- De nyansatte burde ha fått heltid med én gang
Mona må ofte hjelpe medlemmer med å legge inn krav. Noen over flere år for at de til slutt skal oppnå hundre prosent.
styremedlem i Helsefagarbeiderforbundet
Mona Ramdal har heltid på hjertet. Som styremedlem i Helsefagarbeiderforbundet, og hovedtillitsvalgt i to kommuner på Østlandet, en mellomstor og en liten, brenner hun for å få flere over i full fast jobb.
Kanskje har det vært skrevet om allerede, lurer hun på idet vi starter intervjuet. Behovet for flere heltidsstillinger er jo velkjent. Bladet Helsefagarbeideren har skrevet om det i årevis, men vi blir ikke ferdig med temaet før vi har fått bukt med den ufrivillige deltiden.
Mona kjemper mot ukulturen jevnlig. Hun ser hva ufrivillig deltid gjør med de som må «shoppe vakter» for å få nok lønn å leve av neste måned.
– Det er slitsomt. Du setter fritiden din på vent, for du må hele tiden følge med på om det dukker opp vakter.
– Eller så får du en telefon om morgenen når du egentlig hadde tenkt å ha fri: Kan du komme i dag?
- Hva skjer om noen bestemmer seg for å holde på fridagen og svarer nei?
– Ja, da får du dårlig samvittighet. Da vet du at kolleger i verste fall risikerer å være underbemannet på jobb. Du går glipp av penger, og du mister også mulighet til å bygge deg opp et krav.
Å bygge krav
I dag starter altfor mange sin yrkeskarriere med en altfor liten deltidsstilling. De ønsker å jobbe mer. Istedenfor får de en uforutsigbar arbeidshverdag. De går glipp av pensjon, vil slite med å skaffe seg lån.
De tar ekstravakter, for på sikt å opparbeide seg mer fast jobb. Det skjer gjennom en bestemmelse i Arbeidsmiljøloven som gjør det mulig å legge inn krav om høyere stilling for noen som jevnlig og over et år, har jobbet utover det som er fast.
Mona må ofte hjelpe medlemmer med å legge inn krav. Noen over flere år for at de til slutt skal oppnå hundre prosent.
– Jeg mener at de burde ha fått heltid med én gang. Vi burde se på hele organiseringen og gi heltid med en gang til de som vil ha det. Da tror jeg vi hadde fått rekruttert flere helsefagarbeidere, sier hun.
Velger bort yrket
Hun tror mange unge mennesker velger å bli sykepleiere eller vernepleiere istedenfor helsefagarbeidere, nettopp for å unngå deltid.
– Alle vet at vi er for få hender om noen år. Så er jeg redd for at innen vi kommer dit hen, så er det ikke så mange som vil søke seg til yrket, fordi man utdanner seg til en lav stillingsprosent.
Den eneste løsningen er å få kommunene til å snu og lyse ut mer heltid, tror Mona. Foreløpig er slike jobbannonser unntaket, ikke regelen, både i hennes kommune, og på landsbasis.
– Det blir sagt at det skal satses på heltid, men jeg legger fremdeles inn krav på 14.4 a, og 14.9, sier Mona.
Så lenge hun må fremme krav på vegne av medlemmer, så eksisterer det ufrivillig deltid.
- Tror du at vi vil klare å komme ut av deltidsfella?
– Jeg håper det, men vi må endre på grunnbemanningen og få flere over på fast lønn. I dag har vi mange på variabel lønn. Det betyr at vi leier inn folk, så vi trenger folka.
Mona fester lit til årsturnus. For der hvor arbeidsplassene går over til å lage turnuser som varer over et år av gangen, der øker størrelsen på de faste stillingene.
– Jeg er født optimist. Jeg har trua på at vi skal få det til … en eller annen gang, men jeg tror ikke vi er der i morgen.
Arbeidsmiljøloven
§ 14-4 a gir faste deltidsansatte, som jevnlig har arbeidet mer enn avtalt arbeidstid de siste 12 månedene, rett til en økt stillingsprosent som tilsvarer den faktiske arbeidstiden.
§ 14-9 fastslår hovedregelen om at arbeidstakere skal ansettes fast. Midlertidig ansettelse er bare tillatt ved vikariater, praksisarbeid, sesongarbeid eller prosjekter, med en maksimal varighet på tre år før krav på fast ansettelse.