Hvordan har du det på jobb?

Det er mye som man kan putte i sekken til det psykososiale arbeidsmiljøet: Konflikter, trakassering og mobbing. Forholdet til ledere og kollegaer. Vår opplevelse av tillit, respekt og den støtten vi får. Arbeidspress og tidspress. Tilgjengelighet og forventninger til ansvar. Krav og ressurser. Klare roller og forventninger. Medbestemmelse i egen arbeidsdag. Det å bli hørt. Jobbsikkerhet. Rettferdig og tydelig ledelse. God informasjonsflyt. Opplevelse av mestring. Anerkjennelse for den jobben man gjør. Følelse av å være verdifull, og ikke minst viktig.

Det er garantert mye mer man kan putte i samme sekk, men det psykososiale arbeidsmiljøet går egentlig ut på hvordan man har det på jobb.

Mindre stress og plager

Men hvorfor er det så viktig å henge seg opp i det psykososiale arbeidsmiljøet da? Jo for et godt psykososialt arbeidsmiljø forebyg ger stress og psykiske plager. Det reduserer sykefravær og stor turnover, med det mener jeg at folk slutter og nye begynner. Det gir et bedre samarbeid og ikke minst høyere kvalitet i arbeidet.

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø derimot kan gi mistrivsel, redusert kvalitet på arbeidet – både for de ansatte og for pasientene man er ansatt for å ta vare på og det kan gi helseplager for de ansatte.

Kort oppsummert kan man vel si at det psykososiale arbeidsmiljøet handler om hvordan mennesker har det med hverandre og med jobben sin hver eneste dag.

Vi som arbeider innen helseog omsorg er ofte på arbeidsplasser med bare kvinnelige ansatte. Av en eller annen merkelig grunn er det akkurat på slike arbeidsplasser det psykososiale arbeidsmiljøet er på sitt verste. Man kan jo lure på hvorfor.

Vi er gjerne en stab på alt fra 40 ansatte og oppover, noen plasser mindre. Vi er helt forskjellige mennesker, med forskjellig bakgrunn og utdannelse. Ingen har det likt på privaten. Noen har gjerne store problemer på hjemmefronten som de ubevisst tar med seg på jobb.

Av en eller annen merkelig grunn blir det gnisninger av slikt.

Jeg har fått merke janteloven

Jeg har selv fått merke janteloven, på en tidligere arbeidsplass for mange år siden. Jeg ser på meg selv som en grei person å arbeide med. Jeg liker ikke alle mennesker, det er det ingen som gjør, men jeg forsøker alltid å lage en god vakt uansett hvem jeg er på jobb med. Men på denne nevnte arbeidsplassen kom jeg fra en annen kommune, jeg hadde mer utdannelse enn de andre og jeg var den eneste som gikk i hundre prosent stilling.

Jeg ble ekskludert fra frokost hos kollegaer med unnskyldning om at jeg bodde jo ikke i bygda. De sjekket om jeg hadde gjort godt nok rent ved å løfte på duker, og lignende, for å se om det var støv. Hver eneste vakt opplevde jeg nedsettende kommentarer i beskjedboka, kritikk fra kollegaer, og så videre.

Det hele toppet seg da jeg var syk og en ansatt hadde kjørt i 45 minutter av sin fritid for å besøke meg, noe vedkommende aldri hadde gjort før. Jeg var ikke hjemme, og vedkommende gjorde et stort nummer ut av dette i beskjedboka på jobb, om at hun hadde vært på sykebesøk, men kom til låst dør. Jeg var på legevakta. Da var det nok for min del.

Jeg kunne ha valgt å gjøre en stor sak ut av det, men valgte heller å sykemelde meg, og rett etterpå fikk jeg jobb i min egen kommune. Jeg var aldri tilbake på den arbeidsplassen igjen. Jeg forstår enda ikke den dag i dag, vel tjue år etterpå, hva som egentlig skjedde og hvorfor det ble slik det ble.

Nok om det, vi er helsepersonell og vår oppgave er å ta oss av syke pasienter. Da vil jeg tørre å påstå at et godt psykososialt arbeidsmiljø er en forutsetning for god helsehjelp.

Å være trygg på jobb

Vi som helsepersonell står i en av de mest krevende arbeidsplassene i samfunnet. Vi møter mennesker i smerte, i krise, sorg og usikkerhet. Ofte har vi et tidspress og svært høye forventninger. I den sammenheng er det psykososiale arbeidsmiljøet ikke et sideprosjekt, men en helt avgjørende forutsetning for både personalets egen helse, og ikke minst for kvaliteten på helsehjelpen.

Det handler faktisk om å føle seg trygg på jobb, og føle seg trygg i den jobben man gjør. Trygg på sine kollegaer, på ledelsen og trygg på at man kan si i fra om belastningen blir for stor.

De aller fleste av oss har opplevd stadige omorganiseringer, det er en enorm stor belastning som ofte genereres av politikere som skal spare penger. Vi opplever stort arbeidspress og underbemanning. Dersom slike ting ikke møtes med åpen dialog, støtte og realistiske krav kan konsekvensene bli høyt sykefra vær, utmattelse, eller at ansatte forlater yrket.

Ikke bare tema i festtaler

Ledelse spiller en nøkkelrolle i det psykososiale arbeidsmiljøet. Ledere som er til stede, lytter og tar ansvar for arbeidsmiljøet, bidrar til tillit og fellesskap. Like viktig er et kollegialt miljø preget av respekt, samarbeid og rom for å være menneske – også på jobb. Ingen skal måtte bære tunge opplevelser alene.

Å investere i det psykososiale arbeidsmiljøet, er å investere i pasientsikkerhet. Helsepersonell som opplever mestring, støtte og anerkjennelse, har større overskudd til faglige vurderinger, empati og omsorg. Det gagner både pasienter, pårørende og samfunnet som helhet.

Skal vi klare å beholde og rekruttere helsepersonell i fremtiden, må vi ta arbeidsmiljøet på alvor – ikke bare i festtaler, men i hverdagen. Helsepersonell tar vare på oss når vi trenger det mest. Da må vi sørge for at de også blir tatt vare på.

Husk, vær mot andre som du vil andre skal være mot deg. Snakk til og ikke om. Å snakke nedsettende om noen kan gi store ringvirkninger. Har du problemer med noen, si det til den det gjelder og ikke alle andre. Å snakke om skaper garantert et dårlig arbeidsmiljø.