Begrenset uttelling

Til tross for det store kompetansebehovet i helsesektoren, så er det færre helsefagarbeidere enn forventet som har tatt videreutdanning. Noe av grunnen er at innsatsen ikke gir tilstrekkelig uttelling. Ifølge rapporten leder videreutdanning i liten grad leder til karriereutvikling eller stillingsendringer.

Helsefagarbeidere blir oftere enn andre yrkesgrupper værende i samme stilling etter videreutdanning på fagskole. Samtidig som langt færre får nye oppgaver og mer ansvar.

Dette skiller helse- og oppvekstutdanningene fra tekniske og maritime fag, hvor videreutdanning oftere gir tydelig lønnsvekst og nye stillinger.

Annerledes i tekniske fag

I tekniske fag er systematisk kompetanseheving en selvfølge, ifølge Eirik Hågensen som er rektor ved Fagskolen Viken.

– Fagarbeidere som jobber med maskiner får fortløpende opplæring fordi arbeidsgivere vet at det gir tryggere drift, høyere kvalitet og lavere kostnader. Slik må det også være i helsetjenesten, der ansatte jobber med mennesker i komplekse og samfunnskritiske situasjoner, sier han.

Ny organisering, samme oppgaver

Mange kommuner gjennomfører for tiden store omorganiseringer, men de leder ikke nødvendigvis til endringer i helsefagarbeidernes arbeidsoppgaver, viser Fafos undersøkelse.

Mange helsefagarbeidere opplever at det de lærer på fagskole er relevant for jobben og bidrar til å gjøre dem tryggere. Likevel ender de opp med å gjøre de samme oppgavene som helsefagarbeiderne som ikke har tatt videreutdanning. Det vil si at de ikke får mer ansvar eller nye arbeidsoppgaver, slik de ble opplært til.

Møter barrierer

Flere helsefagarbeidere møter på barrierer, som kostnader, at de får begrenset informasjon og mangler støtte fra arbeidsgiver. Da blir det krevende å sette i gang utdanningsløp ved siden av jobb.

Dessuten er det i dag store forskjeller mellom arbeidsgivere i hva slags støtte helsefagarbeidere får under videreutdanning.

Fri til å studere og ta eksamen er viktig for mange, det er også økonomisk støtte. Her kan det være variasjoner innad i samme kommune og til og med på samme arbeidsplass, noe som skaper frustrasjon hos de ansatte.

Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken oppfordrer arbeidsgivere til å tilrettelegge bedre, for eksempel gjennom å gjøre det mulig å studere i arbeidstiden.

– Skal flere helsefagarbeidere gjennomføre fagskoleutdanning, må utdanningen være mulig å kombinere med jobb og familieliv, sier han.

Tydeligere fagrolle

Samtidig er det minst like viktig hva som skjer etter fullført utdanning, påpeker han.

For at både ansatte og arbeidsgiver skal kunne høste gevinst, må kompetansen tas i bruk, gjennom nye oppgaver, større ansvar eller en tydeligere fagrolle.

– Når kompetanse blir brukt og verdsatt i praksis, øker motivasjonen, og flere fullfører.