400 søkere til 100 plasser

Førstekullet hadde fire ganger så mange søkere som studieplasser. I år var det 168 søkere til 60 studieplasser. Avdelingsleder Line Narvesen Jørgentvedt og lærer Grete Brendløkken Nilsen har vært positivt overrasket over interessen så langt.

Den store søkerinteressen tror de skyldes at mange arbeidsplasser er i gang med å fordele oppgaver annerledes.

Somatisk førstedel

I utdanningens første del handler det om den kliniske kompetansen. Her er mye teori i anatomi, fysiologi og sykdomslære. Studentene lærer observasjon- og handlingskompetanse, prosedyrer og medikamenthåndtering. Denne delen varer over to år på deltid og gir 60 studiepoeng.

Forebyggende andredel

I den andre delen skiftes oppmerksomheten fra det somatiske til også å gjelde psykisk helse, forebygging og kvalitetsforbedring i tjenesten. Her handler det om ledelse, forebygging, mestring av teknologi, multisyke pasienter og innovasjon.

Andre del har for første gang oppstart neste høst, og varer også over to år med deltidsstudier.

Jørgentvedt trekker særlig fram et emne som de kaller livslang støtte til pasienter med komplekse hjelpebehov.

– Mennesker med komplekse hjelpebehov trenger oppfølging over lang tid, og fra mange ulike instanser og hjelpere samtidig. Dette krever gode samarbeidsevner og gode verktøy for samarbeid, sier hun

Utdanningen som bygger på Klinisk helsefagarbeid, heter Spesialisering innen helsefremmende arbeid, komplekse hjelpebehov og ledelse.

Endret oppgavedeling

Fagskolen ønsker å bidra til å bygge yrkesstolthet, og oppfordrer til at studentene får bli en ressurs på egen avdeling. Blant annet sertifiseres studentene som instruktører i hjerte- og lungeredning for helsepersonell, med bruk av hjertestarter (HHLR).

– Det gjør noe med motivasjonen i jobben å få anerkjennelse, sier Line Narvesen Jørgentvedt.

Det første kullet i denne utdanningen er halvveis ferdig med første del, og har begynt å gjøre seg noen erfaringer på arbeidsplassene.

– Vi ser at de som er langt ute i del en får andre arbeidsoppgaver. De får utføre enkelte medisinske prosedyrer som før bare har vært utført av sykepleiere, sier lærer Grete Brendløkken Nilsen.

– Vi ser også at studentene kan få søke på vikariater i sykepleierstillinger. Det er en anerkjennelse, fortsetter hun.

Så finnes det også arbeidsplasser der studentene ikke får nye oppgaver.

– Vi får en del tilbakemeldinger fra helsefagarbeidere som blir tryggere i jobben, men ikke nødvendigvis får muligheter til å gjøre så mye mer på egen arbeidsplass, sier Jørgentvedt.

– Vi har ingen delegeringsmyndighet. Det er arbeidsgiverne som har myndighet til å delegere oppgaver, legger hun til.

Den lengste, foreløpig

Denne utdanningen er de eneste for helsefagarbeidere på fagskole som ligger på et høyere nivå, foreløpig. Fagskolen er ikke kjent med at andre skoler planlegger lignende løp.

I andre yrker er slike utdanninger derimot det vanligste, som i bygg- og ingeniørfag.

Fram til nå har det ikke vært mulig for fagskolene å tilby lengre utdanningsløp enn slike som varer over to år på fulltid og gir 120 studiepoeng. Men tidligere i år ble det åpnet for at fagskolene kan lage utdanninger som er på nivå med bachelor og master i høyskolesystemet.

En bachelor kalles for en nivå 6 utdanning og utgjør 180 studiepoeng. Mens master er en nivå 7 utdanning, og gir 120 studiepoeng i tillegg.

Det vil nok ta noen år før de første utdanningene på nivå 6 er klare, tror Jørgentvedt. Mye skal på plass av lover, forskrifter og rammeverk fra myndighetenes side før fagskolene kan sette i gang med å lage utdanninger.

– Tror du Fagskolen Innlandet kommer til å være tidlig ute med en yrkesfaglig «bachelor» også?

– Jeg tror absolutt at vi skal være med i det arbeidet. Også tror jeg at det blir viktig at fagskolene står samlet, så det blir oversiktlig for arbeidsgivere og studenter hva dette innebærer. Og det vil vi være med på.

– Vi er mye mer nær sykepleieren når vi er ferdige

Kine Hellum syns arbeidshverdagen har blitt mye mer spennende etter at hun startet å utdanne seg til klinisk helsefagarbeider.

Prosedyrene som studenten lærer kommer godt til nytte i jobben. Kine Hellum er ansatt ved Labo bo- og servicesenter i Østre Toten.

Under studiet i klinisk helsefagarbeid ved Fagskolen Innlandet har hun fått opplæring i prosedyrer for setting av veneflon, blodprøvetaking og kateterisering av kvinner, med mer.

Arbeidshverdagen har blitt en annen, kan hun fortelle.

– Det er mye mer spennende å gå på jobb nå. Med mer anatomi og sykdomslære er jeg mer rustet for å bistå mer på jobben, sier hun.

På sykehjemmet har hun fått bruke prosedyrene hun er opplært i.

– Jeg begynner med å ha med meg sykepleier, men siden går jeg for egen maskin. Jeg trenger ingen som kontrollerer at jeg gjør ting riktig, sier hun.

– Hva har det å si for deg som helsefagarbeider?

– Jeg har fått mer selvtillit, svarer hun.