Hva skal egentlig være «godt nok» i fremtidens helsetjenester?
Er det «godt nok» at vi rekker oppgavene på lista – eller skal vi se pasienten, bruke blikket, tiden og relasjonen som en naturlig del av behandlingen?
Leder av Helsefagarbeiderforbundet
.jpg)
2026 er godt i gang, og jeg håper virkelig at dette blir et år som gir mange gode øyeblikk.
Et spørsmål jeg møter stadig oftere, er: Hva skal egentlig være «godt nok» i fremtidens helsetjenester?
For meg er ikke dette et teoretisk spørsmål, men et som treffer arbeidshverdagen. Er det «godt nok» at vi rekker oppgavene på lista – eller skal vi se pasienten, bruke blikket, tiden og relasjonen som en naturlig del av behandlingen? Jeg mener at godt nok er det som gir trygghet, verdighet og faglig kvalitet for hver eneste pasient vi møter. Den standarden skapes ikke på en arbeidsliste. Den skapes i møtet mellom deg og menneskene du er der for – hver dag, på hver vakt, på hver avdeling.
Hva gjør dagene gode eller krevende, og hva er viktig?
Det som gir meg energi i vervet mitt, er å møte dere som jobber ute på små og store arbeidsplasser, i de travle formiddagstimene og i de helt stille nattevaktene. Jeg vil høre hva som gjør dagene gode, hva som er krevende, og hva som er viktig for deg akkurat nå.
Det er de samtalene som lærer meg mer av hva som trengs, og hva vi må jobbe for videre. Jeg håper – og tror – at 2026 blir året der helsefagarbeideren får nye roller. At vi får vise kompetansen og påvirke retningen tjenestene skal ta, slik at fagkunnskapen til helsefagarbeideren får den tyngden og plassen den fortjener.
«Mer av sånne opplevelser!»
Nå jeg skriver denne lederen så er det Vinter OL i Italia og det fikk meg til å tenke på et sykehjem som arrangerte sitt eget «ski-VM» i fjor, der de ansatte og ledere hadde skikonkurranse innendørs. Beboerne heiet og skapte skikkelig stemning med flagg og plakater. En eldre dame ropte: «Dette er det mest spennende som har skjedd i dag – mer av sånne opplevelser!» Og etterpå ble det pølsefest på alle sammen.
Det viste meg hvor mye glede, fellesskap og liv som finnes i helsetjenesten, når vi skaper rom for det. Små øyeblikk som samler oss, gir energi og gjør hverdagen litt mer spennende for både beboere og ansatte.
Bærekraft i helsetjenesten
Et annet viktig perspektiv for 2026, er hvordan vi tar vare på oss selv – som arbeidstaker og som mennesker. Fra 1. januar i år ble kravene til psykososialt arbeidsmiljø skjerpet. Arbeidsgivere må framover jobbe systematisk med forhold som trivsel, samarbeid, konflikthåndtering og forebygging av trakassering.
I en sektor som aldri står stille, der kravene endrer seg og tempoet kan være høyt, er det lett å glemme egen trivsel og faglig trygghet. Men bærekraft i helsetjenesten handler ikke bare om økonomi og struktur. Det handler om mennesker som klarer å stå i jobben, som får utvikle seg, som opplever mestring og som kjenner på stolthet.
Jeg tror på en helsetjeneste der helsefagarbeidere både får og tar plass, der det er rom for å spørre, lære, le og utforske sammen. For når vi har det bra, da har også pasientene det bedre. Det er en sammenheng vi ikke må undervurdere.