Helsefagarbeiderens rolle i møtet med demens, traumer og vold
Mange pasienter har bært på traumatiske opplevelser fra fortiden, der vold eller seksuell mishandling fra familiemedlemmer eller nære relasjoner kan ha preget dem.
.jpg)
Caroline Erviksæter er hjelpepleier med utdanning som undersköterska fra Sverige. For tiden jobber hun som miljøterapeut ved ungdomspsykiatrien Helse Førde, og tar utdanning til sykepleier.
I arbeidet med pasienter som lider av demens, er det avgjørende at helsepersonell, spesielt helsefagarbeidere, besitter nøkkelferdigheter som empati og tålmodighet. Men i tillegg til de utfordringene demens bringer, må vi også være oppmerksomme på faktorer som vold i nære relasjoner, inkludert seksuell vold, som kan ha blitt opplevd tidligere i livet og som kan forverre symptomene hos disse sårbare individene.
Kan trigge angst, uro og forvirring
Mange pasienter bærer på traumatiske opplevelser fra fortiden. Vold eller seksuell mishandling fra familiemedlemmer eller nære relasjoner kan ha preget dem. Disse erfaringene kan trigge angst, uro og forvirring, og derfor er det nødvendig at helsefagarbeidere er i stand til å identifisere og respondere på disse signalene.
Når en pasient viser tegn til ubehag, er det viktig å handle med omtanke. Dette kan innebære beroligende tiltak, som å snakke med en myk stemme, og forsikre pasienten om at de er trygge, samt å tilpasse omsorgsrutiner for å unngå ytterligere triggere.
Blir ofte feiltolket som demens
Dessverre blir uttrykk for angst og frykt hos demenspasienter ofte feiltolket som naturlige manifestasjoner av sykdommen, snarere enn en mulig respons på tidligere traumer, inkludert seksuell vold.
Denne feiltolkningen kan forverre pasientens tilstand og føre til en uheldig omsorgssituasjon. Derfor er det essensielt at helsefagarbeidere får grundig opplæring i å skille mellom demensrelaterte atferdsmønstre og traumerelaterte reaksjoner.
Institusjonell risiko
Det er også viktig å anerkjenne den institusjonelle risikoen som eksisterer i mange omsorgsfasiliteter. Altfor ofte hører vi historier om overgrep og mishandling. Demenspasienter er spesielt utsatt. Deres begrensede evne til å kommunisere gjør dem til en målgruppe for vold, inkludert seksuelle overgrep. De kanskje uten konsekvenser for gjerningspersonen.
For å motvirke denne risikoen er det avgjørende med strenge retningslinjer, regelmessig opplæring av personale og nøye overvåkning av tjenester.
Etisk ansvar å anerkjenne traumer
Vårt velferdssystem har et ansvar for å ivareta denne gruppen og sørge for at deres behov ikke blir oversett. Det er nødvendig å ta etisk ansvar for å anerkjenne og handle på deres traumer, inkludert de som stammer fra seksuell vold, samt å beskytte deres rettigheter og velvære.
Som medmennesker har vi et moralsk ansvar for å verne om de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt. Gjennom strengere opplæringskrav, økt forståelse for hvordan traumer, inkludert seksuell vold, påvirker demensrelatert atferd og sikring av trygge, støttende omsorgsmiljøer, kan vi gi pasientene den verdigheten og respekten de fortjener. Det er viktig å ikke glemme dem i debatten om vold i nære relasjoner; deres stemmer er kanskje stille, men deres behov er akutte. La oss sammen arbeide for en mer human og rettferdig omsorg for alle.