Innhold og struktur

Boka er godt strukturert. Forfatterne har tatt med en del om organiseringen av selve boka i innledningsdelen, der de går gjennom hvert kapittel og hva det handler om.

Som for eksempel kapittel 1, som gir en oversikt over tre ulike forståelser og perspektiver på problematisk rusmiddelbruk og avhengighet. Kapittel 5 for eksempel, redegjør for psykososial og medikamentell behandling av rusproblemer.

Forfatterne har også tatt med hvilken type leser boka er rettet mot, som studenter, og ansatte i helse-, sosial- og velferdsfaglige utdanninger. Samtidig påpekes det at boka er viktig for praktikere i statlig og communal sektor.

Styrker

Boka har mange styrker, den har en god innledning og veldig klar struktur. Dette gjør at leseren enkelt kan finne frem til akkurat det vedkommende trenger, der og da.

Forfatterne har gått bredt når det gjelder brukergrupper/pasienter. Ofte har man et bilde av at rusproblematikk er noe som hører personer i spesielle grupper til, men forfatterne ser både de helt unge, og de eldre.

Forfatterne peker ikke bare på selve problemet, som er rus, de har samtidig klart å samle mange perspektiver rundt rusproblematikken. Som i forskjellige aldersgrupper, og behandling innen både psykiatri og somatikk. De har også tatt med sosiale behov hos brukergruppen.

Boka er meget relevant for tjenesteytere innen helsevesenet, Boka gir for eksempel veldig god oversikt over hva som kreves for å gi en god helsehjelp til personer med rusproblemer. Samtidig er det et kapittel som omhandler familiens situasjon. Ofte glemmer man den delen. Boka får tydelig frem viktigheten av å se hele mennesket, også dem som står bak, som familie.

Forfatterne har en god balanse mellom teori og praksis. De bygger på helsevitenskap, sosialfag og psykologi. De evner også å oversette teorien til praksis. De fremhever hvor viktig det er med en koordinert innsats som inkluderer spesialisthelsetjeneste, bruker og pårørende.

Svakheter

Jeg personlig finner få svakheter i denne boka. Den er meget godt satt opp, man har søkelys på mennesket og ikke bare problemet. Men det er en ting jeg savner, og det er tannhelse for denne brukergruppen.

Tannhelse er en del av personlig hygiene, og det er nok ikke en prioritert oppgave for brukergruppen. Det hadde vært greit med et lite avsnitt om hvilke rettigheter denne brukergruppen har i forhold til tannhelse.

Noen av kapitlene kan virke noe tunge å lese. Enkelte plasser er språkbruk veldig akademisk framfor praksisnært. Men igjen, så er det akkurat denne faglige grundigheten som gir boka i sin helhet, tyngde og troverdighet.

Konklusjon

Denne boka anbefales på det sterkeste, både for studenter, helsepersonell og ikke minst politikere som fordeler midler. Den tar for seg hele mennesket, samtidig inkluderes pårørende.

Jeg sitter igjen med mange inntrykk etter å ha lest boka, og de kapitlene som har gitt mest inntrykk, er kapittel 10 og 11.

Her ser man på ungdom og rusproblemer, samt helsehjelp til eldre mennesker med rusproblemer. To grupper som har ulike behov, og begge faller utenfor det tradisjonelle helseapparatet. Derfor gjør det stort inntrykk på meg som leser at forfatterne har dedikert såpass mye plass til akkurat disse to brukergruppene.

Summa summarum er at Helsehjelp til personer med rusproblemer er en relevant bok for mange, både studenter og helsepersonell. Boka gir en god balanse mellom teori og praksis, og den gir en mer helhetlig forståelse for hvilken type helsehjelp personen har behov for.

Som leser sitter jeg igjen med en meget dypere forståelse av hvor komplekst og krevende rusarbeid er. Samtidig gir boka meg en forståelse av at det også er et meningsfylt arbeid.

Boka er en reflektert og grundig fagbok som burde være obligatorisk lesing for alle som jobber med rus og psykisk helse.