Har eksperthjelp

Prosjektgruppa har brukt mye tid på å undersøke hva slags ord og tegninger som er vanskelige eller enkle å forstå for målgruppa. Til det har de fått hjelp av ansatte i Grep, som er en arbeidsinkluderingsbedrift.

– Vi har testet flere ganger, spurt om de forstår, og fått ærlige tilbakemeldinger på hva som fungerer og ikke. Det gjør at vi føler oss trygge på at det vi lager sammen er lett å forstå og relevant for dem, sier prosjektleder Lise Holm.

De har også forhørt seg med fagpersoner innen både rus og utviklingshemming.

Dessuten har Erik og Camilla, som er ansatt i URO som eksperter, vært involvert hele veien.

– Hva vil det si å være ekspert?

– Det betyr å lære andre å ta riktige valg ved hjelp av mine erfaringer, svarer Erik.

– Jeg vet hvordan det er å trenge litt ekstra tid til å lære, og jeg deler mine erfaringer med forskjellige hendelser jeg har opplevd. Mange kjenner seg igjen, men jeg er ikke for privat, sier Camilla.

Lettlest nettside

På nettsiden lettomrus.no finnes lettleste brosjyrer om alkohol, dempende rusmidler, sentralstimulerende rusmidler og hallusinogener. Her er filmer og refleksjonskort om hvordan det er å bruke rusmidler, hvordan det er å være pårørende til noen som bruker rusmidler, og om selvbestemmelse.

Det finnes også en liten bok om alkohol. Den inneholder flere spørsmål å tenke over og snakke sammen rundt.

I lettleste tekster er ordene lette å forstå. Setningene er korte. Farger og bilder brukes for å støtte opp under budskapet.

– Når vi skal snakke om vanskelige ting, så må informasjonen være lett tilgjengelig, forteller Julie M. Rasmussen som er kommunikasjonsansvarlig.

I tillegg til nettsiden er URO-gruppa også å finne i sosiale medier. Blant annet har de en Youtube-kanal. Til neste år er de med i en dokumentarfilm.

Foredrag og workshops

URO-gruppa reiser rundt i hele landet for å være med på arrangementer. I desember går turen til Østfold, Agder og Innlandet. Da skal de delta på fagdager for kommunalt ansatte.

Da bladet Helsefagarbeideren snakker med dem, så er de på vei til Lofoten. For å holde innlegg på en fagkonferanse om dagen. På kvelden skal de holde kurs for mennesker med utviklingshemming.

Kurset er ment å være en samtalestarter rundt tema det kan være vanskelig å snakke om. Erik og Camilla vet hvordan de skal henvende seg til målgruppa.

– Når vi underviser, så snakker vi på en måte som er lett å forstå, sier Erik.

De holder rollespill som engasjerer, og de vet av egen erfaring hvordan det kan være å føle seg utenfor. Eller å bli presset til å gjøre noe du ikke har lyst til, som å kjøpe alkohol til mindreårige.

– Jeg tenkte at det er venner. Vi vet ikke at det ikke er lov, forteller han.

Deltakerne deles opp i grupper. Det gjør det enklere å prate for de som synes det er ekkelt å svare på spørsmål.

– Hvorfor er det så viktig å snakke om rus?

– Fordi mange ikke tenker over at vi som har utviklingshemming eller lærevansker, har samme problem som andre. Vi kan drikke, eller være glad i noen som bruker mye rus, sier Camilla.

– Vi har erfart at mange som sliter med rus har store læringsutfordringer, men de har ikke snakket om det før, sier prosjektlederen Lise.

Også blant fagfolk trengs det mer oppmerksomhet. Ikke mange kan mye om både utviklingshemming og rus.

– Om man snakker på tvers av fagfeltene så kan man hjelpe folk bedre, sier hun.

URO-gruppa håper at mange kommuner vil ta kontakt for å invitere dem til fagdager, men det gjelder å være ute i god tid.

– Vi er fullbooket til langt ut i februar, sier Camilla.

Noen ganger snakker vi om rus som en følelse.
Lykkerus, gledesrus eller seiersrus.

Du kan bli ør i hodet av glede.
Du kan oppleve det når du er forelska.
Du kan oppleve det når et ønske går i oppfyllelse.
Du kan oppleve det når du vinner en fotballkamp.

Noen ganger snakker vi om rus som det som skjer når vi tar rusmidler.

Når URO snakker om rus mener vi det som skjer når noen tar rusmidler.

Kilde: lettomrus.no