Fjernet sen-tidlig-vakter

Ingebjørg L.R. Djupedal fra Folkehelseinstituttet er hovedforfatter av forskningsartikkelen. Hun forklarer i et intervju med Helsefagarbeideren at det handler om å sørge for at helsearbeiderne får nok hviletid mellom vaktene. Mange har hatt kveldsvakter med etterfølgende dagvakt, noe som innebærer at tiden for restitusjon og hvile kan bli veldig kort.

Avdelingene ble delt inn i to grupper, der den ene hadde turnus som før mens det ble gjort endringer i den andre gruppen.

Studien omfattet flere typer helsearbeidere. De aller fleste var sykepleiere, men det var også mange helsefagarbeidere som deltok, i tillegg til en del andre grupper av helsearbeidere.

– Det totale antall vakter var likt i begge gruppene, men i den ene gruppen reduserte vi vakter med kort hviletid imellom, forklarer hun.

Det betyr at man i størst mulig grad unn gikk vakter med quick return, både kveldsvakt med påfølgende dagvakt, nattevakt med påfølgende kveldsvakt og dagvakt med påfølgende nattevakt.

Krav om minst 11 timer fri

Ifølge arbeidsmiljøloven skal være minst elleve timer fra man går av vakt og til man går på igjen.

– I snitt har det likevel vært bare ni timer mellom to skift i en quick return. Da skal man rekke å komme seg hjem, legge jobben bak seg, spise og sove og så stå opp igjen neste morgen for å gå på jobb, sier hun.

– Da blir det ofte ikke mer enn fem-seks timer søvn.

Det handler altså først og fremst om det å få nok søvn mellom vaktene, men det er krevende når tiden mellom vaktene er så kort.

– Det å få sove kommer jo heller ikke på bestilling. Når vi tenker mye på det og ønsker å sove, så virker det ofte mot sin hensikt.

Forskerne ønsket å undersøke hvilken effekt slike vakter har på helsen.

– Vi endret turnusen og fjernet flest mulig av denne typen vakter slik at det blir minst 11 timer mellom hvert skift, forteller hun.

– Egentlig ønsket vi å fjerne slike vakter helt, men det viste seg vanskelig. Noe av årsaken er nok fordi det var noen ansatte som faktisk foretrekker slike vakter, fordi det gir lengre sammenhengende fri, men også at det i noen tilfeller var nødvendig for å dekke opp fravær. Da måtte hensynet til nok bemanning veie tyngst.

Eksempler på turnuser

Som en del av arbeidet med å innføre den nye turnusen laget HR avdelingen ved Haukeland Universitetssykehus noen eksempler på hvordan en turnus uten quick return-vakter kunne se ut.

I en normal turnus vil dagvakter, nattevakter og kveldsvakter rotere mer eller mindre tilfeldig, men i den nye turnusen som de har laget, vil man for eksempel ha to dagvakter mandag og tirsdag etterfulgt av to nattevakter onsdag og torsdag, med fri fredag, lørdag og sønwag.

I den neste uken vil helsearbeideren få tre dagvakter de tre første dagene i uken, med fri torsdag, og kveldsvakter fredag, lørdag og søndag. Det betyr at de får god tid til å hvile mellom dagvakter og kveldsvakter.

Mens en ordinær vakt kan begynne med kveldsvakt mandag etterfulgt av dagvakt tirsdag og onsdag, vil en ny turnus kunne begynne uken med dagvakt mandag, etterfulgt av kveldsvakt tirsdag og onsdag, noe som sikrer god hviletid mellom kveldsvakt og dagvakt. Torsdag vil de ha fri, og så følger tre dager med nattevakt før de får to dager fri før tre påfølgende dagvakter.

Med andre ord er det ikke nødvendig med veldig store endringer i den normale turnusen.

Medbestemmelse viktig

Helseforskeren fra Folkehelseinstituttet forteller at avdelingene ble inkludert i studien dersom de oppfylte kriteriene for inklusjon, det var altså ikke et spørsmål om frivillig deltakelse for avdelingene.

– Avdelingene planla så en turnus i tråd med tiltaksgruppen de tilhørte. Samtidig var det rom for at de som ønsket å fortsette med noen vakter med kort hviletid i intervensjonsavdelingene, kunne gjøre det.

– Medbestemmelse er også viktig i denne sammenhengen og noen tåler slike vakter bedre enn andre, understreker hun.

Dermed var det fortsatt noen i intervensjonsgruppen som hadde vakter med quick return.

Samtidig oppfordret forskerne avdelingene til å fjerne flest mulig av denne typen vakter.

Redusert sykefravær

Forsøket pågikk i seks måneder og alle avdelingene ved Haukeland universitetssykehus var med. Forskerne fant at økningen i sykefraværet var 44 prosent lavere i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Med andre ord økte sykefraværet i begge gruppene i perioden, men økningen var mindre i den gruppen som fikk endret turnus.

Det var med andre ord snakk om en betydelig nedgang i sykefraværet som følge av denne turnusendringen.

En nedgang i sykefraværet i denne størrelsen betyr millioner av kroner i besparelser for samfunnet.

Djupedal forteller at beregningene av sykefraværet er basert både på egenmeldt og legemeldt sykefravær og viser faktisk fravær på alle som på den tiden var med i forsøket.

Turnusene bør evalueres

Mer kunnskap trengs om ulike turnusers effekt på sykefraværet, også på lang sikt, mener leder i Helsefagarbeiderforbundet Bente Svenum.

Tekst:

Ann Beate Grasdalen

– Det er ikke noe overraskende i disse funnene. Det er en utfordring med forkortet hviletid, sier Svenum i en kommentar til undersøkelsen.

Etter hennes erfaring er det vanlig med ni timer mellom kveldsvakter og dagvakter, selv om det i arbeidsmiljøloven er krav til elleve timer fri.

Mer opplæring i turnus

For å få til gode og helsefremmende turnuser, trengs grundig opplæring, mener Svenum. Både for de som lager turnusen, og tillitsvalgte som skal godkjenne dem. Dessuten må de ansatte få komme med innspill og ønsker om hvordan turnusen settes.

For tiden tester mange ut turnuser som varer for et år av gangen, såkalt årsturnus eller kalenderplan.

– Det er viktig å se om det gir effekt på sykefraværet å endre turnus, sier Svenum, som etterlyser mer kunnskap, også om effekten på lang sikt.

Undersøkelsen ved Haukeland varte over seks måneder. Svenum vil gjerne se undersøkelser som varer over flere år, for å måle effekten når en turnus er godt innarbeidet.

Hun mener resultater som dette bør føre til at quick returns brukes mindre. Samtidig må det være rom for å gjøre individuelle forskjeller, påpeker hun. For noen kan det være riktig å jobbe mer intenst over en periode.