Sorgarbeid med Min adjøbok

Habiliteringstjenesten for voksne i Nord-Trøndelag har i mange år brukt noe de kaller for en adjøbok. Malen har de laget selv, og de deler den gjerne med andre.

Tekst:

Ann Beate Grasdalen

Vernepleier Anne-Berit Langlid og hennes kolleger ved habiliteringstjenesten for voksne i Nord-Trøndelag, anbefaler Min adjøbok til sorgarbeid ute i kommunene.

Foto: privat

– Det er en liten bok der man kan sette inn bilder av den man savner, forteller vernepleier Anne-Berit Langlid i Habiliteringstjenesten for voksne i Nord-Trøndelag.

Boka handler om noen som man har mistet og savner, og et godt hjelpemiddel i sorgprosessen.

- Jeg har brukt den flere ganger sammen med pasienter.

Under konsultasjonen limer de inn bilder sammen. Noen har med bare ett bilde, andre flere. Så går de over til å skrive litt i boka. Hver side tar for seg ett tema, så albumet er lett å tilpasse. Om et av temaene ikke passer å skrive noe om, er det bare å ta det arket ut.

- Vi har tenkt at man kan tilpasse boken til hver enkelt. Hovedtanken er at sorgen blir bearbeidet. At man kan prate om den man savner, og at man får med seg albumet etterpå. Da blir ikke sorgarbeidet så abstrakt.

Utseendet er veldig enkelt, men av og til kan det enkle være det beste. Adjøboka har vist seg å lage en god ramme rundt sorgarbeidet for personer med utviklingshemming, forteller Langlid.

- Det blir gode stunder når man sitter og gjør dette i lag, sier hun.

Minner bevares

Når albumet er ferdig, kan det lamineres. Slik bevares minnene for ettertiden, og pårørende og tjenesteytere i boliger kan ta fram adjøbøkene for å ha noe å prate rundt.

Habiliteringstjenesten i Nord-Trøndelag har brukt Min Adjøbok i rundt 14 år. En tidligere ansatt fikk ideen etter å ha vært på en konferanse i USA. De har lang og god erfaring med å gi sorgstøtte på denne måten, og håper at det framover blir enda vanligere å gjøre denne formen for minnearbeid ute i kommunene, tjenesteyter og tjenestemottaker imellom. For det beste er om albumet lages sammen med noen som kjenner den sørgende godt, påpeker Langlid.

DETTE ER MIN ADJØBOK

Et dokument over 12 sider i pdf-format som kan skrives ut og tilpasses hver enkelt, med bilder og tekst. Etterpå lamineres sidene.

Tema i Min adjøbok

Mine favorittminner av denne personen, er:
Det beste denne personen gjorde for meg, var:
Det jeg likte best med denne personen, var:
Det denne personen likte best med meg, var:
Det jeg vil si akkurat nå til denne personen, hvis jeg kunne:
Den ene tingen jeg alltid vil huske ved denne personen, er:
Min favoritting som denne personen brukte å si:
Slik er det jeg føler for denne personen:

Min adjøbok kan lastes ned fra nettsidene til Aldring og helse.

Derfor vil hun sterkt oppfordre både pårørende og tjenestene til å bruke adjøboka når noen har mistet noen som står nær.

Langlid husker ei som hadde mistet kjæresten sin. Åtte år etterpå kom hun til habiliteringstjenesten med sorgen. Foreldrene visste ikke hvordan de skulle gå fram. Når hun fikk med seg boka hjem kunne hun vise den fram. Det vekket nye minner som gjorde det enklere å prate.

Et nytt fagtema

Etter hva Langlid vet, er det forsket lite på sorg hos personer med utviklingshemming, og det er lite informasjon å finne om temaet. - Men det vi vet, er at de har de samme sorgprosessene som alle andre, og det er viktig å bearbeide den sorgen, sier Langlid.

Ubearbeidet sorg kan føre til funksjonsfall og psykiske lidelser. Noen kan trenge å høre at det er lov å være lei seg og gråte. Det er noe vi gjør alle sammen og helt naturlig.

Nå som Aldring og helse har opplæringsmateriell på sine nettsider, så håper Anne-Berit Langlid at flere kan bli trygge på å gi sorgstøtte.

Nettstedet er et godt sted å begynne. Der ligger malen til Adjøbok gratis tilgjengelig, samt en lettlest bok om hva som skjer når folk dør, med tittelen Når noen er død. Å ta utgangspunkt i slike bøker kan gjøre det enklere å ta en prat som mange synes er vanskelig.

- Jeg tror mange er redde for å snakke om døden. Det kan skyldes frykt for at sorgen blir verre, men i realiteten fungerer det stikk motsatt, sier Langlid.

- Å snakke om sorg gjør det enklere å bearbeide den.

Nå finnes opplæring i hvordan gi sorgstøtte til personer med utviklingshemming

E-læringskurset er utviklet av Aldring og helse. Det er gratis og tilgjengelig fra nettet.

Nasjonalt senter Aldring og helse har i løpet av de siste årene fått flere forespørsler om å undervise om sorg og sorgstøtte. På grunn av nedsatt kognitiv funksjon kan personer med utviklingshemming streve med å forstå og bearbeide tap og sorg.

For å nå ut til flest mulig med informasjon om sorgteori og erfaringskunnskap innen temaet, har de valgt å samle alt i et gratis e-læringskurs. Målgruppen for kurset er tjenesteytere, nærpersoner og pårørende til voksne personer med utviklingshemming.

Kurset kan være nyttig for ansatte i bofellesskap og dagsentra.

I kurset finnes forslag til hvordan en kan jobbe personsentrert og systematisk med sorgarbeid. Det finnes lenker til nyttige verktøy og hjelpemidler i sorgstøttearbeidet, og erfaringskunnskap formidlet gjennom historier fra praksis.

Vi anbefaler at det arrangeres en temadag om sorgstøtte for personer med utviklingshemming. Vi tenker at e-læringskurset da blir gjennomført i forkant av temadagen. Da kan en benytte fagdagen til tverrfaglige diskusjoner om sorgstøttearbeid på egen arbeidsplass.

Stine Skorpen, Aldring og helse