1. Hva er røde dager og når kan jeg få fri?

Røde dager i kalenderen viser til søndag, helligdager og høytidsdager. Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at det ikke er tillatt å jobbe på søndager og helligdager. Turnusarbeidere kan imidlertid ha arbeid som gjør det nødvendig å jobbe på dager vi gjerne kaller «røde dager».

Arbeidsmiljøloven har derfor bestemmelser som sikrer at noen av disse dagene blir fridager, slik at turnusarbeidere ikke risikerer å måtte jobbe alle de lovbestemte fridagene.

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven sier at du skal ha fri annenhver røde dag. Det vil si, om du har jobbet på en rød dag, skal du ha arbeidsfri den påfølgende røde dagen. Deretter kan neste røde dag være arbeidsdag igjen.

Loven åpner for at røde dager kan gjennomsnittsberegnes i forbindelse med helger og høytider. Dette gir mulighet for mer sammenhengende fri.

På arbeidsplasser med inngått tariffavtale skal dette avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Tillitsvalgte, i samarbeid med arbeidsgiver, kan bli enige om å lage en egen høytidsturnus hvor det avtales at minimum halvparten av de røde dagene i turnusperioden skal være fridager. Et eksempel på dette kan være at den ansatte har fri de røde dagene i julen, men jobber første nyttårshelgen.

2. Hvis jeg jobber en rød dag, hva har jeg krav på av tillegg?

Hva du har krav på i lønn når du må jobbe røde dager, avhenger av hvor du jobber, og om arbeidsplassen har tariffavtale, arbeidsavtale eller annen avtale som regulerer tillegg for arbeid på slike dager.

Arbeidsmiljøloven regulerer i liten grad tilleggslønn for arbeid på røde dager. For de fleste vil retten til ekstra kompensasjon være regulert i en tariffavtale eller arbeidsavtale. Reglene er ofte ganske like i virksomheter som er bundet av tariffavtale.

Er du usikker på hva som gjelder på din arbeidsplass, forhør deg med arbeidsgiver eller ta kontakt med tillitsvalgt.

Ansatte i kommunene og helseforetakene har krav på et tillegg på 133,3 % per arbeidet time, mens ansatte i staten får timelønn tillagt 100 % for arbeid:

• mellom kl. 00:00 og 24:00 på helligdager (med unntak av søndager)

• mellom kl. 12:00 og 24:00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

Oslo kommune kan ha enkelte avvikende bestemmelser.

Jobber du for virksomheter med tariffavtale, er det vanlig at disse følger bestemmelsene som gjelder i KS og helseforetakene for arbeid på røde dager og hvilke tillegg som gis. Kontakt din tillitsvalgt eller Delta Direkte hvis du har spørsmål.

Jobber du i en privat virksomhet uten tariffavtale, kan arbeidsavtalen inneholde egne bestemmelser om annen kompensasjon og hvilke tidsrom som gir rett til ubekvemstillegg.

3. Hva regnes som røde dager mellom jul og nyttår?

1. juledag, 2. juledag og 1. nyttårsdag er helligdager og regnes som røde dager. I tillegg er søndag 28. desember 2025 en rød dag, ettersom søndager også er røde dager.

Julaften er ikke en rød dag, men fra kl. 15.00 regnes den som en del av helligdagsdøgnet for 1. juledag. Det samme gjelder nyttårsaften, som regnes som rød fra kl. 18.00 og inngår i helligdagsdøgnet for 1. nyttårsdag.

Dersom du er dagarbeider og må jobbe på julaften eller nyttårsaften, følger det av tariffavtalene i kommunesektoren og helseforetakene at disse dagene skal være arbeidsfrie fra kl. 12.00 – uten trekk i lønn.

Hvis du må jobbe i julen, er det viktig å vite at lønn ved arbeid på helligdager ikke er regulert i arbeidsmiljøloven. Dette må derfor være regulert i en tariffavtale eller arbeidsavtale.