Sparer 600 timer

Siden 2019 har hjemmetjenesten i Aukra brukt såkalt elektronisk medisineringsstøtte. Det varierer hvor mange medisindispensere de har i bruk, oftest mellom 25 og 30.

– Vi sparer i hvert fall 600 timer i måneden, som vi tidligere brukte på å håndtere medisiner. Nå klarer vi å gjøre mer med samme antall ansatte, sier sykepleier Malene Lillebostad, avdelingsleder for tjenester for hjemmeboende.

Lina Reset, helsefagarbeider og superbruker av velferdsteknologi, bekrefter:

– Kolleger i andre kommuner sier ofte at de har det hektisk. Jeg opplever ikke at vi har det problemet. Og jeg tror pasientene føler seg ivaretatt. Vi har nok tid til dem.

Ifølge Malene er det systematikk i arbeidet med dispensere sammen med menneskelig nærhet som skaper trygghet. Dette har ført til at hjemmetjenesten i Aukra, ut fra Helsetilsynets funn, ligger nær en gullstandard i sitt arbeid med dispensere.

En tverrfaglig modell

De ansatte i hjemmetjenesten får nok tid til å sette seg inn i og forstå teknologien, noe som må til for å lykkes.

– Det nest viktigste, som jeg opplever har blitt en suksess, er at noen ansatte er superbrukere. To av de tre som har denne oppgaven nå, var med i arbeidet helt fra vi planla å innføre dispensere, forklarer Malene.

Superbrukerne har fått kurs og opplæring. De skal være tettest på tjenesten. Og de hjelper til med å dra prosessen fremover, blant annet ved å gi støtte til kolleger.

Helsefagarbeiderne Lina og Akif har fått hovedrollene som superbrukere. Malene mener det å få ansvar for velferdsteknologi kan øke helsefagarbeidernes motivasjon. Dessuten lønner det seg å bruke og utvikle kompetansen der den faktisk gir størst effekt i det daglige.

– Helsefagarbeidere tar hånd om det operative. Sykepleiere konsentrerer seg om det de trenger sin utdannelse for å kunne håndtere. Denne tverrfaglige modellen kan gi en robust og bærekraftig løsning, sier Malene.

– Jeg tror alle helsefagarbeiderne er stolte av arbeidet vi gjør. Flere er interesserte i å bli superbrukere, forteller Akif.

For ham og Lina betyr det mye at Malene kjenner dispenserne ekstra godt. Dermed har de mulighet til å snakke med en sjef som forstår. Selv oppfatter Malene det som en nøkkel til å lykkes med velferdsteknologi. Hun går aktivt inn i arbeidet.

Kartlegge og evaluere

Da statsforvalterne i 2024 gjennomførte det landsomfattende tilsynet, fant de lovbrudd i over halvparten av kommunene, men altså ikke i Aukra.

– Vi kom godt ut av dette tilsynet, fordi vi kartlegger grundig før vi plasserer dispensere ut, og vi følger opp ved å evaluere regelmessig, forteller Malene.

Det er vesentlig å sikre at de administrerer foreskrevne legemidler på en forsvarlig måte. Hvis hjemmetjenesten kan klare det ved hjelp av medisindispenser, er den alltid førstevalget.

Informasjon om funksjonsnivå skaffes blant annet ved hjelp av en IPLOS kartlegging. Det er i tillegg viktig å få vite en del om den psykiske helsen.

«Jeg tror alle helsefagarbeiderne er stolte av arbeidet vi gjør. Flere er interesserte i å bli superbrukere.»

Akif, superbruker

Pasienter med kognitiv svikt starter med teknologien mens de fortsatt er i stand til å lære å bruke den.

– Tilsvarende gjelder for pasienter som bruker mange medisiner og sliter noe med å huske hva som er riktig dose til rett tid, sier Akif.

– Hver gang vi etterfyller medisiner i dispenserne, stiller vi evalueringsspørsmål, forteller Lina.

Det skjer som regel hver fjortende dag. Da må den ansatte finne ut om pasienten fortsatt mestrer å bruke medisindispenser. Ønsker hen å få mer opplæring? Skal det bare små justeringer til? Passer tidspunktene, som dispenseren er stilt inn på, til pasientens hverdag?

Hver tredje måned gjør de større kartlegginger med andre spørsmål. Målet er å fange opp eventuelle endringer i pasientens helse som gjør at hen ikke lenger er i stand til å bruke teknologien.

Programmere

Aukra hjemmetjeneste bruker medisindispenserne Evondos og Dignio Katie. Kartleggingen avgjør hvilken som er best for denne pasienten. Superbrukerne får avsatt tid både til å kartlegge og programmere, det er bare å gi beskjed til den som har ansvarsvakt.

– Vi logger inn på fjernpleiesystemene på pc-en. Her registrerer vi informasjon om brukeren, sånt som fødselsdato, navn og personnummer, forklarer Akif.

De legger også inn individuelle tilpasninger til hver pasients dispenser, som styrke på lys og lyd.

Ut fra brukerens døgnrytme velger superbrukerne hvor lang tid det skal gå før hjemmetjenesten får beskjed om at en dose ikke er hentet ut. Pasienter som ofte er ute av hjemmet, må ha bedre tid på seg, før et varsel går videre.

De som ikke får tatt medisinen, må følges opp.

– Vi har mulighet til å mate ut en «glemt dose», sånn at den blir tilgjengelig på nytt i noen minutter. Samtidig må vi ha kontakt med pasienten. Det er viktig å få vite årsaken til at han først ikke tok medisinen, sier Akif.

Den nyeste dispenseren til Evondos har et innebygget kamera, ved hjelp av det kan de se at brukeren faktisk tar medisinen.

Når en pasient skal reise bort, kan hen ta med seg medisindispenseren. En forutsetning er at hjemmetjenesten i besøkskommunen har kjennskap til type dispenser. De må kunne gi respons på varsler.

Journalføring

Mangelfull journalføring er et funn som gikk igjen i Helsetilsynets kontroll i 2024.

Aukra kommune bruker journalsystemet Helseplattformen. Malene har utarbeidet egne skjemaer for kartlegging, i tillegg til de standardiserte som ligger i plattformen. Spørsmålene der var ikke dekkende nok. Dette kom Malene fram til i samråd med superbrukerne.

Når en ny pasient tar i bruk elektronisk medisineringsstøtte, planlegger hjemmetjenesten to ukers opplæring. En ansatt er til stede hver gang brukeren skal ta medisin. Der det er aktuelt, lærer pårørende samtidig.

– I den opplæringsperioden skriver vi hver dag i journalen under «notater». Hvis pasienten mestrer bruken i sju dager, er det ikke behov for en lengre periode med opplæring, sier Lina.

Bruke avvik

– Vi har gjort et stort arbeid med å forbedre kvaliteten i tjenesten. Først og fremst bruker vi de avvikene vi får inn gjennom kvalitetssystemet Compilo, forklarer Malene.

De skriver avvik når der er svikt i rutinene eller det oppstår feil. Lina gir et eksempel fra omsorgssenteret:

En av beboerne som brukte Dignio Karie, svarte «ja» når de spurte om hun hadde tatt medisinen. Men hun kunne ikke gjøre rede for hvor hun hadde gjort av den tomme posen, og den var ikke i søpla. Pasienten tok medisinen ut av dispenseren, så hjemmetjenesten fikk ikke noe varsel. Likevel visste de ikke om hun svelget tablettene. Dette førte til usikkerhet.

– Dermed vurderte vi at det var mer forsvarlig med fysiske tilsyn, sier Lina.

Malene har innført internkontroll. Hun tar stikkprøver i journalen for å se om de ansatte dokumenterer på rett måte. I tillegg sjekker hun at alle fortløpende følger opp evalueringene som skal gjøres.

Møter for superbrukere

«Vi kartlegger grundig, før vi plasserer dispensere ut, og vi følger opp ved å evaluere regelmessig.»

Malene, avdelingsleder

I faste møter får de tre superbrukerne stadig mer opplæring. Og de evaluerer om nye pasienter trenger medisindispenser. I en chattegruppe skriver de inn nyttig informasjon. Malene har tilgang som overordnet.

Lina opplever flest utfordringer i hverdagen knyttet til tekniske problemer med dispensere.

– Hvis der er trøbbel med en dispenser og jeg har ringt kundeservice, deler jeg alle opplysningene med de andre. Da vet de andre superbrukerne like mye som meg neste gang tilsvarende utfordringer oppstår, sier hun.

Under statusmøter med leverandørene jobber superbrukerne kontinuerlig med å forbedre kvaliteten. Dispensere det har vært problemer med, blir gjerne byttet ut.

Hvis leverandørene oppdager mange feilvarsler, for eksempel under etterfylling av medisiner, anbefaler de en ny runde med opplæring. Da pleier antall feil å gå ned.

Føler meg trygg

– Å bruke medisindispenser gir meg trygghet, sier Reidun Blomsnes, som er i 80-årene og bor på Gossen.

For en del år siden måtte Reidun Blomsnes gjennom en stor operasjon og hun fikk narkose. Hun kunne fortsette å bo hjemme, men følte seg ikke sikker på at hun klarte å ta medisinene sine til riktig tid. Da tilbød hjemmetjenesten henne å få medisindispenser.

– Etter det har jeg følt meg veldig trygg. Der er ingen minussider. Jeg vet at alt er i orden med medisinene og jeg tar dem når jeg skal.

Hver kveld har hjemmetjenesten tilsyn hos Reidun, av andre grunner. Pluss at hun har et stort nettverk på Gossen.

De ansatte kan ringe til superbrukerne hvis en alarm går. Akif fikk nettopp telefon fra ansvarsvakten, hjemme hos en pasient. Følgende feilmelding kom fra en dispenser: «Kan ikke lese medisinposen.»

– Jeg ba ham se om alt så ut til å være innstilt som det skal. Eventuelt ta ut kassetten, restarte maskinen og sette kassetten inn igjen.

Ansatte ser verdien

Malene Lillebostad tror på kontinuerlig opplæring av ansatte. Iblant går hun inn i fjernpleiesystemet. Der kan hun se når hver ansatt logget seg inn sist. De som ikke har vært der på lenge, plukker hun ut til å være med i opplæring.

– Dette bidrar også til å styrke den opplevelsen av eierskap, som det er vesentlig at ansatte har, sier hun.

Malene opplever at hele gruppen med ansatte nå er kommet dit, at de virkelig forstår verdien i å anvende medisindispensere.

Hun ser også at hjemmetjenesten har nådd en milepæl, i forhold til nye brukere som ønsker seg dette hjelpemiddelet fordi en nabo eller venn har anbefalt det. Noe som tyder på at teknologien er til stor nytte for den enkelte.

– I begynnelsen er det alltid skummelt å ta i bruk noe nytt, og spesielt ny teknologi, som de ansatte hadde lite erfaring med. Nå vet de hvor mye tid vi sparer, og effekten vi har av det. Så nå er vi alle hele tiden på jakt etter nye kandidater.