Viser verdiskapningen

Læretiden består av både opplæring og verdiskaping. Kalkulatoren viser hvordan verdiskapingen kan beregnes.

- Forhåpentlig vil det føre til at kommuner rekrutterer flere lærlinger, sier Eva Margrethe Kvalvaag som er spesialrådgiver i KS.

Etter 2021 har antallet lærlinger i kommunene gått ned.

– Bærekraften i de kommunale velferdstjenestene utfordres. Det jobbes aktivt med omstilling og riktig bruk av kompetanse. I den sammenheng er det flere kommuner som ser behov for flere fagarbeidere.

Lærlingkalkulatoren ble presentert i fjor, sammen med rapporten Kostnader og verdiskapning i lærlingeordningen i kommunal sektor.

Regnestykket er laget av konsulentselskapet Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA). Her gjennomgås kostnader og inntekter hver for seg, så la oss starte med kostnadene.

Kostnader

– De aller fleste kommunene står overfor de samme kostnadstypene, forklarer seniorøkonom Jørgen Ingerød, som er en av forfatterne bak rapporten.

En lærling skal ha lønn. Det er den største utgiften. I løpet av to år får lærlingen utbetalt en pengesum som tilsvarer hva en ferdig nyutdannet helsefagarbeider tjener gjennom ett år.

I noen kommuner får lærlingen den samme lønna i hele perioden. I andre får lærlingen mindre i starten og mer mot slutten. Den totale kostnaden blir uansett den samme: en helsefagarbeider-årslønn fordelt over to år.

Videre følger kompensasjon til veiledere ute på arbeidsplassen. Her varierer praksis fra kommune til kommune. I eksemplet under, som Samfunnsøkonomisk Analyse har laget, er det lagt inn fem tusen kroner i halvåret per veileder.

Det trengs også noen som kan følge opp lærlingen i overgangen mellom skole og arbeidsplass. Tradisjonelt har det vært et frittstående opplæringskontor, men det kan også være noen i kommunen som besøker skolene, gjennomfører intervjuer, lager lærlingkontrakter og passer på at lærlingen får den opplæringen hen skal ha.

I tillegg kommer diverse administrative kostnader knyttet til lærlingeordningen. Det kan for eksempel være å lære opp veiledere.

Inntekter

Det var kostnadene. Så går vi over til inntektene i regnestykket. For det er også slik at lærlingen bidrar til å skape verdier på arbeidsplassen. Personen mottar ikke bare opplæring, hen utfører også en jobb som er nyttig for arbeidsgiver, men hvor mye er den jobben verdt?

I offentlig sektor er det vanskelig å sette en verdi i kroner og øre på innsatsen, i og med at tjenesten ikke omsettes i et marked. Å avgjøre hvilken metode som skal benyttes for å fastsette lærlingens verdiskapningsbidrag, har vært viktig i dette prosjektet, forteller Ingerød.

De landet på å bruke samme tilnærming som Statistisk sentralbyrå bruker for å beregne verdiskaping i offentlig sektor i nasjonalregnskapet. Det vil si at verdien beregnes ut fra kommunens lønnskostnader.

I og med at en lærling er antatt å bidra til verdiskapingen i halvparten av læretiden, så vil verdiskapningsbidraget gjennom læreperioden på to år, tilsvare en årslønn.

Basistilskudd

På inntektssiden i regnestykket er også en fast pengesum som kommunen mottar for hver lærling. Det kalles basistilskudd. Satsen var i 2025 på 183 093 kroner per lærekontrakt, og skal dekke kommunens opplæringskostnader i læretiden. I regnestykket som vises i denne saken, er det brukt et lavere tall. Det er fordi kommunen i dette eksempelet bruker et opplæringskontor. Da overføres deler av basistilskuddet dit.

Forenkler virkeligheten

Økonomen understreker at modellen er en forenkling av virkeligheten. Den er nødvendig for å kunne utføre beregninger og tallfeste verdien på et samfunnsøkonomisk nivå.

Den faste summen på verdiskapningsbidraget tar ikke hensyn til individuelle forskjeller. Dessuten vil noen lærlinger jobbe mer selvstendig enn andre og dermed bidrar mer til produksjonen av de kommunale tjenestene.

Modellen tar heller ikke hensyn til verdien av ulike typer arbeid som en lærling kan utføre, og om noe arbeid kan anses å være mer verdifullt enn annet arbeid.

Det kan også stilles spørsmål ved om en lærling utfører arbeid med like høy kvalitet som en ferdig utdannet helsefagarbeider, påpeker Jørgen Ingerød.

Overskudd eller underskudd

Ifølge beregningen i eksempelet som ligger i Lærlingkalkulatoren når den lastes ned fra KS sine nettsider, så vil det lønne seg på kort sikt å ta inn lærlinger, men tallene vil variere fra kommune til kommune.

For Ingerød er det viktig å understreke at det er en eksempelberegning. Resultatet vil variere med forutsetningene i den enkelte kommune.

– Tanken er at den enkelte kommune må sette inn sine tall for å få en egen beregning for sin kommune, sier han.

Bare en del av bildet

Inntak av lærlinger kan ha flere positive virkninger som ikke kommer fram i et kommuneregnskap, både på kort og lang sikt. Inntak av lærlinger påvirker blant annet utviklingen av tjenestene, rekruttering og den enkelte lærlingens framtid.

Kostnader og inntekter i kommuneregnskapet er altså bare en del av det større bildet.

– Alle vi har snakket med er nøye med å understreke at det å ta inn læringer bidrar til mye mer enn lærlingenes eget verdiskapingsbidrag, sier Ingerød. Blant annet til kompetanseutvikling, gjennom at de ansatte må oppdatere seg selv for å kunne lære opp nye.

Fra opplæringen i skolen bringer lærlingene med seg ny og oppdatert kompetanse. Flere var dessuten opptatt av at kommunene har et samfunnsoppdrag. Gjennom å kvalifisere unge voksne til arbeid, kan lærlingeordningen bidra til sterkere tilknytning til arbeidslivet på lang sikt.

– Disse andre faktorene er viktige, men vanskelige å tallfeste, påpeker Ingerød.

Oppfattes som utgift

På lang sikt er det ingen tvil om at det lønner seg for samfunnet å investere i framtidens helsefagarbeidere. Likevel oppfattes lærlingen ofte som en utgiftspost.

Noe av forklaringen kan være å finne i bemanningsplanleggingen.

Ingerød og hans kolleger i Samfunnsøkonomisk Analyse har oppdaget at arbeidsgivere betrakter lærlingenes arbeidskraft ulikt. Noen tar dem inn i turnusen. Andre lar dem alltid gå på topp. Mens andre igjen lar lærlingene gå på topp, men benytter dem som vikarer ved korttidsfravær.

Tidligere undersøkelser viser at kommunale pleie– og omsorgstjenester bruker nesten tjue prosent av lønnsmidlene til overtid og vikarer. Dersom lærlinger tillates å erstatte vikarer, kan det føre til reduserte vikarutgifter.

Lærlinger i grunnbemanningen?

Måten lærlingene brukes i turnusen får konsekvenser i budsjettene.

– Så lenge lærlingen kommer i tillegg til grunnbemanningen, så bidrar det til å øke kostnadene på tjenestestedet, sier Ingerød.

Da blir lærlingens verdiskapningsbidrag usynlig på papiret.

– En annen tilnærming er at vi lar verdiskapningen inngå som en del av grunnbemanningen. Da har ikke lærlingen påvirket kostnadene i den enheten, gitt at basistilskuddet dekker opplæringskostnadene.

Men selv om det klart lønner seg rent budsjettmessig å ta med lærlinger i grunnbemanningen, så er det ikke sikkert at det er det riktige å gjøre. Da Jørgen Ingerød intervjuet arbeidsgivere i seks ulike kommuner ble det ikke gitt noe entydig svar.

– Det er uenigheter om det er riktig å gjøre det slik, overfor lærlingene selv, overfor de andre som jobber på enheten, for de ordinære ansatte som har mindre stillingsbrøker og som kunne ha jobbet disse timene. Det er mange slike hensyn som gjør at man velger ulikt, påpeker han.

Privat sektor annerledes

I offentlig sektor er det vanlig å anse lærlingene som en utgiftspost. Gjennom å ta inn lærlinger utviser kommunene en form for samfunnsansvar. I privat sektor er holdningen litt annerledes, forteller Ingerød.

Samfunnsøkonomisk Analyse har tidligere undersøkt lærlingeordningene i industrien, på oppdrag av NHO. Der anses lærlingen i større grad å bidra til produksjonen.

– Generelt har vi opplevd at i industrien og i bygg og anlegg har man lagt mer vekt på verdiskapningsdelen, mens i helse har man hatt mer fokus på opplæringsdelen, sier han.

Kanskje kan forskjellene skyldes høyere krav til kvalitet i helsesektoren, i og med at tjenestene direkte påvirker menneskers liv og helse.

– Intervjuene i dette prosjektet tyder likevel på at det er økende bevissthet om verdiskapingsbidraget også i kommunesektoren, ifølge Ingerød.

Påvirker økonomien

Hva som er riktig måte å bruke lærlingene, vil han ikke mene noe om.

– Det ene er ikke mer riktig enn de andre, men valget får konsekvenser for økonomien. Så det er et valg man må være bevisst på, sier han.

– Om lærlingene går utenpå grunnbemanningen, så gir det kanskje utslag i bedre kvalitet på tjenesten. Det er legitimt. Da prioriterer kommunen samfunnsoppdraget å ta inn lærlinger, men med det følger en kostnadsøkning, og realiteten er at mange kommuner er så presset på økonomi at den kostnaden er vanskelig å få igjennom i budsjettene.

Flere av kommunene som ble intervjuet i undersøkelsen, var positive til å la lærlinger fungere som vikarer. Om det på papiret kan vises til at lærlinger reduserer vikarutgiftene, så kan det kanskje åpne opp for at kommuner kan ta inn flere lærlinger., tror Ingerød.

– En del av de som jobber med inntak av lærlinger blir utfordret på hvordan kommunen skal håndtere kostnadene budsjettmessig. Om lærlingene kan bidra til at kommunen sparer vikarkostnader, er dert et argument som man har for å utvide muligheten for å ta inn lærlinger, sier han.

Verdiskapningsbidraget kommer lærlingene inn i tjenesten med uansett. Det er hvordan det integreres som slår ut på kommuneøkonomien. Om lærlinger ikke brukes i grunnbemanningen eller som vikarer, så kan konsekvensen være at det må kuttes andre steder i kommunen for å finansiere inntak av lærlinger, påpeker han.

KS anbefaler at lærlinger inngår i grunnbemanningen

Ifølge spesialrådgiver Eva Margrethe Kvalvaag anbefaler KS at kommunene lar lærlinger inngå i grunnbemanningen, slik Kommune 2 gjør i grafen ovenfor.

Hun mener dette er i tråd med hvordan den norske lærlingmodellen er lagt opp.