Født i 1963 eller 1964

Er du født i 1963 eller 1964 må du velge mellom tidligpensjon (særalderspensjon), og ny AFP (avtalefestet pensjon), som utbetales livsvarig. Du kan ikke få begge deler, du må velge.

Jeg har følgende anbefaling for de som er født i 1963 og 1964:

• Ønsker du å gå av mellom 62 og 64 år kommer du trolig best ut om du velger å gå av med tidligpensjon. Annen pensjon utbetales ved 67 år.

• Ønsker du å jobbe til du er 65 år eller lengre, kommer du trolig best ut, på livsvarig basis, om du velger AFP-alternativet, inkludert øvrig alderspensjon.

Anbefalingen er basert på noen forutsetninger som hva du har hatt i lønn, hvor lenge du har jobbet, også videre. Du bør gjøre en individuell vurdering ut fra dine forutsetninger av hva som er best for deg.

Født i 1965 eller senere

Er du født i 1965 eller senere kan du ikke velge tidligpensjon. Du får livsvarig utbetaling av AFP om du oppfyller vilkårene for det, samt ordinær alderspensjon og eventuelt særalderspåslag.

De viktigste pensjonsendringene

Innledningsvis er det greit å kjenne til at du nå tjener opp pensjon for alle år med inntekt. Du finner generelt mye nyttig informasjon og pensjonskalkulator på nettsidene til KLP.

Tidligpensjon/særalderspensjon

Det er bare 1963- og 1964-kullene av de som har 65-årsgrensen, som kan velge tidligpensjon, kjent som særalderspensjon.

Full tidligpensjon utgjør inntil 66 prosent av lønnen (pensjonsgrunnlaget). Har du jobbet mindre enn 30 år i en stilling med offentlig tjenestepensjon og en gjennomsnittlig stillingsandel under 100 prosent, blir pensjonen lavere.

Tidligpensjonen utbetales frem til du fyller 67 år, etter det får du ordinær alderspensjon. Pensjonen reduseres hvis du fortsetter i en jobb med offentlig tjenestepensjon. Jobber du i privat sektor, beholder du hele pensjonen.

For å få tidligpensjon må du som hovedregel jobbe minst ett år i stilling med særaldersgrense før du tar ut tidligpensjon, om du jobber innen KS-området eller i helseforetakene.

Du kan ikke få tidligpensjon om du mottar AFP eller særalderspåslag.

Hvis summen av alder og tjenestetid er 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensen, det vil si 62 år.

Du får automatisk særalderspåslag når tidligpensjonen opphører ved 67 år.

Den årlige pensjonen fra 67 år som du skal ha resten av livet, blir større jo lenger du jobber.

Særalderspåslag

Særalderspåslag er et nytt pensjonselement som skal bidra til å sikre pensjonsnivået. Du som har hatt særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du slutter eller når særaldersgrensen, får et livsvarig særalderspåslag.

• Unntak: De som mottar tidligpensjon til 67 år, trenger ikke oppfylle dette vilkåret.

• Særalderspåslag kan tidligst utbetales fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden som i dag er 62 år.

• Du må helt eller delvis slutte i jobb med offentlig tjenestepensjon for å motta særalderspåslag.

• Særalderspåslaget utbetales livsvarig.

Særalderspåslaget beregnes som 5,8 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønnen). Har du lønn på 5 G, 650.800 kroner, er fullt særalderspåslag 37.746 kroner i året. Fullt påslag forutsetter minst 30 års opptjening.

Særalderspåslaget kan bli redusert

Særalderspåslaget skal reduseres hvis du fortsetter å jobbe etter at du har fylt 65 år (særaldersgrensen). Det kan også bli redusert hvis du får lønn samtidig som du tar ut særalderspåslaget.

Fortsetter du i en jobb med offentlig tjenestepensjon og derfor venter med å ta ut pensjon senere enn særaldersgrensen ved 65 år, blir særalderspåslaget redusert med 1/36 av ytelsen for hver måned du venter.

Har du inntekt over 1 G (130.160 kroner) etter at du har tatt ut særalderspåslaget, skal særalderspåslaget reduseres. Det gjelder inntekter fra både offentlig og privat sektor. Jo høyere inntekt over denne grensen, jo større blir reduksjonen. Reduksjonen varer livet ut.

Hvem har 65 års særaldersgrense

Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, sykepleiere, vernepleiere og renholdere er eksempler på yrkesgrupper som i dag har 65 års aldersgrense. Det tilsvarer rundt 80 prosent av de som har særaldersgrense.

85-årsregelen gir mulighet til å ta ut tidligpensjon tre år før særaldersgrensen, dersom summen av medlemstid og alder blir minst 85 år. For de som har 65 års aldersgrense gjelder denne regelen bare for de som er født til og med 1964.

Særalderspåslag er et nytt pensjonstillegg til de som har særaldersgrense som er født fra og med 1963.

Tidligpensjon er i praksis det samme som blir kalt særalderspensjon for eldre årskull (til og med 1962-kullet). For de med 65 års aldersgrense er det bare de som er født i 1963 og 1964 som kan få tidligpensjon.

AFP med livsvarig utbetaling

Ansatte med offentlig tjenestepensjon født i 1963 eller senere, kan få en ny AFP som utbetales livsvarig fra uttak. Det er mange vilkår som må være oppfylt. Vilkårene gjelder både når du fyller 62 år, og når du tar ut pensjonen.

Oppfyller du ikke alle vilkårene, får du ikke AFP. Da får du i stedet en såkalt betinget tjenestepensjon, som er vesentlig lavere enn AFP.

De som er født i 1963 eller 1964 og som velger å gå av med tidligpensjon, får ikke AFP.

Du har tre hovedvalg

Dette gjelder spesielt for årskullene 1963 og 1964 med 65 års aldersgrense, men er også relevant for de yngre, selv om de ikke kan få tidligpensjon.

1. Jeg vil gå av tidligst mulig. I praksis vil det si ved 62 år. Da er tidligpensjon trolig det beste valget hvis du har full opptjening (30 år). Husk: Den livsvarige pensjonen fra 67 år kan bli større om du jobber litt lenger.

2. Jeg vil jobbe til særaldersgrensen (65 år). Da gir AFP og ordinær alderspensjon fremfor tidligpensjon som regel høyest årlig og livsvarig pensjon. Du beholder fullt særalderspåslag om du slutter ved 65 år.

3. Jeg vil jobbe lenger enn til særaldersgrensen (65 år). AFP og ordinær pensjon gir nesten alltid størst livsvarig pensjon. Men vær klar over at særalderspåslaget skal reduseres for uttak etter 65 år. Samlet årlig pensjon blir likevel større jo lenger du står i jobb.

Økte aldersgrenser

Du bør være klar over at særaldersgrensen som i dag er 65 år skal økes gradvis i takt med økende levealder og i tråd med økt normert pensjonsalder i folketrygden, som i dag er 67 år. Tidligste uttaksalder, som i dag er 62 år, og særaldersgrensene, skal økes i takt med økt normert pensjonsalder.