Skal bruke jobbmobiler med gjenkjennbar farge på dekslet
Bedre systemer på omsorgssenter i Kristiansand kan forebygge at ansatte bruker private mobiler til å ta og dele ulovlige bilder.
Uansett hvor hyggelig eller uskyldig en situasjon er, så kan vi ikke fotografere beboere som ikke har gitt samtykke, sier Anne Sofie Hellebø, kommunalsjef for omsorgssenter i Kristiansand kommune.
Den siste uken i februar fikk ledelsen ved et omsorgssenter i Kristiansand inn et tips: På storyen til en ansatts Snapchat-konto ligger det ute bilder og videoer av beboere.
Materialet, som lå synlig i 24 timer, var spredt fra den ansattes private telefon. Det var lagt på tekst, lyd og emojier, som latterliggjorde eldre mennesker i private, sårbare, uverdige og fornedrende situasjoner. De var kledd i sånt som undertøy, bleie og sykehusskjorte. Beboerne var på rommene sine, satt på en sengekant eller gikk i en korridor. Flere ansikter var synlige. Ti beboere er i etterkant identifisert.
Etter å ha informert pårørende, sendte sykehjemmet ut pressemelding. Fædrelandsvennen, Avisen Kristiansand, Nettavisen og nrk.no var raskt ute med nyheten.
En rask opptelling viser at mer enn 20 personer i løpet av snaue to uker uttalte seg til distriktsavisen. Ledelsen i kommunen, politiet og advokater, lokalpolitikere, fylkeslege, kommunedirektør, varaordfører og ordfører.
I løpet av denne tiden diskuterte politikere saken i formannskapet og helseutvalget. Det ble arrangert informasjonsmøte med pårørende på det aktuelle sykehjemmet. De som er direkte berørt, ble kontaktet og fikk tilbud om samtale med leder.
Overtredelse av straffeloven
Kommunen har opprettet personalsak. De har orientert kommunerevisjonen, kontrollutvalget og Datatilsynet. Statsforvalteren har åpnet tilsynssak.
En kvinne, som er autorisert helsepersonell og fast ansatt i kommunen, er siktet for overtredelse av straffeloven § 267 a første ledd. Politiet holder på med etterforskning, de går gjennom digitale enheter som de har tatt beslag i, og innhenter informasjon fra Snapchat.
Slik ser det ut på Ternevig omsorgssenter. Her er en korridor og hovedinngangen.
Handler om én person
Kristiansand har 15 omsorgssenter med rundt 1300 ansatte. Kommunalsjef for omsorgssenter i Kristiansand kommune, Anne Sofie Hellebø, ble kontaktperson for media i denne saken.
– Vi kunne uansett ikke unngått hendelsen, for det handler om en person som bryter et tydelig regelverk, sier hun.
Hellebø understreker at de aller fleste ansatte arbeider samvittighetsfullt, de har stor omsorg og ansvarsfølelse for beboerne.
Men ikke enestående sak
Samtidig i mars skreiv Agderposten om to tilfeller der ulike ansatte ved kommunale helseinstitusjoner uten samtykke har tatt og delt bilder av pasienter, blant annet på TikTok. Det ble først oppdaget av kolleger i fjor høst, deretter i år.
Da skandalen dukket opp i Kristiansand, googlet Hellebø temaet og fikk opp info om uheldig deling av bilder ved et sykehus i Stavanger. En kollega av henne vet at noe sånt også har skjedd i Bergen.
– Innfasing av ny teknologi skjer raskt. Dagens bruk av telefon, sosiale medier og deling av bilder er helt annerledes enn for en del år siden, sier Hellebø.
– I kjølvannet av skandalen vil vi i Kristiansand kommune bruke muligheten til å snakke sammen og gå gjennom rutinene våre.
Anne Sofie Hellebø leder nå arbeidet med å utforske alternative løsninger og lage nye regler. Hun ønsker økt bevissthet om informasjonssikkerhet og personvern.
I første omgang repeterer vi regler både på personalmøter og i felles samlinger.
Anne Sofie Hellebø, kommunalsjef
Jobben på privat mobil
Hvis alle bruker jobbmobil med deksel i én farge, slipper noen å lure på om ansatte sitter og skroller på sin private mobil, sier Anne Sofie Hellebø, kommunalsjef for omsorgssenter i Kristiansand kommune.
– Må de ansatte bruke privat mobil på jobb? Kan vi bli tydeligere på at den må legges vekk?
De ansatte har hatt noen programmer med betydning for arbeidet på sine private mobiler. Det gjelder e-læring, Teams som en informasjonskanal, og jobbmail. Uten at ansatte har vært direkte pålagt å bruke privat mobil.
Nå sjekker kommunen om programmene kan flyttes over på tjenestetelefonen. Ifølge Hellebø tyder alt så langt på at ansatte kan logge seg inn der ved hjelp av brukernavn og passord.
Hun forteller at unntaket er sykepleiere som bestiller medisiner fra Norsk Medisinaldepot, de må benytte privat mobil med BankID.
Det blir sagt at ansatte trenger sin egen telefon tilgjengelig i tilfelle det for eksempel kommer henvendelser fra barnehagen om syk unge.
– Men alle kan jo nås via vakttelefonen på jobb, sier Hellebø.
Bare bruke tjenestemobil
På sykehjemmene finnes det allerede nok mobiler til de ansatte som arbeider samtidig. Hverdagen er ofte svært travel. Hellebø mener det er enda en begrunnelse for å legge private mobiler helt bort.
Hun synes det er et godt forslag at ansatte i arbeidstiden bare bruker tjenestemobil. Hvis alle har samme knall farge på dekselet, vil beboere, pårørende og kolleger slippe å lure på om den ansatte sitter og skroller på sin private mobil. Da forstår de umiddelbart at det handler om arbeid.
Må repetere reglene
På Ternevig omsorgssenter, der den siktede er ansatt, har ledelsen forsøkt å finne ut om kolleger kan ha observert filming av beboere. Det har ikke dukket opp relevant informasjon.
Hellebø forteller at ansatte til en viss grad arbeider alene om nettene. Hun peker også på at det ikke er lett å si fra til en kollega, om hen bryter regler.
Foreløpig har ikke kommunen funnet ut at de må endre sine egne rutiner for opplæring. De har heller ikke noen grunn til å tro at der er en omfattende ukultur, verken på dette sykehjemmet eller andre.
Rundskriv fra Hdir
I fjor kom Helsedirektoratet med rundskrivet Bilder, film- og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten. Det gir veiledning til helsepersonell. Hellebø sier at rundskrivet er kjent og tatt hensyn til i Kristiansand kommune.
De har samme regler for ansatte og besøkende om bilder og filmopptak på sykehjem. Nye pårørende får informasjonsskriv ved oppstart. Kommunen planlegger ytterligere oppslag i avdelingene.
– Når vi har et ekstra hyggelig måltid på et omsorgssenter, så tar vi kanskje et bilde der noen i bakgrunnen er gjenkjennbare, uten at det er intensjonen. Disse personene eller deres pårørende har ikke gitt samtykke til fotografering. Da er det ikke tillatt å ta bildet, selv om situasjonen virker uskyldig, sier Hellesbø.
– Den regelen ønsker jeg at vi skal få høyere opp i bevisstheten hos den enkelte ansatte.
Rundskriv fra Helsedirektoratet
Helsedirektoratet kom 03.02.25 med rundskrivet Bilder, film- og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten.
Rundskrivet omhandler bilder, film- og lydopptak som ikke er ledd i tjenesteytingen.
Det som ligger bak rettsreglene som er styrende på dette området, er hensynet til personvern, ytringsfrihet, forsvarlige tjenester og arbeidsmiljø.
Kilde: Helsedirektoratet
Hva likte beboeren før?
- Jeg liker ikke å bli fotografert. Det skal veie tyngst hvis jeg en dag kommer på omsorgshjem og de ansatte er usikre på om de kan ta bilder av meg, sier fylkeseldreombud Hanne Merethe Nøding.
Agder er det eneste fylket i landet som har eldreombud. «Verdens fineste jobb,» ifølge Hanne Merethe Nøding, som fikk stillingen for to år siden. Hun skal være en stemme for eldre og kjempe for deres rettigheter.
På ulike omsorgssenter har det for hyggens skyld vært delt filmer og bilder i nyhetsbrev og sosiale medier. Det har gitt pårørende et innblikk i hverdagen til beboerne. På forhånd skal ansatte ha hentet inn samtykke fra pasienter eller de pårørende til beboere med demenssykdom.
– Jeg tenker at vi alltid skal ta utgangspunkt i hva den enkelte beboer ville likt da hen var frisk. Hva har hen gitt uttrykk for? Og hvis vi er usikre, skal vi ikke dele, selv om vi har fått samtykke. Det er den gylne regelen, sier Nøding.
Hun mener den slags informasjon om beboere gjerne kan få oppmerksomhet under inntakssamtaler.
Nøding understreker at det finnes mange måter å dele bilder på. Man kan vise en aktivitet uten at alle som er med på bildet trenger å kunne kjennes igjen. De som har vært mer reserverte, bør ikke plasseres fremst.
I demensgrupper har hun sett at det foregår diskusjoner knyttet til sykehjem eller aktivitetssenter som deler bilder av beboere uten å ha innhentet samtykke. I andre tilfeller har kanskje beboer eller pårørende uttrykt et samtykke, men de visste egentlig ikke hva de sa ja til.
Essensen ligger i at vi må vise respekt for både personvern og det etiske aspektet.
Hanne Merethe Nøding, fylkeseldreombud i Agder
Snakk om etikken!
Fylkeseldreombudet mener det er arbeidsgivers ansvar å tydeliggjøre hva som er brudd både på taushetsplikt, helsepersonelloven, personvern og etiske retningslinjer.
– Jeg tenker kommunen må ta en ordentlig gjennomgang på om alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten faktisk forstår reglene. Ledelsen bør se på egen opplæring og hvilke rutiner de har.
Det etiske rammeverket knyttet til å ta bilder og dele dem er ikke noe de ansatte bare kan informeres om når de starter opp. Det må bli snakket om. Etiske refleksjoner trenger å foregå kontinuerlig. Dette mener Nøding at kanskje er det viktigste læringsmomentet etter skandalen.
– Det er trist at bare en eller to kan ødelegge for mange. I mine møter med ansatte på omsorgssenter opplever jeg at de yter ekstremt gode tjenester. De utfører utrolig mye bra arbeid, sier Nøding.
– Dette er jeg opptatt av å fortelle om, for eldre i Agder må ikke bli preget av frykt. Kommunen trenger å legge en tydelig plan for hvordan gjenopprette tilliten.
Relevant i straffeloven
Hvilke lover er relevante og kan være brutt i en sak som denne?
– Den mest aktuelle er straffeloven § 267 a første ledd, som gjelder deling av krenkende bilder, videoer og lydopptak, sier politiadvokat og påtaleansvarlig i saken, Pernille Aamodt.
Siden den aktuelle saken er under etterforskning, ønsker ikke Aamodt å kommentere hvordan grunnlaget er utformet, det vil si hva personen konkret er siktet for å ha gjort. Lovteksten lyder slik: «Med bot eller fengsel inntil ett år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon.»
Andre bestemmelser som kan være aktuelle, avhengig av de konkrete omstendighetene i saken, er straffeloven § 266 om hensynsløs adferd og straffeloven § 267 om krenkelse av privatlivets fred.
Arbeidstid og fritid flyter
Det er et trekk ved tiden vi lever i at skillet mellom fritid og jobb stadig blir mer visket ut. Flytende grenser blir forsterket av at ansatte på omsorgssenter bruker privat mobil på jobb.
– På en arbeidsplass skal de ansatte få dekket det utstyret de trenger for å kunne utføre arbeidet sitt, sier Nøding.
Her anbefaler hun også kommunen å ta en gjennomgang: Hva trenger helsepersonell for å kunne utføre sine oppgaver i dagens system, der mye skal loggføres?
En ny avtale mellom KS og arbeidstakere gir kommunalt ansatte rett på arbeidsklær. Så hvorfor ikke betale for det verktøyet en mobiltelefon er, når ansatte trenger den.
- Jeg mener de med høye stillingsprosenter bør ha sin egen jobbtelefon. Det må sees i sammenheng med hvor nødvendig den er for å utføre arbeidsoppgaver.
En mulighet er også, ifølge Nøding, at arbeidsgiver gir kompensasjon hvis arbeidstaker bruker privat mobil. For ansatte i lave stillingsprosenter og midlertidig arbeidskraft, som studenter, kan tjenestetelefon på avdelingen være godt nok.
Uansett så mener Hanne Merethe Nøding at noe må markere hva som er tjenestemobiler. Hun har for lengst tatt til orde for å gå til innkjøp av fargerike deksler i én farge.