På huk og foroverbøyd

I studien har STAMI undersøkt hva slags belastninger som øker risiko for sykefravær. Jevnlig arbeid i foroverbøyd stilling, eller på huk eller knær, er de stillingene som mest ser ut til å gi sykemelding på grunn av smerter i muskler eller skjelett.

Å ofte måtte løfte eller bære noe i fremoverbøyd stilling er altså forbundet med økt risiko for smerter i korsryggen blant helsepersonell, i motsetning til lofting eller bæring med rak rygg.

Forskjellige personløftere finnes

Hjelpemidler kan bidra til å redusere vonde løft.

Morten Sandbakken i NAV har lang erfaring med personløftere. Han er tilknyttet hjelpemiddelsentralen i Innlandet og gir råd til ergoterapeuter og pleiere i kommune, boligeiere og institusjoner ved anskaffelse av hjelpemidler. Han er også engasjert i utvelgelsen av hvilke produkter som er tilgjengelige innenfor kategorien Personløfter og overflyttingsplattformer.

- Hva skiller mellom de to typene?

- Begrepene går litt over i hverandre. En overflytningsplattform er en mekanisk, hjulgående anordning med støttestativ, sier Sandbakken.

-En typisk bruker av en overflyttingsplattform klarer så vidt å reise og sette seg, men trenger litt støtte.

- Den kan også brukes om du sitter i en stol og skal over i en rullestol, da reiser du deg fra stolen over i plattformen og snur deg ned i rullestolen, forklarer han.

Turnere er vanlige overflyttingsplattformer på sykehjem, men Sandbakken er usikker på hvor utbredt de er i private hjem. Fordi behovene som regel er større, etter hans erfaring.

En populær overflyttingsplattform for privat bruk er Sara Steady. Den har sete for å trygge overflytting.

- Den bruker vi ganske ofte, sier Sandbakken.

Aktive og passive løftere

ISA eller Molift Quick Raiser er såkalte aktive personløftere.

- For å kunne benytte en aktiv løfter må man kunne stå på ett ben og ha en arm som fungerer. Personen må også kunne ta imot instruksjon, påpeker han.

I motsetning til en passiv løfter. Der trenger ikke personen å bidra med noe selv. Slike personløftere består av løftearm, motor og seil, og finnes to varianter: mobil og stasjonær. Takheiser er stasjonære personløftere.

Hvilken løsning som velges avgjøres av den enkelte brukers behov og hvordan boligen ser ut. Hos hjemmeboende eldre finnes ofte aktive personløftere. De benyttes ofte ved toalettbesøk, for de gjør det enkelt å komme til for å ta av og på benklær.

Viktig med riktig seil

Til passive personløftere benyttes seil. Der sitter eller ligger brukeren under forflytning. Flere varianter finnes, og seilene kommer i mange størrelser, fra xxs til xxl.

- Det er kanskje ikke så godt kjent at man må velge seil ut fra det løftebehovet man har. Det er kjempeviktig, i og med at bruker har seilet kroppsnært, sier Sandbakken.

Det finnes fem ulike typer seil, forklarer han. Standardseilet er hodehøyt og blir brukt til enkel forflytning med klær, for eksempel fra en hvilestol over i en rullestol. Hygieneseilet har samme fasong, men er laget av netting for å kunne tørke raskt. Det er beregnet på bruk ved bading og dusjing

Så finnes det som kalles amputasjonsseil, men som også benyttes av brukere som trenger å trygges mer enn hva som er mulig med standardseilet.

Toalettseilet er bare ment å benyttes til å flytte til og fra toalettet, for det er det mest ubehagelige, påpeker Sandbakken. Der sitter man loddrett i ryggen for å komme riktig inn på porselenet.

Dersom brukeren trenger å sitte på seilet over lengre tid, så finnes det som kalles skallseil. Det har skallstøp og polstring for å redusere faren for trykksår.

Det skal være samsvar mellom personløfteren og seilet. Noen leverandører har topunkts løftebøyle, andre har trepunkt eller firepunkt. Å velge feil seil kan føre til at sittestillingen endrer seg slik at brukeren risikerer å falle ut.

– Dette blir det nok syndet litt med, tror Sandbakken. Kanskje fordi man tar det første og beste seilet man finner, uten å reflektere over om det passer på heisen, eller hva slags løft som skal utføres.

Til løft, ikke forflytning

Alle som administrerer personløftere bør tenke gjennom hvordan man selv ville ha hatt det, oppfordrer Morten Sandbakken.

- Det er ubehagelig å sitte i et seil sammenlignet med i en dostol eller rullestol som er laget for å bli transportert, sier han, og understreker at personløftere er et løftehjelpemiddel, ikke et forflytningshjelpemiddel.

Brukeren bør dessuten bli løftet på samme måte hver gang, uavhengig av hvem som er på vakt. Da gjelder det å ha gode rutiner og prosedyrer på plass.

- Benyttes slike hjelpemidler godt nok i dag?

- Jeg tror ikke potensialet er nådd, men vi er forskjellig. Det er noen som heller vil krabbe opp trappa enn å ha et hjelpemiddel. Noen har ektefeller som hjelper veldig mye med praktiske gjøremål.

- Det kan nok være en del gevinster for kommunene og helsearbeidere å få riktige hjelpemidler der de trengs, tror Sandbakken.