkelig en forsvarlig måte å organisere en veldig viktig tjeneste på?
Dersom vi skal sikre en god omsorg, og også kunne beholde fagfolk innen eldreomsorgen, så må man tenke nytt. Lengre vakter, mer sammenhengende arbeidstid og en turnus som ivaretar både den ansatte og pasienten.
Å ha kortvakter er for meg en kynisk og kortsiktig arbeidsgiverpolitikk som rammer spesielt kvinnedominerte arbeidsplasser.
Dersom man tilstreber gode arbeidstidsordninger vil det gagne både den ansatte, pasienten, og ikke minst bedriften selv.