Nyheter
Utgave 2 – 19. mai 2025

Ansatte sikkerhetsvakter istedenfor pleiere

– Vi satte oss ned og tenkte, hva er egentlig behovet vi har på natt?

Tekst:
Ann Beate Grasdalen

Virksomhetsleder ved Gjøsvika sykehjem, Gonda Brouwer.

Foto: privat

Gonda Brouwer er virksomhetsleder ved Gjøsvika sykehjem i Røros kommune. Sykehjemmet har ansatt to sikkerhetsvakter i midlertidige stillinger.

- Hva er årsaken til at dere har valgt å ansette sikkerhetsvakter istedenfor flere pleiere?

- Vi har et sykehjem som er spesielt tilrettelagt for pasienter med demens, og kompleksiteten hos pasientgruppen har blitt større. Vi har sett en økning i APSD (adferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens).

I fjor fikk vi økt behov på natt på grunn av en pasient med utagerende adferd. Da valgte vi å inngå en midlertidig avtale med et vekterselskap. Det ble en dyr løsning for oss, men var den beste der og da.

Da vi så at det var behov for en lengre periode satte vi oss ned og tenkte, hva er egentlig behovet vi har på natt, er det helsekompetanse eller kompetanse som kan trygge pasienter og nattevakter så det ikke oppstår utfordrende situasjoner? Vi involverte nattevaktsgruppa og tillitsvalgt, og landet på sikkerhetsvakt.

Mange kommuner sliter med rekruttering av helsefagarbeider- og sykepleierstillinger. Da vi lyste etter sikkerhetsvakt, så fikk vi raskt kvalifiserte søkere. Men det er et vikariat, ikke fast stilling. Jeg har ikke hørt om andre kommuner som har gjort det samme, men vi vet at vekterselskaper ikke er uvanlig på legevakt og akuttavdeling ved sykehus.

- Går vaktene med vekteruniform?

- Nei, vi har valgt at vaktene skal ha samme arbeidsklær som pleiere. De er en del av ansattgruppa på natt, men de har ingen pleieoppgaver.

Da vi brukte vekterskap, så hadde de uniform, og selv om vi ikke opplevde noe negativt med at de gikk i vekteruniform, så ser vi ikke behovet for at de skal skille seg ut.

- Vurderer dere å gjøre vikariatet om til fast?

- Nei, det er midlertidig, for vi håper at vi kommer i mål med miljøtiltak og riktig medisinering, men det finnes ikke fasitsvar for hva som fungerer. Utagering er en stor belastning for andre beboere, medarbeidere og pasienten selv. Derfor jobber vi målrettet for å få ned utagering.

- Hva slags miljøtiltak gjennomfører dere?

- Vi har sett på døgnrytme, ernæring og kosthold. Vi observerer hva pasientene reagerer på, hva gjør dem agitert eller irritert, og hva gjør dem glad. Hvordan er rommene innredet, er det noe på fellesstua de reagerer på?

Så ser vi på medisiner. De to ting henger tett sammen. En pasient som er agitert, er mindre mottakelig for miljøtiltak. Kan det være underliggende plager, smerte, angst eller tungpustethet som gjør at de reagerer som de gjør? Pasienter med demens kan ha vondt i hodet, men gi uttrykk for magesmerter. Kropp og hjerne samarbeider ikke godt sammen, så de er dårlige på å gi uttrykk for smerte eller andre plager.

- I hvilke situasjoner bistår vaktene?

- Det er veldig forskjellig. Det kan være at pasienter er urolige og vil inn på andre rom. Det kan være at de vandrer rastløse i korridoren.

Da blir de med for å skape trygghet. Det kan også være at pasienter er agitert eller utagerende. Da må vi beskytte andre nattevakter og beboere, og roe situasjonen. Det er alt mulig, men forebygging er det viktigste, og det er et godt samarbeid som sikkerhetsvakt og pleier har med hverandre.

- Har dere merket noen effekter på miljøet?

- Vi klarer å jobbe mer forebyggende når vi har tre personer på natt. Vanligvis er det to pleiere på jobb på natt. Derfor har vi også litt mindre utagering og økt trygghet. Det er en positiv utvikling.

- Hvilke reaksjoner har dere fått fra beboere og pårørende?

- Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger. Beboerne på sykehjemmet har langtkommen demens, så det hadde vi ikke forventet, men vi har ikke fått noe fra pårørende heller.

- Hvilke egenskaper og kompetanse så dere etter hos sikkerhetsvaktene under ansettelsen?

- Vi måtte bruke litt tid på utlysningsteksten. Jeg fant lite på nett fra andre kommuner, men jeg så på lignende utlysninger fra sykehus.

Vi ønsket bakgrunn som vekter, politi eller fra psykiatri eller rusomsorg. At man kan omgås folk, kan vurdere situasjoner. Personlig egnethet er viktig. Man må kunne stå i det og være sikker på at man har evne til å håndtere utagerende personer på en trygg måte. Vi jobber med en sårbar pasientgruppe.

- Tror du det vil bli mer utbredt framover å benytte sikkerhetsvakter ved sykehjem i Norge?

- Jeg må tenke litt på det, godt spørsmål. Det er ikke en ønsket utvikling fra kommunens perspektiv, men personer med APSD kommer til å øke.

Jeg vet om en større kommune som har avtale med vekterselskap. De kan trykke på en knapp for å få bistand, men det er en storby. I de fleste desentraliserte kommuner er det ikke mulig. Da kan sikkerhetsvakt være en løsning fordi vi får mindre helsepersonell i framtiden. Vi har nå prøvd det ut og er veldig positive.