«Etter behov»

Hovedregelen i avtalen er at arbeidstaker skal få utlevert arbeidstøy etter behov, men det har vært tolket ulikt hva det betyr i praksis. Og mange ansatte har oppgitt at de ikke får arbeidstøy i tråd med det faktiske behovet.

Bare en tredjedel av de tillitsvalgte er fornøyd med ordningene for arbeidstøy i kommunen, og rundt halvparten av lederne. Dessuten er begge parter enige om at mannsdominerte yrker ofte har mer omfattende ordninger enn de kvinnedominerte.

Avtalen er presisert

Nå har partene blitt enige om en presisering av avtalen. Framover skal yttertøy og fottøy være å regne som arbeidstøy. Hvilket tøy som trengs, må vurderes ut fra arbeidsoppgaver og hvilke forhold arbeidet utføres under, som for eksempel ulike årstider.

Ordningen med klesgodtgjørelse, som praktiseres i mange boligtjenester, er i strid med avtalen. Framover må godtgjørelsen erstattes med nye avtaler.

Dessuten skal all vurdering av behov for arbeidstøy vurderes opp mot likebehandling og likestilling, for å få bukt med forskjellene i hvordan avtalen praktiseres mellom typiske kvinneyrker og mannsyrker.

Gode nyheter for oss

Leder av Helsefagarbeiderforbundet, Bente Svenum er veldig glad for at den sentrale særavtalen har blitt tydeligere.

– Nå blir det lettere for de tillitsvalgte å forhandle på arbeidstøy ute i kommunene, forhåpentligvis, når man har en særavtale som er tydeligere, sier hun.

– En del kommuner har allerede fått til gode ordninger på det, presiserer hun, og oppfordrer kommuner som nå må reforhandle sine lokale avtaler til å hente inspirasjon fra dem.

Det kommer til å koste, det her, for det må være ordentlig tøy.

Bente Svenum

Endringer bør komme

Bente Svenum mener vi må forvente endringer i tjenestene framover. Behovet tilsier at mange flere bør få arbeidssko og yttertøy.

– Gode arbeidssko er kjempeviktig når man står, går og løper hele dagen på harde gulv. Det gjør noe med føttene, så det må være sko av god kvalitet, som er slitesterke og har god såle, sier hun.

Bladet Helsefagarbeideren har tidligere fortalt om forholdene i hjemmetjenesten, der ansatte i mange kommuner bare får utlevert inneklær som arbeidstøy. Yttertøy er noe som bare gis sporadisk, og yttersko blir sjelden dekket.

Framover bør vi kunne forvente at hjemmetjenesten får både klær og sko til utebruk tilpasset alle årstider, mener Svenum.

– Du er faktisk ute. Det er snø og regn. Det er på høy tid at alle nå får, sier hun.

Annerledes i parkvesenet

Svenum har lagt merke til de store forskjellene som er mellom ulike etater i kommunen.

– Om du jobber i parkvesenet, så kan du bare gå og hente deg arbeidstøy og vernesko, men i helse så er du prisgitt at det er en avtale, og har man ikke det så må man gå i privat yttertøy og sko.

Hun forventer at forholdene i helse og omsorg framover blir mer som i tekniske tjenester.

– Det kommer til å koste, det her, for det må være ordentlig tøy, påpeker Svenum.

– Så må man kanskje tenke litt langsiktig på det, at ikke alt kommer på en gang, legger hun til.

Er villig til å gå i tog for å unngå uniform

Nå som klesgodtgjørelsen forsvinner fra boligtjenester, hva bør vi forvente av nye løsninger? Vi spør leder av Vernepleierforbundet, Bjørn Harald Iversen:

– Jeg er usikker på hvilke løsninger som er mulige, og realistiske, svarer Iversen.

– Men den løsningen jeg er livredd for, er uniform. Det er lite jeg er villig til å gå i tog for, men jeg er villig til å gå i tog for at tjenesteytere i tjenester til personer med utviklingshemming ikke skal ha på seg uniform, sier han.

Tjenestene til personer med utviklingshemming ligger ofte innunder helse og omsorgstjenesten. Tjenestene er også oftest hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Dermed er det enkelt å overføre systemer og løsninger internt.

– Systemet med uniform på jobb må IKKE overføres til boligtjenestene. Det ville være en miljøfaglig fallitterklæring, sier han.