Ingen skal presses inn

Avtalen er tydelig på flere punkter. For det første er ordningen basert på frivillighet. Ingen skal presses inn i lange vakter. Samtidig er det ikke slik at frivillighet alene er nok – det må foreligge et reelt driftsbehov.

Langvakter skal ikke innføres kun fordi ansatte ønsker det, men fordi det gir bedre kvalitet og mer hensiktsmessig drift.

Her vil jeg være tydelig: Etter min mening er dette et punkt som ofte undervurderes. Hvis vi ikke tar driftsbehovet på alvor, risikerer vi å innføre ordninger som på sikt kan være belastende både for ansatte og tjenestemottakere.

Grundig forarbeid

For å vurdere behovet må det gjøres et grundig arbeid i forkant. Det innebærer kartlegging av oppgaver og kompetanse – ikke bare på dagtid, men også på kveld, i helger, ferier og høytider. Slike kartlegginger skal gjøres i samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og ansatte. Partene har laget en veileder for særavtalen, og det er viktig at denne brukes aktivt.

Videre er det avgjørende at tillitsvalgte involveres tidlig i prosessen.

Før man i det hele tatt begynner å lage turnus, skal det gjennomføres en forsvarlighetsvurdering. Deretter kartlegges oppgaver og kompetansebehov, og først da kan man utarbeide en turnus som faktisk er bærekraftig.

Kort sagt: SFS 2310 gir gode muligheter, men stiller også tydelige krav. Skal vi lykkes med langvakter, må vi bruke avtalen slik den er ment – med grundighet, samarbeid og respekt for både ansatte og tjenestebehov.

Kan ikke pålegge overtid

En annen viktig del av avtalen er at arbeidstakere som hovedregel ikke skal pålegges overtid i direkte tilknytning til langvakter. Dette er etter min mening helt avgjørende for å hindre overbelastning.

Avtalen åpner opp for alminnelig arbeidstid på inntil 60 timer i enkeltuker. I disse ukene vil det ikke være forsvarlig å pålegge ansatte overtid, slik jeg ser det.

Tillegg for helgearbeid

Avtalen inneholder også økonomiske virkemidler. Kort sagt innebærer den at ansatte får et tillegg på fem hundre kroner per langvakt i helg, for å stimulere til økt bemanning og større stillinger. Dette er et konkret tiltak for å gjøre helgearbeid mer attraktivt.

Pausene er viktige

Pauser er også et kritisk punkt. Det er ikke nok at pausene står i turnusen – det må faktisk være mulig å gjennomføre dem i praksis.

For å kunne gjennomføre pausene må det være tilgjengelig pauserom og det må være aksept for at ansatte som gjennomfører pausen ikke forstyrres. Det er anledning til å avbryte pausen hvis det oppstår akutte driftsbehov, men da må pausen gjennomføres senere samme vakt. Dette må følges opp kontinuerlig når turnusen er i drift.

Hyppig evaluering

I tillegg må vi følge nøye med på sykefravær og avvik. Dette gir viktig informasjon om hvordan ordningen fungerer i praksis. Avtalen sier at ordningen skal evalueres årlig, men etter min mening bør evalueringene skje oftere i oppstartsfasen.

Opplæring av tillitsvalgte

Til slutt vil jeg løfte frem et punkt jeg mener er helt avgjørende: Tillitsvalgte får et stort ansvar i denne avtalen, blant annet knyttet til godkjenning av ordninger. Derfor må det stilles krav om god opplæring av lokale tillitsvalgte.

Uten tilstrekkelig kunnskap om avtalen og hvordan den skal praktiseres, er det vanskelig å ivareta rollen på en forsvarlig måte.