Tariffprosessen

Resultatene fra spørreundersøkelsen ble fulgt opp med tariffdebatt på våre tillitsvalgtsamlinger og revisjon av Deltas tariffpolitikk på representantskapet i november. Videre vil hovedstyret vedta de overordnede prioriteringene for årets oppgjør i mars og etter hvert de konkrete tariffkravene.

I 2026 er det hovedoppgjør og det betyr at det kan forhandles om alle temaene i tariffavtalene. Dette i motsetning til mellomoppgjør hvor det vanligvis kun forhandles om endringer i lønn. Selv om hovedstyret ikke har vedtatt kravene enda er det nok forventet at ut over gode lønnstillegg for alle medlemmer, vil kompetanse, arbeidstid (derav ubekvemtillegg) og pensjon være aktuelle tema også i år.

I kommunene starter forhandlingene i midten av april, med forhandlingsfrist natt til 1. mai, mens forhandlinger for sykehusene starter i slutten av april.

Bakteppe for oppgjøret

Også i år har vi et krevende bakteppe for årets forhandlinger, med stor internasjonal uro, tollbarrierer og usikkerhet rundt hvordan dette vil påvirke verdensøkonomien og norsk økonomi.

Samtidig har Norge klart seg bra så langt. Økonomien er generelt god og konkurranseutsatt industri går så det suser. Dette har betydning for hva norske arbeidstakere får i lønnsvekst.

Lønnsoppgjøret i 2025 var et godt oppgjør hvor vi sikret medlemmene betydelig reallønnsvekst. Dette vil si at lønnsveksten ble mye høyere enn prisveksten, akkurat hvor stor vet vi først når Teknisk beregningsutvalg (TBU) kommer med fasiten for fjoråret. Heldigvis er nå også etterslepet etter noen år med reallønnsnedgang i etterkant av pandemien tatt igjen, og vi har igjen en positiv lønnsutvikling. Det er godt nytt!

I midten av februar legger Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) frem tall for den endelige lønnsveksten i 2025, vurderer situasjonen i norsk økonomi og anslår prisvekst for 2026. Formålet med dette er at partene i lønnsoppgjøret har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi som bakgrunn for forhandlingene.

Gangen i lønnsoppgjøret

I den norske forhandlingsmodellen starter lønnsoppgjøret med forhandlinger i konkurranseutsatt industri, det som kalles «frontfaget ». Den avtalte lønnsveksten i dette oppgjøret skal være retningsgivende for de etterfølgende oppgjørene som starter opp straks frontfaget er ferdig, og er derfor verdt å følge med på også for våre medlemmer i offentlig sektor.

Deltas forventninger

Forventningene til årets lønnsoppgjør for helsefagarbeidere, og andre av våre medlemmer, er høye også i år. Det er for tidlig å si hva Deltas konkrete krav vil være, men etter en periode med dyrtid og moderat lønnsutvikling, er det forventet at det viktigste kravet også i årets lønnsoppgjør vil være å sikre medlemmene reallønnsvekst, altså en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten.

Dette kan vi kreve fordi vi vet at norsk økonomi går godt, lønnsomheten i industrien er høy, og i frontfagsmodellen ligger det en forutsetning om at overskuddet skal deles med arbeidstakerne. Hvor høyt det konkrete kravet vil være, gjenstår å se, men alt tyder på at vi også i år vil kunne forvente en lønnsvekst på rundt fire prosent.

«Hvor høyt det konkrete kravet vil være, gjenstår å se, men alt tyder på at vi også i år vil kunne forvente en lønnsvekst på rundt fire prosent.»

I tillegg til å sikre en så høy lønnsvekst som mulig i det enkelte oppgjør, er det vel så viktig for Delta hvordan pengene blir brukt. En fordeling som blant annet treffer helsefagarbeiderne godt, vil være viktig krav i år som tidligere. Dette må til for å sikre nødvendig kompetanse til helsesektoren fremover. Vi vet at kommuner og sykehus opplever en stor mangel på helsefagarbeidere, noe som vil forsterke seg i årene som kommer - og dette vil vi jobbe for at gjenspeiles i årets lønnstillegg.

Lokale forhandlinger

I de sentrale tariffoppgjørene avtaler man også om det skal settes av penger til lokale forhandlinger, eller om alle lønnstillegg skal fordeles sentralt. Størstedelen av lønnen for helsefagarbeidere fastsettes i sentrale forhandlinger, og slik ønsker Delta at det fortsatt skal være.

Samtidig har Deltas representantskap vedtatt at det som hovedregel bør settes av penger til forhandlinger i kommuner og sykehus med jevne mellomrom, da dette gir mulighet for lokale tilpasninger. Det er to år siden forrige gang vi hadde lokale forhandlinger for våre helsefagarbeidere i kommuner og sykehus, så gjenstår det å se hva vi blir enige med arbeidsgiversiden om i år.

I lokale forhandlinger er det Deltas hovedtillitsvalgte/foretakstillitsvalgte ute i kommuner og sykehus som forhandler med arbeidsgiver.

Stor streikefare

Alt tyder på at årets hovedtariffoppgjør blir krevende, og da kanskje spesielt i kommunesektoren. Alle arbeidstakerorganisasjonene og KS har en felles tariffavtale, og det er mange parter som skal være enige før man er i mål. Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har store ambisjoner, og her er det mange ulike interesser.

I tillegg er det brudd i tre særavtaleforhandlinger (arbeidstøy, lærernes arbeidstid og OU-ordningen), og disse tas da med inn til forhandling i forbindelse med oppgjøret. Så selv om Delta alltid går inn i forhandlinger med mål om å komme til enighet om et godt resultat for medlemmene, ser vi at streikefaren er spesielt stor i år. Om det blir nødvendig, er vi forberedt på å gå i streik for våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Det håper jeg også dere helsefagarbeiderne er.