Mening i livet og med livet

Mange eldre finner mening i barna sine, i at livet i slekta går sin gang. Det å flytte oppmerksomheten fra det egne til kommende generasjoner, kalles generativitet, ifølge Isene.

Kilder til mening finnes også i det som transcenderer menneskelig erfaring, som betyr at noe ligger utenfor eller overskrider. Det kan være å tro på høyere makter, men det trenger ikke å være noe religiøst. Det kan også handle om å ha tro på mennesket, eller å engasjere seg i samfunnet, eller oppleve kontakt med natur og omgivelser som meningsfullt.

Mening med livet er ikke det samme som mening i livet, påpeker Isene.

Mye av meningen i livet er å finne i hverdagen og de aktivitetene den fylles med. Slik mening kan være vanskelig å få tilgang til for folk med demens. Man kan miste opplevelsen av at livet har hensikt, og av å bety noe for andre.

Tor Arne Isene bruker en definisjon på hva som er meningsfullt hentet fra Tatjana Schnell. Hun er professor i eksistensiell psykologi ved Menighetsfakultetet.

– For at du skal oppleve livet som meningsfullt, må du ha opplevelse av at du hører til et sted, at livet er betydningsfullt, at det henger sammen, og at det har en retning, sier Isene.

Uten opplevelser av retning kan smerter i livet bli vanskeligere å utholde.

– For oss er det kanskje lettere å utholde noe, for vi vet at det kan bli bedre, men den muligheten har du ikke når du har demens, sier han.

Det er en eksistensiell utfordring, altså noe knyttet til det grunnleggende ved det å være menneske.

Eksistensiell omsorg

Som sykehusprest gir Tor-Arne Isene eksistensiell omsorg. Han betrakter det som en ekstra dimensjon ved omsorgen. Noe som kommer i tillegg til de tre dimensjonene i den biopsykososiale modellen. Det er en forståelsesmodell som viser hvordan biologiske, psykologiske og sosiale forhold samspiller i utviklingen og opprettholdelsen av sykdom.

Isene forklarer kort:

– Det biologiske er veldig konkret, det er den somatiske helsen. Det psykologiske handler om følelser og adferd. Det sosiale går på relasjoner i samfunnet. Mens det eksistensielle handler om hvordan det er å være som menneske.

– Om du blir innlagt på sykehus og er alvorlig syk, så handler det eksistensielle om hvordan du har det med sykdommen, hvordan det er å være.

Ofte kan de ulike dimensjonene gå over i hverandre. Uro er et symptom som kan ha eksistensielle årsaker, i likhet med mange andre symptomer, blant annet de som kjennetegner depresjon.

– Depresjon er en diagnose innen psykologien, men om vi snakker om sorg, så har det like symptomer. Da er vi over i det eksistensielle, i alt det du erfarer i førsteperson, forteller Isene.

Minner i kroppen

Personer med alvorlig demens vil ofte ikke klare å sette ord på sine eksistensielle lidelser.

Isene forteller om en pasient som stadig unnskyldte seg. Hun kunne ingenting, sa hun. Men da hun ble stilt framfor en kakedeig, viste det seg at hun fremdeles hadde beholdt deler av ferdighetene som husstellærer.

– Dette var noe helsepersonell fortalte mye om, hvordan kroppslige uttrykk kan knyttes til egen identitet og personverd, sier han.

Under feltarbeidet på demensavdelingen fikk Isene se hvordan kroppen til husstellæreren husket, selv om hodet hadde glemt.

– Det ga henne en opplevelse av mening, og selv om hun glemmer etter ti minutter, så vil den opplevelsen av å mestre sitte igjen i kroppen hennes, sier Isene.

Når vi snakker om mening med livet, så har vi en kognitiv måte å forstå det på. Vi uttrykker oss verbalt. Da kan det være lett å miste av syne hvor viktige det kroppslige og emosjonelle erfaringene er for å oppleve mening, tror Isene.

– Ordet demens betyr ute av sinn. Rent språklig har vi en tanke om at personen forsvinner, men de har like mye behov som alle andre for å erfare mening i livet.