En robotlab på senteret

Avlastningsenheten deltar i forskning som undersøker muligheter for å bruke robotteknologi ved sykehjem. Prosjektet ledes av PPM Robotics AS i Trondheim, og Nord Universitet er en av samarbeidspartnerne.

Den første robottypen kan frakte alt mulig, som mat, tøy, utstyr og medisiner, gjennom å koble seg til ulike moduler, som skittentøykurv og medisinskap.

Roboten med hode og øyne testes for å se om den kan samhandle med pasientene, som å være støttende under gåturer, servere og gjennomføre nattlige tilsyn.

Den tredje robottypen har en arm med mange funksjoner. Den kan blant annet plukke opp saker på gulvet, og kanskje trenes opp til å åpne dører.

Beboere har egne alarmklokker på armen som døråpner, men ikke alle klarer å bruke den, forteller sykepleier og koordinator Silja Lind. Kanskje kan denne roboten gjøre jobben, og åpne hoveddøra når det ringer på.

Slik kan personalet bli spart for en del gåturer.

Sannsynligvis finnes flere bruksområder. Noe ingen har tenkt på før kan vise seg å ha stor nytteverdi.

Da de testet robottralla fant de ut at den ikke bare kan brukes til transport, men også som stolvekt under kartlegginger ved innkomst.

De har høy turnover på avlastningsenheten. Mange kartlegginger skal gjennomføres, og ikke alle pasienter kan stå på en vanlig vekt. Da kan denne roboten vise seg å være til hjelp dersom det lykkes å bygge inn en stolvekt.

Det er et bruksområde som robotutviklere ville ha hatt vanskelig for å finne ut av på egenhånd.

- De bruker oss som levende lab, sier Lind, og kaller dem for robotgutta, de som kjenner teknologien ut og inn, og vet hva som er teknisk mulig å få til.

Skremmer ingen

Kari Ingstad fra Nord Universitet har observert hvordan beboere og pårørende reagerer på robotene. Hun er en sykepleierutdannet forsker som deltar i prosjektet.

- Noen syntes det var spennende og var nysgjerrig. Noen ga dem navn, eller snakket om at dette var framtiden. Noen brydde seg ikke, men ingen var redd.

- Kanskje skal man ikke være så redd for robotteknologi, sier hun.

Hun så dessuten at helsepersonell lærer seg fort.

- Når vi kom om morgenen, så var det en pleier som hadde satt roboten i gang i avdelingen på eget initiativ. Den gikk rundt og spilte musikk, mens pasientene fulgte med.

I likhet med Silja Lind er hun på utkikk etter flere oppgaver robotene kan løse, som å gå rundt på rommene og sjekke pasientene.

Men om en robot skal lagre data så finnes personvernhensyn å ta, påpeker hun.

På sykehjem stilles ekstra krav til personsikkerhet og datasikkerhet. For eksempel kan ikke vanlige støvsugerroboter og roboter brukt i restauranter benyttes, i følge PPM Robotics.

En annen mulighet er å støtte pasienter under forflytning. Da må roboten kunne tilpasses pasienter med ulikt funksjonsnivå, slik at den kan fungere som gåstol eller kobles på en rullestol.

I denne tidlige utprøvingen av roboter på sykehjem handler det først og fremst om å gjøre seg kjent med teknologien. Foreløpig er det mye som er usikkert, men det som er helt klart, er at en robot må lønne seg, og den skal ikke gå utover kvaliteten på tjenestene.

Det håper Fosslia omsorgssenter å finne ut av gjennom dette prosjektet.

- Tanken er at hvis vi er fornøyde med sluttresultatet, vil det vurderes å gjøre innkjøp, sier Silja Lind.

Skal frigjøre tid

Disse robotene koster fra en halv til en million kroner, ifølge daglig leder Trygve Thomessen i PPM Robotics AS. Han har jobbet med roboter siden 1980-tallet, og forteller at denne teknologien har vært brukt lenge i industrien. Den er ferdig testet og nøye utprøvd.

Det Thomessen og hans kolleger nå håper å finne ut av, er hvordan roboter kan frigjøre tid hos helsefagarbeidere og sykepleiere til å utføre arbeidet de er utdannet til. Thomessen kaller det for verdiskapende arbeid. Et uttrykk hentet fra industrien.

I helsevesenet kan det oversettes til, det som direkte skaper verdi for pasientene, inkludert psykososialt arbeid. Om en pleier får mer tid til å prate med en pasient fordi en transportrobot kan ta seg av turen til skyllerommet, så kan det også øke verdiskapningen.

Tror det er lønnsomt

På et sykehjem bruker ansatte tid på å frakte alt fra skittentøy og mat til medisiner. Det er oppgaver en robot kan utføre, men er den lønnsom å investere i? Trygve Thomessen tror det, for det tar tid å bevege seg fra sted til sted.

- Kan vi spare inn en time med gange per dag, per ansatt i eldreomsorgen, ville dette lost 30-40 prosent av bemanningsunderskuddet i 2035, hevder Thomessen.

Når pleiere ikke er nær pasientene, oppstår dessuten situasjoner som leder til ekstraarbeid i etterkant. Om de kan være mer til stede i miljøet og mindre i korridorene, vil det virke forebyggende og tidsbesparende.

Bruken må planlegges

Det vil kreve en robot som er fleksibel nok til å veksle mellom ulike oppgaver. Samtidig må den være tilgjengelig når den trengs. For eksempel må roboten stå klar med alt utstyr til riktig tid for å skifte på ei seng eller utføre et sårstell. Den kan ikke komme en halvtime forsinket fordi den ble stående opptatt med en matservering et annet sted.

For tiden undersøker Thomessen om roboter kan være nyttige som en hjelp til nattevakt, slik at den kan utnyttes hele døgnet. Med et kamera kan den følge med på pasienter som er ute og går, og gi melding til personalet over mobiltelefon hvis noen for eksempel har falt på gulvet.

<>

<>

<>

- Hva må på plass før roboter kan rulles ut på sykehjem?

- Det kan rulles ut i dag, med to-tre oppgaver, som håndtering av skittent og rent tøy, servering og nattevakt. Det som mangler er hvordan dette skal kobles sammen med organiseringen på sykehjemmet, svarer Thomessen.

Bruken må være planlagt på forhånd, tror han. Å trykke på en knapp og vente på at roboten skal dukke opp, vil ta for lang tid

- For å ha ordentlig effekt, så må du sørge for at roboten ligger i forkant av den hjelpen du trenger. Det er en viktig utfordring, sier han.

- Det andre store utfordringen går på hvordan roboten skal samhandle med pasienter, spesielt de med demens. Skal roboten servere kaffe og kake på rommet, så må vi vite at pasienten ønsker roboten velkommen.

Bør ikke ligne menneske

Mennesker og roboter må lære å omgås hverandre. Kanskje kan forholdet til hunder brukes som utgangspunkt, forteller Thomessen. Slik at roboter kan trenes opp omtrent slik hunder trenes opp av sine eiere. Det er noe de undersøker ved et universitet i Budapest som er en del av det europeiske prosjektet MuSeRo.

Robotene må også tilpasse seg miljøet de er i. I en bilfabrikk kan de kjøre rundt med full hastighet. De ansatte vet at den vil bremse i tide. I et sykehjem eller sykehus må den gi klar beskjed om at den har tenkt til å stoppe, og holde en hastighet som ikke oppleves truende.

Selv om en av robotene som testes på Fosslia omsorgssenter har hode og øyne, så bør de ikke ligne for mye på et menneske, ifølge Thomessen. Det vil kunne gi inntrykk av at maskinen kan løse oppgaver som et menneske. Det vil være en misforståelse. Roboter skal ikke erstatte mennesker.

Hvor langt unna er de?

- Når vil vi få se roboter i stor skala på norske sykehjem?

- Det er ene og alene opp til kommunene. Vi er i forhandling med flere, svarer Thomessen.

Han tror det vil skje et gjennombrudd i 2025.

Forskningsinstitusjonen Sintef er involvert i mange prosjekter innen robotteknologi. Hva tror de om robotenes inntog i helseog omsorgssektoren?

- Roboter er så mangt, sier Frode Strisland. Han er seniorforsker innen helse og velferd i forskningsinstituttet Sintef.

De menneskelignende robotene utgjør bare en liten del av spekteret. Han tror det vil ta lang tid før de erstatter helsepersonell.

- Humanoide roboter kan bli nyttige tjenere i servicenæringer, og det vil skje lenge før kommunene tar dem i bruk, tror han

- Det er imponerende at vi har roboter i dag som kan gå og åpne dører, og følge ruter, men en helsefagarbeider kan se at fru Hansen sitter med genseren på vranga, og at det ligger en uåpnet medisinpakke ved siden av dispenseren, eller at kjøleskapet er fylt opp av bare epler.

- En tjenesterobot har ikke den sosiale forståelsen. Da er det veldig farlig å slippe den løs, påpeker han.

I dag kan roboter utføre kompliserte oppgaver i helsevesenet med stor nøyaktighet, som ultralydundersøkelser eller å operere prostata, men det blir da alltid overvåket av kompetent personell.

Vi må ikke bare være sikre på at det virker, men også vite at det er sikkert

– Frode Strisland

Må fungere på egenhånd

For at roboter skal kunne frigjøre tid i helse- og omsorgssektoren, må de være så trygge at de kan fungere på egenhånd, uten nær oppfølging av de ansatte. Det skal ikke mange uhell til før gevinsten går tapt.

I dag er det mange som har støvsugerroboter hjemme, men en pleietrengende person kan risikere å snuble i den og brekke lårhalsen, eller å ikke komme seg opp fra gulvet etter å ha reddet roboten fra å ha kjørt seg fast.

For at en kommune skal kunne tilby roboteknologi til sine innbyggere så kreves flere år og omfattende testing for å gjøre det sikkert nok, mener Strisland i Sintef.

I PPM Robotics er Trygve Thomessen i gang med problemstillingen. - Vi jobber for å introdusere roboter hjemme, sier han, og tror at de vil være i gang med testing i løpet av 2026.

Kompaï-roboten har gåtreningsfunksjoner. Den kan brukes av rehabiliteringspasienter. Samtidig begynner det å bli mange omsorgsleiligheter som har tilrettelagt for roboter, ifølge Thomessen.

- Teknologien er tilgjengelig, men skal det fungere hjemme så må den ha større grad av pålitelighet. Den må klare å lade seg selv og håndtere situasjoner, for eksempel hindringer på gulvet.

- Du må kunne stole på roboten, påpeker han.

Kostnaden er han ikke så bekymret for. Om roboter kan sørge for at eldre bor hjemme lenger, vil det raskt lønne seg.

- Å forlenge tiden et halvt år, da har du en god tilbakebetaling, sier han.

- Dilemmaet er at du må inn med robothjelp når de eldre ikke trenger det. Det er for sent når de utvikler demens.

Trenger praktiske løsninger

Framover er vi nødt til å bruke mer teknologi. Det er alle enige om. Men hvilke løsninger er det som virkelig kan bidra til å redusere presset på helse- og omsorgstjenestene?

Sintef har utført forskning på hva som hindrer folk fra å bo hjemme.

Det er gjerne de praktiske tingene det avhenger av, som at man ikke kommer opp trappa, ikke tør å gå alene, eller ikke klarer å spise selv, sier Frode Strisland.

- Vi må finne de gode anvendelsene som virkelig gir nytte, og som gjør at hjemmesykepleien ikke trenger å ta det ekstra tilsynet.

Han tror roboter som hjelper til med toalettbesøk og dusjing vil ha stor nytteverdi. - Det er gjøremål som kan være vanskelige å gjennomføre og der mange helst vil være for seg selv.

Robotarm i pleien

Men teknologien som trengs for å ha robotarmer på badet, den finnes foreløpig ikke.

Sintef utvikler for tiden sensorer som gjør at roboter kan plukke modne jordbær i åkeren uten å skvise dem, men det er noe helt annet for en robot å skulle forhindre en skrøpelig person fra å falle. Da må den klare å holde godt fast og samtidig være forsiktig.

- Dette tror jeg det tar lang tid før vi har stødige løsninger på, sier Strisland.

Ikke bare mangler teknologien. Det vil også ta tid å få slike hjelpemidler godkjent, fordi sikkerhetskravene er så store i helsevesenet. Samtidig er behovet for nye løsninger også enormt stort.

- Jeg tror det er kjempeviktig å få mer automatisering, digital støtte og roboter inn i helsevesenet, og særlig innen omsorg, sier Strisland.

- Hvor lang tid vil det ta før vi har roboter i helsevesenet som gjør mer enn de enkleste oppgavene?

- Kanskje ti-femten år. Vi må ikke bare være sikre at det virker, men også vite at det er sikkert, dessuten tar det erfaringsmessig mye tid før helsevesenet får tatt i bruk nye innovasjoner, svarer han.

Eksoskjelett for tunge løft

Forskerne i Sintef engasjeres av industrien til å utvikle nye løsninger med robotteknologi, men helse- og omsorgssektoren i kommunene har så langt vist liten investeringsvilje, sammenlignet med andre sektorer.

I byggebransjen ser de for tiden på om ansatte kan løfte mer ergonomisk og sikrere ved hjelp av ulike typer eksoskjelett. Det vil si en forsterkning utenpå kroppen, noe som i dag blir brukt av personer med redusert muskelkraft eller amputasjoner.

Tunge løft er et minst like stort problem i helse- og omsorgsyrker. Vi burde ha sett lignende der, mener Øystein Risa som er forskningssjef i Sintef innen helse og velferd.

- Hvis du reduserer sykefraværet fra ni til sju prosent innen sektoren, tenk på hvor mange timer det er, sier han.

Et annet eksempel er landbruket. Der undersøker Sintef arbeidsbelastningen hos ansatte som slakter kyllinger for å finne måter å avlaste ved hjelp av teknologi. Det samme kan du gjøre i sykehjem eller i hjemmetjeneste.

- Vi har forsket i mange år på sykefraværet innen helse og omsorg, men så langt har det ikke vært noen oppdragsgivere til å se på hvordan teknologi eller roboter kan hjelpe til med å redusere sykefraværet, sier han.

I næringslivet sier man at milliarder av kroner spart er viktig for konkurransekraften, men det regnes på en annen måte i offentlig sektor. Kommuner er først og fremst opptatt av hvordan de kan spare penger til neste år, og mindre av å investere i noe som kan gi stor gevinst i framtiden.

Vi har forsket i mange år på sykefraværet innen helse og omsorg, men så langt har det ikke vært noen oppdragsgivere til å se på hvordan teknologi eller roboter kan hjelpe til med å redusere sykefraværet

– Øystein Risa

Noen må betale, men hvem?

Professor Jon-Arild Johannessen ved Høyskolen Kristiania er økonom. Han tror politikerne vil komme på banen, både i Norge og internasjonalt. De vil ikke ha noe valg, og da kommer det til å skje et byks i innovasjonstakten.

- Det er bare å se på elektriske biler. Det skjedde over natta, nesten.

Johannessen har nylig utgitt en bok om hvordan kunstig intelligens kan påvirke eldreomsorgen globalt, med utgangspunkt i økonomisk teori. Historien viser at nye løsninger vil komme, bare etterspørselen blir stor nok.

- WHO har regnet ut at rundt 2050 vil det være 2,1 milliarder eldre over seksti i verden. Det er et gigantisk marked, sier han.

Han tror robotarmer fra bilindustrien vil finne veien inn i de tusen hjem etter hvert for å assistere under daglige gjøremål.

- Se på robotarmene som finnes blant annet i Sør-Korea. I løpet av et døgn kan de lære å sette sammen en bil, og gjøre det hurtigere og bedre enn et team av mennesker.

- Det er en lang vei å gå fra bilindustrien til eldrepleien, men markedet er voksende. Da kan veien bli kort, tror han.

- Hvor lang tid kan det ta før vi har robotarmer hjemme hos folk?

- Jeg vil tro det tar fem-syv år, fordi markedet er så eksplosivt, sier han. Den voksende andelen eldre i verden er en kjøpesterk gruppe.

Dermed er det penger å tjene for private aktører. Jon-Arild Johannessen er 75 år og elv en del av dette voksende markedet.

- Hva tenker du om å ha en robotarm hjemme om noen år?

- Jeg håper ikke at jeg vil trenge det, svarer han.

- Men derimot kan jeg håpe at emosjonelle boter kommer hurtig. Utviklingen begynte for fullt med Chat GPT i 2022. Det kommer til å endre samfunnet totalt, på samme måte som elektrisitet.

Mer sosial med bot

En bot er et dataprogram som kan legges in i en klokke eller smarttelefon, for eksempel. Den kan koble seg opp mot andre boter og være det som kan kalles en emosjonell bot, ifølge Johannessen.

- Det finnes emosjonelle boter i Japan og Sør-Korea. Mye forskning viser at det kan gi positiv emosjonell utvikling å bruke en slik, sier han.

En bot kan sette deg i kontakt med andre i nærområdet som du deler interesser med, som strikking eller sjakk. Også kan du avtale en tid for å treffes, for eksempel i et bibliotek. Er du som Johannessen interessert i å løfte vekter med kettlebells, så kan boten hjelpe til med å finne likesinnede, uansett hvor i verden du måtte befinne seg, og avtale tid og sted for et møte.

Et mer sosialt liv kan føre til at eldre holder seg friskere lenger. - Det er nesten ikke til å tro hva botene kan få til, sier Johannessen og er forventningsfull.

Utviklingen av boter går hurtig for tiden. Det kan forskningssjefen ved Sintef, Øysten Risa bekrefte. Han tror chatboter snart vil finne veien inn i eldreomsorgen.

- Der har teknologien skutt i været, sier han.

Istedenfor å trykke på knapper så kan de eldre snakke rett til en bot. Det kan vise seg å bli til hjelpemidler, og noen av dem vil kunne avlaste helsetjenesten.

Digital tvilling

Risa nevner et pågående EUprosjekt kalt Smile e-health. Der har de kartlagt hvilke områder eldre er interessert i å prate om i ulike faser av skrøpelighet, og kommet fram til flere, som søvnkvalitet, mat, hygiene, fysisk aktivitet, humøret og været.

- Vi undersøker hvordan dette kan ha nytteverdi for helsepersonell.

- La oss si at du har en kolspasient som trenger regelmessige undersøkelser. Vi måler søvnkvaliteten og ser at nå bør pasienten ta kontakt med fastlegen, sier Risa.

Data fra mange forskjellige kilder kan settes sammen for å overvåke helsetilstanden hos kronisk syke pasienter, og forutsi hva som kommer til å skje.

Om nok informasjon kontinuerlig legges inn i en modell, blir det mulig å simulere virkeligheten. Slike kalles for digitale tvillinger og kan bli vanlige framover på grunn av den enorme utviklingen som skjer innen kunstig intelligens.

Selvlærende roboter

Når kunstig intelligens tas i bruk i roboter, så kan de bli selvlærende.

For tiden brukes robothunder til å rydde miner i Ukraina. Erfaringen som utvikles gjennom oppdraget, kan andre roboter også bruke, for eksempel for å lære seg å gå i trapper, forteller Øystein Risa. Slik kan framskritt på ett område vise seg å få overføringsverdi til et annet.

Erfaringer fra roboter som er satt til å plukke jordbær i åkeren, kan kanskje vise seg å bli nyttig under stell av pasienter i framtiden.