Realistisk trening – uten risiko for pasientene
I simulering kan vi trene på akutte hendelser, som hjertestans, alvorlig sykdom eller uventede endringer i pasientens tilstand. Det skjer uten at noen blir skadet, og man får tid til å stoppe opp og reflektere.
Marianne Tråer er leder av Simulering Telemark.
Kravene til kompetanse i kommunehelsetjenesten øker, og stadig flere pasienter behandles lokalt.
Simulering Telemark startet som prosjekt i 2023 og tilbyr simulering og ferdighetstrening for ansatte i kommunehelsetjenesten og prehospitale tjenester. Her kan deltakerne øve på situasjoner som kan være både stressende og uvanlige i hverdagen.
Til nå har man kurset til sammen 58 fasilitatorer spredt på de ulike kommunene, 37 HHLR instruktører og en AHLR instruktør.
Planen var at prosjektet var ettårig, men man så fort nytten av simuleringen og det er nå forlenget til 2028. Da er målet at Simulering Telemark skal ha normal drift og stå på egne bein økonomisk.
– Når vi er inne på økonomi så er det ikke gratis å drive Simulering Telemark. Hvordan får dere midler til driften?
– Vi har søkt om og fått midler til kompetanse- og tjenesteutvikling fra Statsforvalteren. Vi har også søkt om midler til å utdanne egen stab for fasilitatorundervisning, svarer Marianne Tråer, leder for Simulering Telemark.
– Vi arrangerer akuttkurs for legevaktpersonell og leier ut simuleringssenteret til eksterne aktører.
Resten av finansieringen er det de tilknyttede kommunene som står for.
Simulering er en læringsmetode som har som mål å forsterke en virkelig opplevelse eller å etterligne en klinisk situasjon. Ved å bruke denne metoden kan man lære å håndtere en hendelse før den skjer i virkeligheten. Resultatet kan være bedre kompetanse på områder somsituasjonsbevissthet, beslutningstaking, teamarbeid og oppgaveløsning.
(Brannseter og Leonardsen, 2023).
Ikke bare prosedyretrening
Vi er akkurat ferdig med HLR i årshjulet. Mange har vært innom senteret og hatt simulering her, med dyktige instruktører.
Leger og helsepersonell på legekontorene i Vest Telemark driver også med simulering. I fjor høst hadde de en stor samling ved senteret. Hanne Christine Berg var markør og skulle simulere sepsis hos en pasient. Her blir hun lagt i seng av sykepleiere fra legevakt.
For en stund siden hadde Nesbukti pleie og omsorgssenter brannøvelse i dette rommet, i samarbeid med Seljord brannvesen, og dukken i senga skulle reddes ut.
– Simulering handler om å bli tryggere i jobben sin, sier hun.
For helsefagarbeidere betyr dette mulighet til å trene på observasjon, varsling, arbeidsfordeling og samarbeid – ferdigheter som er avgjørende i praksis.
Simuleringen handler ikke bare om tekniske ferdigheter, men også om kommunikasjon og samhandling mellom kollegaer med ulik utdanning og ansvar.
– Å øve sammen gjør det lettere å samarbeide når det virkelig gjelder. Da vet man litt mer om hverandres roller og forventninger, sier hun.
Rom som kan rigges
Et årshjul gir en felles plan for kompetanseutviklingen i prosjektet.
– Vi har valgt denne metoden for å trygge fasilitatorer og ansatte i helse og omsorg på hva vi skal simulere i. Samtidig synliggjør vi det vi skal jobbe med i løpet av året, forteller Tråer.
– Vi har et hovedrom som kan rigges som for eksempel sykehjemsavdeling eller leilighet, og mindre rom til ulike øvelser. Det gjør treningen mer virkelighetsnær.
– Her har vi også en egen utstyrsbank, Ved oppstart overtok vi en avansert simulator fra Seljord Kommune. På denne kan man gjennomføre vitale målinger, palpere puls, måle blodtrykk. Simulatoren har også pustelyder.
– Vi har HLR dukker, hjertestartere, barnedukke, traumedukke, og TRU-monitor der deltakerne får opp de prøvesvar som fasilitator vil de skal få opp
På nettsidene kan fasilitatorer booke utstyr, inkludert VR-briller, og lokaler. De kan ta utstyr med på arbeidsplassen og gjennomføre selve simuleringen der.
– Avstandene i Telemark er store. Det er enklere å få flere med på simulering dersom den foregår på arbeidsplassen med en ferdig kurset fasilitator, sier Tråer.
Senker terskelen for å handle
Målet med Simulering Telemark er tydelig: Tryggere ansatte og bedre pasientsikkerhet.
– Når du har øvd på forhånd, blir terskelen lavere for å handle, si ifra og samarbeide.
Tråer understreker at simulering ikke handler om å teste eller vurdere enkeltpersoner.
– Dette er læring. Det er lov å gjøre feil, stille spørsmål og være usikker. Det er sånn vi utvikler oss faglig.
– Simulering er en investering i framtiden. For helsefagarbeidere gir det faglig trygghet og mestring i en krevende hverdag, avslutter Marianne Tråer.
Simulering Telemark er et samarbeid mellom Akutt- og beredskapsklinikken (ABK) ved Sykehuset Telemark og kommunene i Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Fyresdal, Nissedal, Hjartdal, Midt-Telemark og Tinn.
Tilbudet er for helsefagarbeidere, sykepleiere, leger, ambulansepersonell og annet helsepersonell i samarbeidskommunene.