Nå endres forståelsen av hva som er «arbeidsulykke»
En skade fra å ha løftet på en bruker eller pasient i vårt yrke vil snart bli regnet som en yrkesskade. Slik er det ikke i dag.
I begynnelsen av mai kom et nytt forslag fra regjeringen til ny yrkesskadeordning. Ordene som til slutt blir vedtatt av Stortinget i den nye loven, vil avgjøre hvilke arbeidstakere som får erstatning i framtiden dersom de skader seg på jobb, og hvem som ikke får.
YS var negativ til at «løftelignende håndtering av en person» ble omtalt som en gråsonesak, og mente det burde vært tydelig definert som yrkesskade.
Foto: GettyImages/KI
Fagbevegelsen har lenge jobbet for å få endret den juridiske definisjonen av hva som gir rett til yrkesskadeerstatning. Dagens regler gjør det vanskeligere å få erstatning om man jobber i et yrke med høy risiko for å skade seg på jobb.
I dag må en arbeidsulykke være uventet eller medføre en belastning som er usedvanlig for at en arbeidstaker skal ha krav på erstatning. Jobben som pleier medfører risiko, blant annet skader under tunge løft, og skader forårsaket av utagerende pasienter og brukere.
Bladet Helsefagarbeideren har tidligere omtalt Katrine Presthagen, som skadet seg da hun avverget at en kollega ble skadet av en utagerende pasient i en bolig, og Marko Veselinovic som skadet seg under et løft av en pasient i hjemmetjenesten.
Ulykkene fikk alvorlige følger for dem begge, men fordi de farlige arbeidssituasjonene var å anse som normale for jobben, så fikk de ingen erstatning. YS, Delta og Helsefagarbeiderforbundet er blant dem som har påpekt hvor urettferdig dagens ordning er for risikoutsatte yrker.
En viktig endring
Lin Andrea Gulbrandsen er samfunnspolitisk rådgiver i YS.
I fjor høst ble et forslag på ny yrkesskadeordning sendt ut på høring. Der ble det slått fast at skaden ikke lenger skal ha oppstått uventet, eller være forårsaket av en usedvanlig belastning i forhold til det som er normalt i yrket.
Det er den viktigste endringen for helsefagarbeidere, forteller Lin Andrea Gulbrandsen, samfunnspolitisk rådgiver i YS.
– Det vil bety at flere yrker der risiko er en del av hverdagen, for eksempel yrker med mye fysisk arbeid og løft, vil få bedre yrkesskadedekning. Dette har YS jobbet for lenge, sier hun.
Altså skal en yrkesskade ikke lenger være «uventet» eller «usedvanlig». Det var fagbevegelsen fornøyd med, men de hadde flere innvendinger mot den nye definisjonen.
Definisjonen er viktig, for den vil avgjøre hva en yrkesskade er i lovverket, og dermed hvem som får erstatning.
Favoriserte typiske mannsyrker
I fjor høst foreslo regjeringen at yrkesskade skulle avgrenses mot det som ble kalt «livets alminnelige risiko». Det vil si at skader under det som blir ansett som dagligdagse aktiviteter, ikke skulle inkluderes i ordningen.
Den definisjonen hadde YS flere innvendinger mot, ifølge Gulbrandsen. Og en av de viktigste innvendingene handlet om likestilling.
Regjeringen la frem flere eksempler på hverdagsaktiviteter som kunne tenke seg å være utenfor og innenfor livets alminnelige risiko når man skader seg på jobben, forteller Gulbrandsen. Eksempler på ting som kunne gi erstatning om man skadet seg av det på jobben, var trening, snømåking, snekring, og lignende praktiske ting, mens lettere former for husarbeid var eksempel på aktiviteter man kanskje ikke fikk erstatning for.
– Her bruker man eksempler fra mannsdominerte yrker for å illustrere det som vil få erstatning, mens man har valgt husarbeid, et utydelig begrep som oftere assosieres med mer kvinnedominerte yrker, som eksempel på hva som ikke gir erstatning, sier hun.
Husarbeid - håndverkerarbeid
I det opprinnelige forslaget skulle det gjøres en vurdering av om husarbeidet var enkelt eller ikke, uten at det var satt opp samme terskel for håndverkerarbeid.
– Sånne eksempler gjør det vanskeligere for kvinnedominerte yrker når ulykken skal vurderes, sier Gulbrandsen.
Dagens yrkesskadeordning mener mange virker diskriminerende overfor kvinner, fordi den ekskluderer flere kvinnedominerte yrkesgrupper. Om regjeringens opprinnelige definisjon hadde blitt stående, kunne gamle skjevheter ha blitt videreført.
En annen innvending YS hadde, var at noen av eksemplene på gråsonetilfeller var for strenge.
– YS var for eksempel negativ til at «løftelignende håndtering av en person» ble omtalt som en gråsonesak, og mente det burde vært tydelig definert som yrkesskade, sier Gulbrandsen.
Denne presiseringen er spesielt viktig for helsefagarbeidere.
Risiko ved arbeidsstedet
En tredje innvending fra YS under høringen, var at risiko som skal inkluderes i yrkesskadeordningen, også gjelder for risiko ved arbeidsstedet, ikke bare risiko ved arbeidet.
– Å også ta med risiko ved arbeidsstedet er mer dekkende for arbeidssituasjonen, og gir i større grad insentiv til forebyggende HMS arbeid på arbeidsplassen, sier Gulbrandsen.
«Bagatellmessig risiko»
I begynnelsen av mai kom det nye forslaget fra regjeringen. Der er begrepet «livets alminnelige risiko» erstattet med et annet begrep: risiko «som ikke er helt bagatellmessig».
Endringene vil være særlig viktige for arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren og yrker med mye trening og øvelse, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.
– Vi ønsker ikke at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre. Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi god beskyttelse og sikre rett til erstatning
Med det nye forslaget har regjeringen lyttet til fagbevegelsen, sier Stenseng i et intervju med Dagsavisen 8. mai. Men det er foreløpig for tidlig å fastslå hvor store forbedringene er og hvordan de påvirker enkeltgrupper, ifølge samfunnspolitisk rådgiver i YS, Lin Andrea Gulbrandsen.
Det kan fortsatt være skjevheter og mangler som dukker opp i detaljene og eksemplene i forlaget.
– YS vil nå gå grundig gjennom det som er lagt frem, for å vurdere dette sammen med våre medlemsforbund, sier hun.
Utvidelse av ordningen
Det som står klart, er at endringene er ment å være en utvidelse av dagens regler. Flere skal bli omfattet, samtidig som ingen skal miste dekning de har i dag. Regjeringen anslår også at disse endringene som er foreslått nå, vil føre til en økning i yrkesskader på 20-30 prosent.
Det vil kunne koste mellom 200 og 300 millioner kroner, sier Arbeids- og inkluderingsminister Stenseng til Dagsavisen. Hun mener kostnaden kan holdes nede gjennom forebyggingsarbeid, ved å unngå at folk skader seg på jobb.
Dekker ikke belastningslidelser
Ordningen skal altså omfatte flere typer yrkesrelaterte skader. Samtidig er en type skade som rammer mange helsefagarbeidere, utelatt fra det nye forslaget.
Stortingets gjorde i fjor vedtak som ba regjeringen om å fjerne unntaket som ekskluderer belastningslidelser fra yrkesskadeordningen. Det vil si skader som ikke er forårsaket av en hendelse, men har utviklet seg over tid. Likevel er dette unntaket beholdt i regjerningens forslag som ble sendt ut i begynnelsen av mai.
– Vi må sette grenser et sted, sier Stenseng til Dagsavisen.
YS mener vi likevel bør kunne forvente at det kommer ytterligere endringer som gjelder belastningsskader, og at dette følges opp raskt.
– Å inkludere belastningsskader er særlig viktig for en del typiske kvinneyrker, og avgjærende for å komme nærmere målet om en likestilt yrkesskadeordning, sier Lin Andrea Gulbrandsen.